Kategori: miljø

Sodevika: Ordfører Sagebakkens fatale regnefeil

Politikere gjør feil analyser gang på gang. Et eksempel er tidligere ordfører i Lindesnes, Even Tronstad Sagebakken (Ap), da han mente at flere tusen arbeidsplasser kunne skapes ved å sprenge et kystområdet i kommunen flatt.

Spørsmålet om utbygging av det 300 mål store kystområdet Sodevika ved innseilinga til Mandal, var det stor stridsspørsmålet før kommunevalget i Lindesnes i fjor. Det var et stort lokalt engasjement for å verne området – og saken fikk nasjonal oppmerksomhet. Den ble en symbolsak i kampen mot mer naturtap av norsk natur.

Daværende ordfører Sagebakken fra Arbeiderpartiet stod i spissen for planene om utbygging. Det endte med at Ap tapte valget med et brak, og Sagebakken mistet ordførerkjedet. Han er i dag forfremmet til statssekretær hos fiskeri- og havministeren, nestleder i Agder Ap og aspirerer til første plass på partiets stortingsvalgliste for Vest-Agder neste år. Fortsett å lese Sodevika: Ordfører Sagebakkens fatale regnefeil

Australia utvider havvernområde i Antarktis

Foto viser adeliepingviner i Antarktis. Copi: Wikimedia Commons

Mens Norge planlegger gruvedrift i sårbare havområder i Grønlands- og Norskehavet, har Australia valgt å verne 52% av sine havområder i Antarktis som huser mange pingviner, hvaler og seler.

Dagsavisen skriver følgende 8/10:

Verneområdet består av de antarktiske øyene Heard og McDonald – som har Australias to eneste vulkaner – og ligger 1700 kilometer fra det frosne kontinentet i sør.

Nå blir verneområdet fire ganger så stort, noe som innebærer at 52 prosent av Australias havområder er vernet, sier regjeringen i en uttalelse. Det er langt mer enn FN-målet om 30 prosent vern innen 2030 og gjør landet til ett av de fremste når det gjelder vern av hav.

Miljøminister Tanya Plibersek kaller tirsdagens kunngjøring en «enorm miljøseier». – Dette er en unik og enestående del av planeten. Vi gjør alt vi kan for å beskytte den, sier hun.

Norge har til sammenlikning vernet 4,5% av kyst- og havområdene, skriver Miljødirektoratet. Av Norges enorme havområder på over 2 millioner kvadratkilometer, er nesten ingen fullstendig beskyttet som marine verneområder, skriver Naturvernforbundet.

Vindkraftbransjen strammer grepet: Sirdal som et eksempel

Tonstad Vindpark er den største i Sør-Norge, og står over heiene langs Sirdalsvatnet, her sett fra Ramsli. Foto: Pelton Man, Wikimedia Commons
Denne teksten er også publisert som kronikk i Fædrelandsvennen.

Om Norge skal bli Europas grønne batteri, finnes det ingen øvre grense for antallet vindturbiner i norsk natur. Et eksempel: I kraftkommunen Sirdal i Agder vil norske og utenlandske investorer bygge hundre nye vindturbiner i to nye uberørte områder i en kommune der naturen allerede er sterkt nedbygd av vann- og vindkraftverk.

Styrt panikk

I VG 10/1 sier NHO-sjef Ole Erik Almlid at vi trenger en styrt panikk for å fortgang i kraftutbygging i Norge. I interjuvet presiserer han hva som kan forseres i Norge: «– Landvind, landvind, landvind. Få fart på arealtilgangen og saksbehandlingen, slik at investorene kan gå i gang med å planlegge, få fart på saksbehandlingen.».

Nå kan NHO få hjelp av EUs reviderte forsyningsdirektiv som ønsker å peke ut spesielle «akselerasjonsområder» der konsesjonstida skal ned til 12 måneder uten vurdering av miljøkonsekvenser. Det ville være en drøm for norske og utenlandske vindbaronene som gjør store profitter på nedbygging av norsk natur. Og siden Norge skal bli et batteri for «det grønne skiftet» i Europa, er det selvsagt ingen grenser for antallet vindturbiner for krafta skal eksporteres og markedet er umettelig.  Fortsett å lese Vindkraftbransjen strammer grepet: Sirdal som et eksempel

Lyngdal kommune har gitt bort stein for flere hundre millioner

Artikkel i Argument Agder, publisert 15/9-2023. foto: Harald Havre

Det siste tiåret har Lyngdal kommune gitt bort stein gratis til Velde Pukk og Velde Fjellboring. Markedsverdien kan være over en halv milliard kroner. Det har skjedd uten behandling i kommunestyret og uten offentlig anbud. Kommunen har i dag 1,2 milliarder i gjeld.

Fortsett å lese Lyngdal kommune har gitt bort stein for flere hundre millioner

Ordfører Sagebakkens luftspeiling

Også ca 20 dekar dyrka mark blir berørt av utsprengningen av Sodevika. foto: Argument Agder

18. mai har ordfører i Lindesnes Even Tronstad Sagebakken et innlegg i lokalavisa Lindesnes der han viser sine visjoner om hvor stor havvindbransjen kan bli nasjonalt og lokalt. Han støtter seg på to dokumenter: Det ene er Thema Consulting Group sin rapport «Visjon 50 GW i 2050» som mener havvindmøller «kan gi en årlig sysselsettingseffekt på over 60.000 årsverk og en verdiskaping på over 80 milliarder kroner årlig utover 2040-tallet». Den andre er Stortingsmelding 36 «Energi til arbeid» som opererer med de samme optimistiske tallene.

