Jeg har ikke sett forestillinga Kill Devil på Kilden teater i Kristiansand som reiser spørsmålet om Norges rolle i forhold til slavehandelen. Jeg vil derfor ikke polemisere mot forestillingen, men heller komme med noen allmenne betraktninger om dette tema:
Norge var helt politisk umyndiggjort i unionen med Danmark, særlig i perioden 1537 til 1814. Selv om noen nordmenn tjente på og deltok slavehandelen, kan ikke Norge som nasjon holdes ansvarlig for den transatlantiske slavehandelen. Betegnelser som «slavenasjonen Norge» og «Norges kolonifortid» er misvisende og historisk feil.
I 1380 begynte et kongefellesskap med Danmark som varte til 1814. Norge var den svake parten i denne unionen; kongene var danske og holdt til i København. Etter innføringa av reformasjonen i Norge utforma kong Christian 3 en håndfestning med et avsnitt som er blitt hetende Norgesparagrafen. Der avskaffa han det norske riksrådet, og slår fast at Norge skulle bare regnes som «et ledemod», det vil si en del av Danmark på linje med Fyn, Jylland, Sjælland og Skåne. Fortsett å lese Norge var ikke noen kolonimakt
Hvor langt er nordiske politikere i dag villige til å tilpasse seg kravene fra USA, EU og NATO? Finnes det i det hele tatt noen rød linje, noen krav som politikerne aldri kan akseptere? Nylesning av Hans Scherfigs «Frydenholm» antyder et svar.
I Norge er det vanskelig å få tak i Hans Scherfigs klassiske roman «Frydenholm» som handler hvordan de danske myndighetene kapitulerte da Nazi-Tyskland okkuperte landet 9. april 1940 og deretter hvordan de under krigen forfulgte de danske kommunistene på tyskernes ordre. Romanen kom på dansk i 1962 og ble oversatt til norsk i 1977.
«Frydenholm» har en forløper: romanen «Idealister» som kom på dansk i 1945. Handlingen i de to romanene utspiller seg i stor grad i den oppdiktete danske landsbyen Frydenholm sør på Sjælland. Det er slottet Frydenholm som er midtpunktet i lokalsamfunnet, og slottet har lange historiske røtter i det føydale Danmark. Handlingen i «Idealister» finner sted i årene før okkupasjon, og vi blir her presentert for de personene som vi seinere møter under krigsårene i «Frydenholm».
Frydenholm» er en satirisk roman som også inneholder en rekke autentiske dokumenter. Den viser hvordan danske politikere, politi, dommere, entreprenører, embetsmenn, fagforeningsledere og prester fullstendig sviktet landet sitt i 1940. Det har klare paralleller til det franske Vichy- regjeringen 1940 – 44 som samarbeidet tett med Hitler-Tyskland. Forskjellen fra Danmark var at Vichy-Frankrike, den sørlige delen av Frankrike, aldri ble direkte okkupert av tyskerne.
Underkastelse 1940
Da tyskerne okkuperte Danmark 9. april 1940, valgte de danske myndighetene å underkaste seg helt okkupantene. Mens den norske regjeringa og kongen flyktet til England, fortsatte kongen og regjeringen i Danmark sitt arbeid. De danske myndighetene forbød all militær motstand. Danmark ble i realiteten et tysk protektorat. Tyskerne lovte å beskytte Danmark mot et engelsk-fransk angrep. Til gjengjeld fikk de danske myndighetene administrere landet og sørge for ro og orden.
Sosialdemokraten Thorvald Stauning var statsminister i Danmark sammenhengende fra 1929 til sin død i mai 1942. Regjeringen ble utvidet til en samlingsregjering i november 1940 etter «besættelsen». Utenriksministeren Erik Scavenius sa ved innsettelsen av den nye regjeringen dette:
«Ved de store tyske sejre, der har slået verden med forbauselse og beundring, er en ny tid oprundet i Europa, der vil medføre en nyordning i politisk og økonomisk henseende under Tysklands førerskab. Det vil være Danmarks opgave herunder at finde sin plads i et nødvendigt og aktivt samarbejde med Stortyskland.» (Frydenholm side 126).
Regjeringen stilte seg i sin helhet bak disse ordene.
Minst 100 000 danske arbeidere arbeidet i de tyske kullgruvene og våpenfabrikker. Disse ble dels rekruttert blant de arbeidsledige, og de mista trygd om de nektet. Det var offentlig verving til «Frikorps Danmark» som kjempet «mot bolsjevismen» på Nazi-Tysklands side på Østfronten. Tyske flyktninger som hadde rømt fra Hitler før okkupasjonen, ble sendt tilbake til Nazi-Tyskland av dansk politi. Danmark undertegnet i 1941 Antikominternpakten med Tyskland. Alle de lovlige partiene bestemte at altså at Danmark skulle være i allianse med Hitler, Mussolini og Franco.
