utdanning – Side 2 – Andresens blogg

Høyre og Venstre fossror

Høyre og Venstre har i helga møtt en storm når de vil fjerne nesten alle fellesfagene i videregående skole. Kunnskapsminister Guri Melby avslørte tankegangen bak den såkalte Fullføringsreformen i svaret hun ga da VG spurte : «Hva med fag som historie, religion, samfunnsfag, naturfag og geografi?». Melby: «Dette er eksempler på mindre fag som vi vurderer som nyttige hver for seg, men vi vil heller prioritere fag som er nyttige for alle å ha med seg. I det vi kaller et tilpasset, mer fremtidsrettet fag løfter vi frem demokrati-aspektet som et fag alle vil ha nytte av å få med seg. Vi bør ta mer hensyn til hva elevene selv prioriterer»

Hun beklager ikke innholdet i det hun sa, men bare at hun formulerte seg klønete. Men dette står svart på hvitt i den Stortingsmeldinga som hele Regjeringa har stilt seg bak:

«Som utgangspunkt mener regjeringen at alle elever skal ha en variant av matematikk, engelsk, norsk og et nytt fag som ivaretar andre sentrale sider ved formålet til opplæringen, som uttrykt i formålsparagrafen.» (….) «Fag som i dag er fellesfag, med relativt lavt timetall vil da ikke være fellesfag, men vil kunne bli sentrale programfag, med flere timer og mer rom for fordypning.» (pkt 5.2.1)

Dette siste dreier seg altså om fagene historie, religion, samfunnsfag, naturfag, geografi, kroppsøving og fremmedspråk som i dag er obligatoriske og skal omdannes til programfag som elevene står fritt til å velge. Eller velge bort.

Alt skal kjøres i gjennom i et vanvittig tempo. Her er det ikke snakk om eller lagt vekt på «demokrati- aspektet» fra Melbys side.

VG skriver i samme artikkel:

«Hennes [altså Melbys] mål er at den nye videregående-reformen blir vedtatt av Stortinget i vårsesjonen i år, at den kommer inn på statsbudsjettet for neste år, og dermed kan tre i kraft fra skolestart høsten 2022.»

«Kunnskapspartiet» Høyre og «skolepartiet» Venstre står avkledd tilbake. Og hva med KrF som også vil fjerne religion som obligatorisk fag?

Rasering av fellesfagene i videregående

Kunnskapsminister Guri Melby og statsminister Erna Solberg presenterer den nye reformen for videregående. Familieminister Kjell Ingolf Robstad gjemmer seg litt beklemt i bakgrunnen. foto: regjeringen,no

I løpet av en politiske prosess på tre måneder tar Regjeringa sikte på å utradere fellesfagene i videregående skole. Det dreier seg om de fem klassiske fagene historie, religion, geografi, samfunnsfag og naturfag samt kroppsøving og annet fremmedspråk. Bare norsk, matematikk og engelsk skal være obligatoriske fellesfag.

På en pressekonferanse dagen før påskeferien presenterte statsminister Erna Solberg og kunnskapsminister Guri Melby den mest omfattende reformen for videregående skole siden Reform 94. Det blir lagt fram i stortingsmeldinga «Fullføringsreformen – med åpne dører til verden og fremtiden». Målet er at ni av ti skal fullføre videregående innen 2030. Det er flere fornuftige forslag i meldinga, men det overskyggende er at Regjeringa tar et endelig farvel med fellesskapsskolen som hadde som mål å gi alle elevene grunnleggende basiskunnskaper for å kunne orientere seg i verden. Fortsett å lese Rasering av fellesfagene i videregående

Fiasko for den målstyrte skolen

Kronikk i Fædrelandsvennen 11/12 - forkorta versjon
Innlegg i Utdanning.no

Tjue års målstyring av norsk skole, har vært mislykka. Det er flere ungdommer som er funksjonelle analfabeter enn noen gang før. Kunnskapsløftet 2006 er med rette kalt «kunnskapsbløffen» Det finnes ingen vilje til å spørre om hva som er galt med norsk skole. Regjeringas svar er derimot mer målstyring.

Når det likevel foregår mye bra i norsk skole, er det på tross av målstyringa. Det er nå på tide å ta et oppgjør med den nyliberale skolen og kreve det nasjonale fellesskapets skole tilbake.

Offentliggjøringa av den internasjonale skoleundersøkelsen PISA 2018 viser at det har skjedd en tilbakegang i lesing og naturfag for norske 15-åringer de siste tre åra. Resultatene i matematikk er uendra. Hver fjerde gutt ligger nå under kritisk grense for å kunne delta i jobb og videre utdanning. Tendensen er at ungdommer bytter ut bok med skjerm. Fritaksprosenten fra undersøkelsen var på hele 7,9 %. Fortsett å lese Fiasko for den målstyrte skolen

Ta fellesskapets skole tilbake!

På tide med opprør mot den nyliberale skolen

Fra tidsskriftet Gnist nummer 2A/2019.  Foto: Colourbox

Norske skolepolitikere, uansett politisk farge, har i vårt århundre oppgitt tanken om at skolen skal være nasjonalbyggende. De har innført en globalisert og nyliberal skole, prega av konkurranse, tester og rapportering – og med et voksende skolebyråkrati som skal kontrollere utviklinga. Politikerne har latt OECD (Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling) bli viktigste premissleverandør for norsk skolepolitikk med sine PISA-undersøkelser og ideer om framtidas skole. Fortsett å lese Ta fellesskapets skole tilbake!