Hvis ordføreren mener disse to dokumentene gir grunn til nedsprengning av Sodvika, er det skremmende.  De to rapportene ble levert for to år gamle og er for lengst utdaterte. Siden 2021 er det brutt ut krig i Europa, det er blitt dyrere råvarepriser, svakere kronekurs og høyere renter. Realiteten er at prognosene for bransjen er helt snudd på hodet siden 2021. Fortsett å lese Ordfører Sagebakkens luftspeiling

Sodevika som symbol

Den velorganiserte motstanden mot nedsprengninga av Sodevika er et tegn på at ei ny tid er i emning.
15.juni kan det avgjøres i Lindesnes kommunestyre om et stort kystområde ved innseilinga til Mandal skal sprenges ned. Dette vil foregå i mange år framover. Noen sier 10-15 år, mens utbyggerne tror det kan gjøres på 6 år. Det er svært uklart hvilke virksomheter som skal bruke de mer enn 500 mål klargjorte arealer i Sodevika, Homsvika og Jåbekk sør. Noen håper det skal kunne brukes til eventuell produksjon, lagring og utskiping av vindmøller til havs, men dette er langt fram i tid.
 
Det er beregnet at over 15 millioner tonn med stein skal tas ut fra Sodevika og rundt 5 millioner tonn fra Jåbekk sør. Anleggsvirksomheten vil negativt påvirke store omgivelser med støy, støv og økt trafikk. Dette går ut over mange titalls familier, både fastboende, gårdsbruk og hytteeiere. Anleggsperioden vil strekke seg over mange år, og steineksporten kan gi entreprenørene store inntekter.
 
Planene om nedsprengning har møtt stor lokal motstand. Det ser like fullt ut det kan være et flertall i kommunestyret (Ap. FrP, Høyre og Kr.F.) for å flatsprenge området.  

Fortsett å lese Sodevika som symbol

Å sprenge bort et stykke sørlandsnatur

Sodevika fotografert fra sør.  Artikken ble først publisert i Argument Agder

I Sodevika noen kilometer øst for Mandal planlegger entreprenørfirmaet Bertelsen & Garpestad AS (B&G) å sprenge bort et større heiområdet og omgjøre det til industrianlegg som en del av «det grønne skiftet.» Ifølge utbygger er det planlagte uttaket av masse sju ganger høyere enn tidligere oppgitt. Planene møter stor lokal motstand.   Fortsett å lese Å sprenge bort et stykke sørlandsnatur

Å tømme språket for mening

I Sodevika noen kilometer øst for Mandal, planlegger entrepenørfirmaet Bertelsen & Garpestad AS (B&G) å sprenge bort et større heiområde (se bildet) og omgjøre det til industrianlegg, tydeligvis med de lokale politikernes  velsignelse. Den enorme steinmassen skal eksporteres til god fortjenste til kontinentet. Industrianlegget skal brukes som havneområde til fabrikasjon og utskiping av vindmøllefundamenter til havs, ifølge planene.

Prosjektleder i B&G, Knut Yngve Fidjestøl, har store vyer for anlegget som han mener vil skape hundrevis av arbeidsplasser. Til avisa Lindesnes sier han:

– Uttaket av masse til gode og viktige formål i Europa fra Mandal er også mer miljøvennlig enn andre alternativer på grunn av avstand og produksjonsmetode. Sodevika har viktigst av alt en enorm stor verdi for å skape lokale industriarbeidsplasser i det grønne skiftet, og samtidig bidra til å nå FNs klimamål og begrense global oppvarming, slår han fast.

Med andre ord: Å sprenge vekk et større kystområde og legge fjelltopper flate og gjøre det om til et steinbrudd, blir av Fidjestøl karakterisert som «miljøvennlig», en del av «det grønne skiftet», «begrense global oppvarming» og «bidra til å nå FNs klimamål».

Han sier samtidig at «Etterpå skal vi bygge de mest naturvennlige vindmøllene» og lover 400 arbeidsplasser. Men alt dette er bare luftslott og tomme løfter.

Ved å dynge på med alle disse grønne honnørordene, tømmer Steinknuseren Fidjestøl språket for mening. Han maltrakterer ordene slik han ønsker å maltraktere naturen.

Bildet viser Sotevika øst for Mandal.Området skal flates ut.  Foto: Øyvind Andresen

Også publisert som leserinnlegg i Lindesnes.

Våre små venner

Jeg har lenge innbilt meg at insektene ville overleve menneskene, men det kommer alarmerende rapporter om at våre små venner vil forsvinne om noen tiår om vi ikke endrer måten å produsere mat på. Ja, at sommerfugler er vakre og at biene er helt nødvendige for pollinering, er jo vi enige om. Og sorgen over å ikke se marihøner mer, er vel stor blant oss som har levd noen år og telte prikkene i vår barndom.

Men nå har jeg endra syn på det jeg oppfatta som de mer irriterende eksemplarer av våre medskapninger: En desperat flue i vinduskarmen, hva er mer befriende enn å slippe den ut gjennom et åpnet vinduet? Og edderkoppen (som for øvrig ikke er et insekt) går fri fra støvsugeren. Som Inger Hagerup skrev i diktet «Så rart»:

Men hvordan kan den gjemme på

så mange kilometer tråd

i slik en liten mage?

Og dens slektning, vevkjerringa, kula med de ufattelige lange beina, for en fantastisk skapning!  Og et skjeggkre gjør ikke en gang en flue fortred!

Men hva med hodelusa? Jeg husker ennå da ungene var små, og hele familien måtte gjennom kurer med sviende sjampo og lusekammer. Ungene fikk sjampo i øyene og nekta å vaske håret i månedsvis etterpå. Nei, hodelusa liker vi ikke. Ellers har vi ærefrykt for livet!

foto: Stein Johan Warland