Det fantes altså ingen røde linjer for myndighetene i Danmark under krigen. Til slutt ble Scavenius statsminster og hans maktbasis var de tyske bajonettene. Men da fikk danskene nok, og motstandskampen tvang den danske regeringen til å gå av i 1943.
Forfølgelsen av de danske kommunistene
Illustrasjon: AI
Den 22. juni 1941 rullet Hitlers pansertropper sammen med 4,2 millioner soldater, inn over den russiske grensen. På samme tid ble statsminister Thorvald Stauning vekket telefonisk av utenriksministeriets direktør, som ringte fra tyskernes hovedkvarter. Tyskerne ønskede 196 danske kommunister arrestert, inklusiv tre folketingsmenn. Stauning gav ordre til at tyskernes ønske skulle etterkommes, selv om det var i strid med grunnloven. Flere kjente kommunister ble arrestert i og plassert i Vestre Fængsel i København. Blant disse var kjente forfattere som Hans Kirk, Martin Andersen Nexø – og Hans Scherfig.
Den 20. august 1941 vedtok Folketinget enstemmig en lov som forbød kommunistisk virksomhet. I de følgende dagene gjennomførte dansk politi en storstilt klappjakt på danske kommunister, som langt oversteg de tyske krav. De danske myndighetene hadde før krigen kartoteker over alle de mistenkte var kommunister. Nå kom arkivene til nytte.
325 ble arrestert og etter hvert internert i en leir i Nord Sjælland, Horserød-leiren, nær Helsingør. De danske myndighetene hevdet de ville beskytte de danske kommunistene mot å bli overlatt til tyskerne. Men til slutt overtok tyskerne leiren. I den forbindelse klarte mange å rømme, blant annet Hans Kirk. Nexø og Scherfig ble aldri internert i Horserød. Scherfig hadde en øyesykdom som nesten gjorde han blind på det tidspunktet.
Motstandskampen økte i Danmark, august 1943 gikk den danske regjeringen av. En grundig oversikt oversikt over «bæsettelsen» finner du på her.
De velvillige 1940, de velvillige 2024
I Frankrike ble lederen for Vichy-regimet Phillipe Pétain og Pierre Laval dømt til døden for høyforræderi. Pétain ble benådet på grunn av høy alder og sin innsats under første verdenskrigen, mens Laval ble henrettet. Men i Danmark slapp politikerne og de store entreprenørene unna uten straff. Eric Scavenius slapp riksrett, og portrettet hans henger på Christiansborg sammen med de andre danske statsministrene.
Det er ingenting som tyder på at de nordiske politikerne i dag er mindre ettergivende enn under krigen. De har (med få unntak) godkjent at USA får opprette 47 militærbaser i de nordiske landene der amerikanerne har full jurisdiksjon. (12 av dem er i Norge). Norske politikere har aldri nedlagt veto mot noe EU-direktiv på 30 år til tross for at de har denne muligheten i EØS- avtalen. Som første nasjon i verden har norske politikere vedtatt å åpne store havområder for gruvedrift til havs til tross for store nasjonale og internasjonale miljøprotester. Dette skjer fordi USA presser Norge til å gjøre det – slike jeg har påpekt i tidligere artikler.
Flertallet av norske politikere tilpasser seg NATOs, USAs og EUs ønsker selv om dette bryter med Grunnloven (som i basepolitikken). Og dette skjer uten den utpressing som danske politikere tross alt ble utsatt for av Nazi-Tyskland.
Hvor går så den rød linja? Den dagen amerikanske soldater okkuperer i Norge for å «beskytte oss mot russerne»? Den dagen det for alvor går mot en atomkrig der NATO er førstebruker av atomvåpen, noe som er nedfelt i NATOs strategiske konsept?
Med noen unntak er det sannsynlig at norske politikere vil bøye unna. Hvor går så den røde linja? Jeg tror ikke at det finnes en slik linje.
Les Scherfig og bli klok
Hans Scherfig var allerede før krigen en kjent forfatter og maler. Han brukte 15 år på å skrive «Frydenholm», og boka fikk en lunken mottagelse i den borgerlige pressa. Han snudde jo opp ned på den etablerte krigshistorien som unnskylder de danske myndighetenes landssvik. I Danmark kommer Scherfigs bøker i stadige nye opplag. Bøkene hans er oversatt til en rekke språk og er solgt i millioner verden over.