Civita på vikende front

I kjent stil prøver Kristin Clemet å mistenkeliggjøre motivene til sine politiske motstandere. For mitt vedkommende dreier det seg om at siden jeg er marxist, så er det jeg skriver «absurd, konspiratorisk, virkelighetsfjernt» osv.» Hun ønsker ingen åpen debatt som vil avsløre at tida er i ferd med å renne ut for nyliberalismens ideologiske dominans, globalt som nasjonalt.

Kristin Clemets livsverk er gjennombruddet for den nyliberale skolen i Norge. Hun var utdannings- og forskingsminister for Høyre fra 2001 til 2005 og forberedte læreplanverket Kunnskapsløftet 2006. Men systemskiftet var mer enn nye læreplaner; det innebar en skole prega av konkurranse, tester og rapportering – og med et voksende kontrollerende skolebyråkrati. OECD ble viktigste premissleverandør for norsk skolepolitikk med sine PISA-undersøkelser, utdanningsøkonomi og innføring av modeller fra privat forretningsdrift. Fortsett å lese Civita på vikende front

Civita har en skjult agenda

Leder i Civita, Kristin Clemet, gir et tilsvar til min kronikk «Civitas ideologiske triumf» . Hun berører ikke hovedpoenget i kronikken, nemlig at Civita ønsker å framstå som en upartisk aktør i en åpen debatt, men skjuler at de i sin kjerne er beinharde markedsliberalister. Jeg viser at Civita er knyttet opp mot Atlas network som består av nær 500 nyliberale tenketanker globalt som dyrker teoriene til økonomene Milton Friedman og Friedrich Hayek – og forfatteren Ayn Rand. Disse har vært inspirasjonskilder til statsledere som Thatcher, Reagan og Pinochet.

Nyliberalismen har gjennom tiår gått til angrep på velferdsordninger, fagforeninger og reguleringer av økonomien og endra verden til det den er i dag: Et paradis for de rike der de 26 rikeste eier like mye som den fattigste halvdelen av menneskeheten. Fortsett å lese Civita har en skjult agenda

Ostehøvelreformen som raserer velferdsstaten

Illustrasjon: T. Vestaas

Regjeringa innførte noe de kalte «avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen» i 2015 (ABE -reformen) etter «ordre» fra OECD. (Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling). I likhet med «nærpolitireformen» er navnet på denne reformen en bløff. Ja, det er ikke en gang en reform, men et årlige kutt i bevilgningene til offentlig sektor i takt med nyliberalt tankegods. Hvert år blir budsjettene til offentlige instanser redusert med 0,5% til 0,8 % etter «ostehøvelprinsippet». Resultatene er mer byråkrati og mindre effektivitet – og at velferdsstaten og rettsikkerheten er under angrep. Fortsett å lese Ostehøvelreformen som raserer velferdsstaten

Avslutning pensjonist

Tale til mine kolleger holdt 28/11 2018.  Bildet viser meg som streikevakt under partyteltet vi satte opp foran Vågsbygd videregående skole under den store lærerstreiken 2014.

Det ligger en ny mail i innboksen – sendt til alle ansatte. Overskriften er: «Avslutning pensjonist». Det kan da ikke være meg det dreier seg om? Jeg er jo fremdeles en ung rebell. Jeg har jo ikke bevega meg en tomme etter 1968!

Men det dreier seg om en realitetsorientering. Vi nordmenn har jo som kjent en forkjærlighet for livsløgner. Det er jo av barn, fulle folk og dansker man får vite sannheten. (Opplysning: Min avdelingsleder er dansk).

Å være lærer er til tider slitsomt. Men møte med unge mennesker gir også energi. Det merker jeg fremdeles. Men elevene kommer og går, mens kollegene består – i alle fall her på Vågsbygd hvor de ansatte trives så godt. Jeg vil takke alle mine kolleger for 17 flotte år. Jeg har fått mange venner her, nå har jeg til og med begynt å få dem på facebook.

Det er den beste arbeidsplassen jeg har vært på. Hvorfor er det slik? Fortsett å lese Avslutning pensjonist

Historielause læreplanar

I dag har den nynorske vekeavisa «Dag og Tid» fleire artiklar om framlegga til nye læreplanar. Redaktør Svein Gjerdåker skriv ein leiar med overskrift «Vern om historiefaget», journalist Eva Aalberg Undheim skriv om «Historielause læreplanar», og eg skriv ein kommentar med tittel: «Skal norsk historie ut av skulen?». Flott at avisa tek fatt i dette.

Gjerdåker skriv i leiaren om det nye historiefaget:

Kvar skule og kvar lærar vil no kunna leggja opp undervisinga meir etter eigne ynske. Det høyrest flott ut, men faget får ikkje lenger klare og tydelege rammer og tema som det skal undervisast i. Dermed mistar vi eit felles nasjonalt pensum og felles nasjonale læreverk, og vi svekkjer den nasjonale historieforteljinga vår i ei tid då vi treng å samlast om ein brei politisk fellesskap.

Når ein studerer utviklinga i norsk skule etter hundreårskiftet, må ein stille spørsmål om det ikkje har vore ein bevisst intensjon om å bryte opp det nasjonale fellesskapet gjennom ein nyliberal skulepolitikk.

Siste ord er ikkje sagt.

Skal norsk historie ut av skulen?

Borgund stavkykje i Lærdal. foto: Øyvind Heen, VistitNorway.com

Framlegget til historie frå Utdanningsdirektoratet bryt med tradisjonen i dette skulefaget. Faget gir ikkje lenger ei felles nasjonal referanseramme. Alt blir individualisert. Det er ikkje lenger noko skilje mellom norsk og internasjonal historie. Ingen konkrete historiske hendingar, epokar og personar er nemnt i planen. Fortsett å lese Skal norsk historie ut av skulen?