utdanning – Side 3 – Andresens blogg

Skal norsk historie ut av skolen?

Det internasjonale gjennombruddet skjedde i norsk skole med gjennomføringa av læreplanverket Kunnskapsløftet 2006 der de nye læreplanene skulle bygge på «globalisering, individualisering og pluralisme». Det nasjonale skulle tones ned.

Fra 2020 skal det iverksettes nye planer som videreutvikler Kunnskapsløftet og skal gi alle skolene et verdiløft som «vil forberede elevene bedre for livet etter skolen og for fremtidens arbeidsliv», ifølge kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner.

«Det er besluttet at folkehelse og livsmestring, demokrati og medborgerskap og bærekraftig utvikling skal være tverrfaglige temaer i de nye læreplanene», skriver Utdanningsdirektoratet.

18. oktober la Udir. fram forslaget til det nye historiefaget i videregående. Det innebærer et fullstendig brudd med tradisjonen i dette skolefaget. Faget gir ikke lenger en felles nasjonal referanseramme. Alt blir individualisert. Det er ikke lenger noe skille mellom norsk og internasjonal historie. Ingen konkrete historiske hendelser og personer er nevnt i planen. Fortsett å lese Skal norsk historie ut av skolen?

Den nye læreplanen i historie radbrekker faget

Veggmaleri fra Pompei

Kronikk i Fædrelandsvennen 8/11 2018.
Kronikken ble først avvist av Klassekampen og Aftenposten.

Utdanningsdirektoratet har lagt fram et forslag til nye læreplan for historie i videregående skole med høringsfrist 14. november. Den nye planen skal iverksettes høsten 2020.

Forslaget burde vekke oppsikt blant faghistorikere, historielærere og andre som mener historiefaget er et helt sentralt element i en nasjons utdanning.

Ingen konkrete historiske hendelser eller personer er nevnt i planen. Det skilles ikke mellom verdens- og norgeshistorie i kompetansemålene. Faget mister ytterligere sin rolle som kollektiv og nasjonal referanseramme. I stedet er planen er full av høystemte formuleringer: «Elevene skal opparbeide seg innsikt i og oversikt over viktig historisk innhold, temaer og perioder gjennom arbeid med store spørsmål.» Fortsett å lese Den nye læreplanen i historie radbrekker faget

Støtte til Inga Marte Thorkildsen

Byrådsleder i Oslo Raymond Johansen har gitt beskjed om at Astrid Søgnen må gå av som utdanningsdirektør når hun fyller 67 år i november. Samtidig sier Inga Marte Torkildsen at hun forsetter som skolebyråd.

Jeg mener dette er positive nyheter. Astrid Søgnen har i hele sin karriere konsekvent gjort livet surt for lærerne. Da jeg som nyutdanna lærer i 1993, fikk jobb på Nesbru videregående skole i Asker, husker jeg møtet med skolebyråkraten Søgnen. Hun var da ass. utdanningssjef i Akershus. Hun hadde undertegna et skriv til skolene der hun hadde funnet ut at det var mulig å spare penger på lærernes såkalte «gangtid». Det var den tida det tok for en lærer å gå fram og tilbake til klasserommet. Disse minuttene «spiste av» undervisningstida – og i løpet av ett år ville det utgjøre en ekstra ukes arbeid for lærerne! Fortsett å lese Støtte til Inga Marte Thorkildsen

Fusk og fanteri i det offentlege skuleselskapet NDLA

Det er avdekka mange lovbrot i NDLA (Nasjonal digital læringsarena) som er eigd av fylkeskommunane. Dette kjem fram i eit oppslag på nettsida til NRK Hordaland 25. mai. NDLA har ulovleg kjøpt tenester av IT- konsulentselskapet Cerpus AS for millionbeløp og prøvd å skjule det i ein årsrapport.

«Vi såg at det sat menneske med doble roller i selskapet. Dei var utleigde frå Cerpus til NDLA, og tok avgjerslene om innkjøp. Ein av desse var ikkje berre tilsett, men også ein stor eigar i Cerpus», seier Rune Mathisen til NRK. Han er utpeikt til talsmann av varslarane i NDLA

Om ikkje dette er korrupsjon, kva er da korrupsjon?