Tidligere kulturredaktør i Flensborg Avis Hans Christian Davidsen skriver om Frydenholm i 2013:
»Frydenholm« fik en stor betydning for danskernes opfattelse af besættelsens forløb, samarbedspolitikkens dilemmaer og kommunisternes rolle. Bogen var den første sammenhængende beskrivelse om kommunisternes hovedrolle i modstandskampen. Den er en politisk og moralsk anklage mod samarbejdspolitikken, og den var et opgør med de hidtidige (primært) faglitteratur, der stort set negligerede kommunisters kamp og internering under besættelsen. Romanen fik også en meget blandet modtagelse og afstedkom en voldsom offentlig debat. «Frydenholm« er en vigtig roman, der ikke må glemmes.»
Massegrav på Jeju. Fra dokumentarfilmen «The Ghosts of Jeju» (2013) Regi: Regis Tremblay
USA støttet massemord på hundre tusener av uskyldige sørkoreanere i årene 1948 til 1950. Dette er retusjert bort i historiebøkene.
Den sørkoreanske kvinnelige forfatteren Han Kang trekker disse ugjerningene fram fra glemselen i sin siste roman «Dette er ikke farvel», utgitt på norsk i 2022. Romanen sirkler inn et av de store traumene i koreansk historie: massakrene på øya Jeju i 1948 som seinere spredde seg til fastlandet. Fortsett å lese Det glemte folkemordet
Det gikk en vekkelsesbølge over store deler av Norge på slutten av 1700-tallet og begynnelsen av 1800-tallet. Vanse sogn på Lister ble et sentrum for denne bevegelsen, drevet fram av fargerike predikanter som brukte sterke virkemidler for å formidle Guds nåde.
En av disse var vekkelsespredikanten Osmund Klokhammer som satte strenge krav om at alle måtte kysse taleren på munnen før og etter møtet. Dette ble kalt «fredskysset» eller «kjærlighetskysset», og Klokhammer vitset med at denne skikken under møtene var en særlig «fornøiesle for Fruentimmerne». Det finnes ingen kilder om hva «Fruentimmrene» mente om dette. Fortsett å lese Da Gud kom til Vanse
I aprilnummet av Le Monde Diplomatique skriver historiker Éric Aunoble fra Universitetet i Genève en svært opplysende artikkel under overskriften: «Putins nyimperialistiske historieskriving». Han viser at Putins versjon av historien bryter helt med den linja som Lenin og bolsjevikene stod for i årene etter etableringa av Sovjet-unionen.
Lenin var tilhenger av nasjonenes selvråderett. En følge av Oktoberrevolusjonen i 1917 var f.eks. opprettelsen av Finland som selvstendig stat. Finland var før revolusjonen et storfyrstedømme under Tsar-Russland.
15. mars har jeg et innlegg i Klassekampen på debattsida der jeg tar et oppgjør med de «på venstresida» som ikke klarer å ta stilling i krigen i Ukraina. Artikkelen finner du på bloggen min under en annen overskrift.
22.mars har så tidligere styremedlem i Vietnam – bevegelsen, Ragnar Nordgreen, et innlegg som ikke berører mitt hovedtema i det hele tatt, men vil ta nok et oppgjør med m-l bevegelsen. Overskriften er svært spissa: Historieforfalskning på speed.
Jeg kunne ha ignorert dette, men synes jeg måtte svare. Som gammel historielærer i videregående i 26 år, er det ingen god attest, selv om innlegget er grovt usaklig.
31. mars står mitt svar på trykk i Klassekampen:
Ap og Vietnam
Ragnar Nordgreen, tidligere styremedlem i Vietnambevegelsen og arbeiderpartipolitiker, gir sin versjon 22. mars av hvordan han oppfatter splittelsen i antikrigsarbeidet i forbindelse med Vietnam-krigen. Han angriper meg for å «servere historieforfalsking på speed» (!). Samtidig drar han den gamle leksa om «maoistisk infiltrasjon» og «kadaverdisiplin».
Jeg velger å sitere fra Wikipedias framstilling:
«Solidaritetskomiteen for Vietnam, i dagligtale ofte omtalt i kortformen Solkom, var en norsk organisasjon som arbeidet for å støtte FNL i Vietnamkrigen. Organisasjonen ble opprettet i desember 1965, men opplevde fra 1967 av en radikalisering der slagord om Fred nå! ble erstattet med slagord om Seier for FNL! Dette førte i 1968 til en avskalling som startet Vietnam-bevegelsen i Norge. Solidaritetskomiteen forble likevel den sterkeste delen av bevegelsen mot den amerikanske krigføringen i Vietnam».
