Kategori: notat

Svenske bilarbeidere har gått til kamp for retten til fagorganisering og tariffavtaler i kamp mot bilgiganten Tesla og dets eier Elon Musk, verdens nest rikeste mann.

På de svenske Tesla-verkstedene har 130 arbeiderne gått til streik for å få tariffavtale eller «kollektivavtal» som det heter på svensk. Streiken har vart over en måned nå, og det er ikke alle på verkstedene som streiker. De streikende blir utsatt for et hardt press. Elon Musk, eieren av Tesla, har sendt ordre om at ingen avtale skal undertegnes. Begrunnelsen har vært at det ikke er noen tariffavtale på noen Tesla-verksteder noe sted i verden! Fortsett å lese Musks klassekamp mot svenske verkstedarbeidere

I Dagens Næringsliv 6/10-23 kommer det fram at Sindre Finnes tok over 1000 «svært risikable veddemål» under Solbergs regjeringsperiode. DN skriver: «Over 1000 ganger handlet Finnes i derivater, ifølge listen over handlene mellom 2013 og 2021.»

I forbindelse med koronainnstramningene i september 2020 lastet Finnes opp et derivat med navn «Bear OBX X10 ND1». Han spekulerte på at børsen skulle falle, og DN har beregnet at han brukte 140 000 på dette kjøpet. Altså: Mens alle skulle delta i en dugnad for å unngå smitte, ville gemalen til statsministeren profitere på krisa!

Dette er bare et eksempel blant mange på Finnes spekulative aksje- og derivathandel på tidspunkter der regjeringa fatter vedtak som får innvirkning på aksjekursene. Solberg påstår hun var «uforskyldt inhabil», og Finnes sier han ikke dreiv med innsidehandel. Enhver får tro hva man vil om det.

Derivater er verdipapirer som i stor grad er avhengig av verdier i andre verdipapirer og er finansielle instrumenter som brukes til spekulasjon i stor skala fordi de kan settes sammen til stadig mer kompliserte og luftige konstruksjoner. Sikkerheten for disse investeringene blir deretter. Derivater bygger på veddemål om framtidig kursutvikling på valuta, råstoffer, aksjer, strøm osv. Storinvestor Warren Buffett har kalt derivater for «økonomiens masseødeleggelsesvåpen».

Verdens derivatmarked er kanskje 20 – 25 ganger større enn verdens brutto nasjonalprodukt –  et korthus som raskt kan falle sammen og lamme hele det internasjonale bank- og finanssystemet.

Det er finanssektoren som styrer verden, og det er finanskapitalen som har utviklet slike finurlige finansielle instrumenter som skatteparadis, hedgefond, derivater i alle former osv. Det burde etter at ekteparet Finnes/Solberg-saken er rulla ut i alle kanaler, være et krav om at finanssektoren må reguleres mye hardere. Et første skritt må være at partier som Rødt og SV krever at derivater bør forbys.

«Oppenheimer» er en film du aldri glemmer. Den handler om «Atombombens far», Robert Oppenheimer og hans moralske kvaler ved å ha skjenket verden et masseutryddelsesvåpen. Han oppsummerer det slik med et sitat fra hinduistiske Bhagavadgita: «Nå er jeg blitt Døden, ødelegger av verdener».

Det er en film på mange plan som ikke minst gir en nødvendig historieleksjon til et stort publikum. Men filmen handler mer om framtida enn om fortida. Det dreier seg om menneskenes eksistens på denne jorda. Den setter alle andre spørsmål i skyggen.

Jeg tenker at filmen ikke minst må bli en inspirasjon til å bygge opp en fredsbevegelse for å unngå at Ukraina-krigen utvikler seg til atomkrig. En betingelse for at en slik bevegelse skal lykkes, må være at den retter seg mot «Masters of War» på begge sider: mot den russiske okkupasjon, men også mot NATOs og USAs våpenkappløp.

Foto: Albert Einstein and Robert Oppenheimer in a posed photograph at the Institute for Advanced Study.   ca. 1950 Wikimedia Commons

Kristiansand SV går imot at folk i Søgne og Songdalen skal kunne uttrykke sin mening i en folkeavstemning om framtida til sine tidligere kommuner.  SV lokalt går også sterkt imot en lovendring som åpner for at slike folkeavstemminger skal kunne holdes. Dette har ingenting med sosialisme og demokrati å gjøre. Det er høyrepolitikk. I denne saken motarbeider Kristiansand SV  regjeringen som skal ha ros for å ville lytte til lokaldemokratiet og ville la folk lokalt uttrykke sin mening.