Fortsett å lese Fusk og fanteri i det offentlege skuleselskapet NDLA

Trond Giske er dataindustriens mann

Leserinnlegg i Klassekampen 20/4

Hvem skal bestemme utviklingen av norsk skole? Er det dataindustriens profittjag som skal legge premissene?

Slik blir det i alle fall hvis Trond Giske blir ny kunnskapsminister til høsten. Han proklamerer i Klassekampen 11/4 at «Norge må bli et foregangsland innen digitalisering av skolen. Han vil bruke en halv milliard i året slik at alle elever får egen PC. Giske mener det kan spares penger på digitalt læremateriell fremfor papirbøker.»

Etter nesten to tiår med storstilt digitalisering av norsk skole, er resultatene ikke gode. Norsk elevers kunnskapsnivå er ikke blitt bedre. Fortsett å lese Trond Giske er dataindustriens mann

Hva gikk galt i norsk skole?

Et apropos til diskusjonen om vegen videre for norsk skole. Dette essayet ble publisert for to år siden, men er mer aktuell enn noen gang.

I 72/73 gikk jeg siste året på reallinja på Kristiansand Katedralskole; det vil si den gangen det var en katedralskole, altså i lokaler nær Katedralen. Jeg fikk en fantastisk norsklærer. Han het Tore Austad. Han hadde etter min oppfatning en feil: han var dannet høyremann mens jeg for min del var langhåret m-l`er, men til tross for denne skavanken som jeg synes heftet ved hans person, var jeg svært begeistret for han. Fortsett å lese Hva gikk galt i norsk skole?

Stor seier for lærerne

Dette ble vedtatt enstemmig av Stortinget 11. oktober 2016:

Stortinget ber regjeringen sikre at det er lærernes ansvar og faglige skjønn som skal avgjøre hvilke metoder og virkemidler som skal tas i bruk i undervisningen for å nå kompetansemål og oppfylle skolens generelle samfunnsmandat.

Dette er en seier for lærerne og deres profesjonalitet. Det ville aldri vært mulig uten lærerstreiken 2014 (som skjedde mot Utdanningsforbundets ledelses enstemmig råd). Fortsett å lese Stor seier for lærerne

Søndagsskolebarn

Et år etter lærerstreiken, skrevet på streikens siste dag.

Før var vi søndagsskolebarn. Vi satt på første rad og rakk hendene i været før vi svarte. Vi klistret engler og stjerner inn i bøkene våre.

Det var også de som satt på bakerste rad og hadde skitne negler. Frøken sa de burde vaske munnene sine med såpe. Vi kjente dem ikke, men visste at de var blant de fortapte.

Fortsett å lese Søndagsskolebarn

Annuller norskeksamen for alle!

Under norskeksamen, hovedmål og sidemål, i videregående skole i mai i år fikk noen elever mulighet til å bruke nettleksikonene Wikipedia og Store norske leksikon, andre hadde ikke denne muligheten. Praksis varierte fra fylke til fylke, i Oslo fra skole til skole. Sensorene bedømte alle likt.

Det er Utdanningsdirektoratet som må bære ansvaret for dette rotet. Direktoratet prøver å dytte ansvaret over på den enkelte skole. Fortsett å lese Annuller norskeksamen for alle!

Sensur til stryk?

Eksamenene i norsk blei avholdt i forrige uke, og sensuren faller i slutten av juni.

Våren 2009 var det en justering av læreplanenen i norsk, og jeg valgt å gå opp til eksamen i hovedmål sammen med mine elever. Oppgaven blei levert inn digitalt sammen med klassen. Her er eksamensoppgavene.

Jeg valgte å skrive denne oppgaven:

Oppgave 6. Vedlegg: Utdrag fra reiseskildringen Tre i Noreg ved to av dei, 1882. Ta utgangspunkt i tekstutdraget, og skriv en artikkel eller et essay om kulturmøter før og nå.

Jeg fikk fem. Jeg klagde på karakteren, men fikk ikke medhold. Karakteren ble stående på fem, men klagenemndas understreket at «kandidaten har gode ferdigheter i norsk». Godt å vite da jeg på det tidspunktet hadde vært med å skrive en rekke lærebøker i norsk (Signatur-serien) og brukte min egen lærebøker som kilde. Jeg hadde da vært norsklærer i videregående skole siden 1993. Fortsett å lese Sensur til stryk?