Hans hat mot ml-bevegelsen er neppe et godt utgangspunkt for å tolke fortida på en nøktern måte.
Solidaritetskomiteen var utgangspunktet for å starte opp nesten 120 aktive FNL-grupper over hele landet. Det verdifulle solidaritetsarbeidet, prega av ungdommelig glød, skjedde på tvers av Arbeiderpartiets ønsker. Vietnam-krigen førte til at Arbeiderpartiet mista en hel generasjon ungdom. Det er derfor mye bitterhet å spore etter dette tapet.
Rasjoneringskupong under dyrtida for hundre år siden. Må slike innførs på ny? Opphavar: Statsarkivet i Kristiansand
Prisene går opp – og fattigfolk sakker akterut. Mange har grunn til bekymring. Men det gjelder ikke de rike, uansett om det er pest, krig eller fred.
Regjeringspartiene og Høyre vedtok 17. mars å gi minstepensjonistene gradvis dårligere kjøpekraft. De siste tiårene har minstepensjonistene hatt noe høyere inntektsvekst enn andre pensjonister, men den utjevnende ordningen har nå falt bort.
Allerede nå får minstepensjonistene mindre enn EUs fattigdomsgrense. På spørsmål fra SV la tidligere arbeidsminister Hadia Tajik fram et anslag som viste at minstepensjonistene vil bli fattigere for hvert år fram til 2060.
Jeg har fått 10 000 kroner fra Løvlien Venners fond i stipend til min blogg. Det er andre gangen at jeg får støtte fra dette fondet.
I søknaden skreiv jeg blant annet dette:
Jeg har på egen hånd drevet og bekosta en blogg siden 2015: Andresensblogg.no. Her har jeg lagt ut over 400 tekster innafor temaer om økonomi, kultur, helse, utdanning og historie. Det dreier seg om om et vidt spekter av forskjellige sjangere som artikler, korttekster, essay, dikt og taler.
Jeg vil si at dette er et folkeopplysningsprosjekt med et radikalt og revolusjonært innhold. Jeg legger stor vekt på at leseren skal kunne etterprøve kildene. Jeg har opparbeidet et stor leserkrets, og tekstene mine blir spredd over i trykte utgaver, andre nettsteder og delt over Facebook.
Jeg vil bruke evt. midler til å finansiere innkjøp av bøker, abonnementer på aviser/tidsskrifter og reiser som er nødvendig for å oppdatere meg slik at jeg blir i stand til å utvikle skribentvirksomheten min. Jeg har også utgifter til nettstedet, bruker WordPress.
Representanten Haagen Poppe fra Arendal Høyre er glad for at «kraftnasjonalistene» og «treklemmerne» ikke har klart å hindre at Agder i dag er Europas grønne batteri gjennom eksport av kraft gjennom «feite og flotte kabler».
Under Høyres landsmøte i mai 2021 tok den unge delegaten Haagen Poppe fra Arendal ordet og holdt en fyndig tale om kraftpolitikk som uten tvil falt i god jord blant landsmøtedeltagerne. Poppe ble seinere valgt som vara til Stortinget fra Aust – Agder. Han sitter dessuten i bystyret i sin hjemby, har fast spalte i Fædrelandsvennen og har sannsynligvis store karrieremuligheter foran seg i Høyre. Det er derfor interessant å studere ordbruken hans, sett i lys av dagens strømpriskrise. Talen hans er publisert på Agder Høyres hjemmesider.Fortsett å lese Høyres feite og flotte kabler
Forfølgelsen av kommunister og deres familier i krig og fred har vært et av de store politiske overgrepene i moderne norsk historie. Det har ramma en rekke mennesker som ikke har gjort noe annet galt enn å utøve sine politiske rettigheter. Det har skjedd gjennom trakassering, svartelisting, overvåking og angiveri og under den tysk okkupasjon også med tortur og dødsstraff.
Alexander Wisting har nylig utgitt en nødvendig bok om dette temaet. Bokas tittel er «Forfulgt av staten. Den nådeløse jakten på norske kommunister». Boka handler om forfølgelsen av medlemmer og sympatisører av Norges Kommunistiske Parti i perioden fra 1933 til 1990 – tallet.
Boka begynner med politiets brutale og målrettede angrep på kommunister som hadde møtt opp på de første antinazistiske demonstrasjonene i Norge i 1933. Overvåkninga av norske kommunister blir mer grundig og systematisk under regjeringa til Johan Nygaardsvold fra 1935. Fortsett å lese Jakten på kommunister