Ut fra en sosialistisk utgangspunkt er Kristiansand SVs politikk helt ubegripelig. Et sosialistisk samfunn er avhengig av kort vei mellom folkevalgte og velgerne, men dette fraviker Kristiansand SV. De vender ryggen til en brei folkelig bevegelse i Søgne og Songdalen og vil frarøve folk mulighet til å ytre seg om sin framtid. Fortsett å lese Kristiansand SV svikter sosialismen  – og eget program

Oversikt over anlegget på Glomstul i Skien. Illustrasjon: Strømselskapet Lede

Et enstemmig bystyre i Skien valgte å godkjenne salg av en stor tomt til Google nord for byen. Google kjøpte tomta på nær 2000 mål av skogeier Leopold Løvenskiold. Det holder nå på å rasere et stort område på Glomstul  for å tilrettelegg for et datasenter. Men Google har ikke bestemt seg for å bygge senteret, men skog er hugget ned og natur rasert.

Datasenteret skal bli en av verdens største og vil forbruke mer enn sju ganger Skiens forbruk. NRK skriver at datasenteret kan føre til  dobling av strømprisene i Sør-Norge.

Rune Mathiesen fra Rødt er også blant politikerne som stemte ja i 2020. Han angrer ikke. De 30% av byens innbyggere som er imot prosjektet, har ingen talsperson i bystyret.

Når folk som kaller seg sosialister, legger til rette for en av verdens største multinasjonale konserner, må man bare gni seg i øyene. Google har vært pioner for innføringa av overvåkingskapitalismen i verden. De betaler nesten ikke skatt globalt. Et datalager gir nesten ikke arbeidsplasser.

Les også:

Overvåkingskapitalismens tidsalder

 

Overskrift i nettstedet Wall Street on Parade: «Banker som stilte opp med 30 milliarder dollar for å «redde» First Republic kan ha prøvd å redde sin egen eksponering mot 247 billioner dollar i derivater.»

Som jeg har skrevet om tidligere på denne bloggen, gikk 11 større amerikanske banker 16. mars inn med 30 milliarder dollar i uforsikrede innskudd for å redde den kriserammede First Republic Bank som likevel fortsetter mot stupet. Denne banken har på ett år tapt 97% av sin markedsverdi. Det er kundeflukt, og aksjekursen fortsetter å stupe. Sannsynligvis vil myndighetene ta over banken som er på størrelse med DnB.

Men hvorfor gikk de 11 bankene inn i en slik redningsaksjon for å redde en konkurrent? De amerikanske bankene ikke er kjent for å drive veldedighet. Det er for å redde sitt eget skinn. De er livredde for at den pågående krisa vil trekke hele økonomien ned i et dragsug. De er livredde for at krisa vil utvikle seg i derivatmarkedet. (Om derivater – se ramme under) .

Men hvordan er tilstanden blant de 11 bankene som deltok i den mislykkede redningsaksjonen? Fortsett å lese Banker i USA med mislykket redningsaksjon av konkurrent

Bankkrisa i USA fortsetter.  Jeg skreiv i en kronikk i Fædrelandsvennen mandag 24/4 følgende om hvordan CEO for USAs største bank JCMorgan Chase, Jamie Dimon, har prøvd å stoppe bankkrisa fra å utvikle seg videre. Her skreiv jeg følgende:

«Banken prøver nå å stoppe kollapsen i det amerikanske banksystemet. Dimon gikk i spissen for å samle 11 banker for å redde den kriserammede banken First Republic Bank som fikk tilført 30 milliarder dollar i innskudd.»

Men redningsaksjonen ser ikke ut til å hjelpe. Dagen etter kronikken 25/4 meldes det fra Wall Street at First Republic Bank  falt 49,37 prosent til 8,10 dollar etter det ble kjent at selskapet vurderer å selge mellom 50 til 100 milliarder dollar i langsiktige investeringer og pantelån som en del av en større plan for å forbedre sin økonomiske situasjon. Fortsett å lese Ny amerikansk storbank kan gå overende

Grethe Fatima Syéd er litteraturviter, forfatter og førsteamanuensis ved Høgskulen på Vestlandet. I sitt bidrag til tidsskriftet Agoras nye temanummer om Dag Solstad foretar hun en kritisk nylesning av hans roman «Genanse og verdighet» (1994). I artikkelen «Undergrumset i kulturen» dissekerer hun karakteren Eva Linde, hvis eneste karaktertrekk er hennes «ubeskrivelige skjønnhet».

Hun sier til Klassekampen 3/3:

«Grunnen til at jeg skrev artikkelen, var at jeg skulle undervise om Solstads forfatterskap og tenkte herregud, er det disse romanene jeg skal servere den oppvoksende slekt?»

Men dette er et svært problematisk utsagn. Skal den oppvoksende generasjon ikke ha kjennskap til Dag Solstads forfatterskap fordi han angivelig formidler et reaksjonært kvinnesyn? Hva slags syn på litteratur uttrykker dette? Hvilke forfatterskap vil da passere nåløye? Syéd uttrykker det slik i Klassekampen: «Skal jeg bruke tid på tekster som har så mye grums i seg?» Men det er et typisk kjennetegn ved nesten all stor skjønnlitteratur at den «har mye grums i seg». Fortsett å lese «En skitten strøm som flyter utover landet»