historie – Andresens blogg

Den svarte loven av 1950

Den grunnlovsstridige Sivilbeskyttelsesloven skulle gå glatt igjennom i Stortinget 24/4 – og med støtte av de største partiene pluss Sp og Kr.F Slik gikk det ikke. Jusprofessor Benedikte Moltumyr Høgbergs oppgjør i flere artikler på Facebook i påska klarte til slutt å snu stemninga. Men hennes og andres kritikk av loven har vært kjent i lang tid, bortsett fra i politikerklassen og i hovedstrømsmediene.

Jeg viser til NRK Debatten 24/4 der representantene for Høyre, Arbeiderpartiet og Senterpartiet ble fullstendig avkledd i møte med jusprofessor Høgberg. Jeg skal ikke gå nærmere inn på dette her, men Sivilbesyttelsesloven har en forhistorie som det er verd å ta fram igjen. Det dreier seg om de såkalte Berdskapsloven fra 1950 der også Arbeiderparti igjen var i spissen på å innføre de mest ytterliggående tiltakene. Denne loven er kalt Den svarte loven.

I forbindelse med den omfattende overvåkinga og forfølgelsen av kommunister på 1950-tallet, la Arbeiderparti-regjeringa i 1950 fram et lovforslag til den såkalte «Krigsloven» – eller Beredskapsloven. Regjeringa ville lovfeste et farvel til vanlige rettsikkerhet. «Mistenkelige» personer skulle arresteres og interneres «når krig truet» eller «når rikets sikkerhet er i fare som følge av pågående eller truende fiendtligheter av fremmede stater eller av andre grunner». Pressesensur skulle innføres. Fortsett å lese Den svarte loven av 1950

Norge var ikke noen kolonimakt

 Foto: Pressefoto/Kilden/Lars Gunnar Liestøl

Jeg har ikke sett forestillinga Kill Devil på Kilden teater i Kristiansand som reiser spørsmålet om Norges rolle i forhold til slavehandelen. Jeg vil derfor ikke polemisere mot forestillingen, men heller komme med noen allmenne betraktninger om dette tema:

Norge var helt politisk umyndiggjort i unionen med Danmark, særlig i perioden 1537 til 1814. Selv om noen nordmenn tjente på og deltok slavehandelen, kan ikke Norge som nasjon holdes ansvarlig for den transatlantiske slavehandelen. Betegnelser som «slavenasjonen Norge» og «Norges kolonifortid» er misvisende og historisk feil.

I 1380 begynte et kongefellesskap med Danmark som varte til 1814. Norge var den svake parten i denne unionen; kongene var danske og holdt til i København. Etter innføringa av reformasjonen i Norge utforma kong Christian 3 en håndfestning med et avsnitt som er blitt hetende Norgesparagrafen. Der avskaffa han det norske riksrådet, og slår fast at Norge skulle bare regnes som «et ledemod», det vil si en del av Danmark på linje med Fyn, Jylland, Sjælland og Skåne. Fortsett å lese Norge var ikke noen kolonimakt

Den røde linja

Hvor langt er nordiske politikere i dag villige til å tilpasse seg kravene fra USA, EU og NATO? Finnes det i det hele tatt noen rød linje, noen krav som politikerne aldri kan akseptere? Nylesning av Hans Scherfigs «Frydenholm» antyder et svar.

I Norge er det vanskelig å få tak i Hans Scherfigs klassiske roman «Frydenholm» som handler hvordan de danske myndighetene kapitulerte da Nazi-Tyskland okkuperte landet 9. april 1940 og deretter hvordan de under krigen forfulgte de danske kommunistene på tyskernes ordre. Romanen kom på dansk i 1962 og ble oversatt til norsk i 1977.

«Frydenholm» har en forløper: romanen «Idealister» som kom på dansk i 1945. Handlingen i de to romanene utspiller seg i stor grad i den oppdiktete danske landsbyen Frydenholm sør på Sjælland. Det er slottet Frydenholm som er midtpunktet i lokalsamfunnet, og slottet har lange historiske røtter i det føydale Danmark. Handlingen i «Idealister» finner sted i årene før okkupasjon, og vi blir her presentert for de personene som vi seinere møter under krigsårene i «Frydenholm». Fortsett å lese Den røde linja

Det glemte folkemordet

Massegrav på Jeju. Fra dokumentarfilmen «The Ghosts of Jeju» (2013) Regi: Regis Tremblay

USA støttet massemord på hundre tusener av uskyldige sørkoreanere i årene 1948 til 1950. Dette er retusjert bort i historiebøkene.

Den sørkoreanske kvinnelige forfatteren Han Kang trekker disse ugjerningene fram fra glemselen i sin siste roman «Dette er ikke farvel», utgitt på norsk i 2022. Romanen sirkler inn et av de store traumene i koreansk historie: massakrene på øya Jeju i 1948 som seinere spredde seg til fastlandet. Fortsett å lese Det glemte folkemordet

Da Gud kom til Vanse

Adolph Tiedemand: Fanatikerne (maleri 1865)

Det gikk en vekkelsesbølge over store deler av Norge på slutten av 1700-tallet og begynnelsen av 1800-tallet. Vanse sogn på Lister ble et sentrum for denne bevegelsen, drevet fram av fargerike predikanter som brukte sterke virkemidler for å formidle Guds nåde.

En av disse var vekkelsespredikanten Osmund Klokhammer som satte strenge krav om at alle måtte kysse taleren på munnen før og etter møtet. Dette ble kalt «fredskysset» eller «kjærlighetskysset», og Klokhammer vitset med at denne skikken under møtene var en særlig «fornøiesle for Fruentimmerne». Det finnes ingen kilder om hva «Fruentimmrene» mente om dette. Fortsett å lese Da Gud kom til Vanse

Putin mot Lenin

I aprilnummet av Le Monde Diplomatique skriver historiker Éric Aunoble fra Universitetet i Genève en svært opplysende artikkel under overskriften: «Putins nyimperialistiske historieskriving». Han viser at Putins versjon av historien bryter helt med den linja som Lenin og bolsjevikene stod for i årene etter etableringa av Sovjet-unionen.

Lenin var tilhenger av nasjonenes selvråderett. En følge av Oktoberrevolusjonen i 1917 var f.eks. opprettelsen av Finland som selvstendig stat. Finland var før revolusjonen et storfyrstedømme under Tsar-Russland.

Fortsett å lese Putin mot Lenin

Arbeiderpartiet og Vietnamkrigen

15. mars har jeg et innlegg i Klassekampen på debattsida der jeg tar et oppgjør med de «på venstresida» som ikke klarer å ta stilling i krigen i Ukraina. Artikkelen finner du på bloggen min under en annen overskrift.

22.mars har så tidligere styremedlem i Vietnam – bevegelsen, Ragnar Nordgreen, et innlegg som ikke berører mitt hovedtema i det hele tatt, men vil ta nok et oppgjør med m-l bevegelsen. Overskriften er svært spissa: Historieforfalskning på speed.

Jeg kunne ha ignorert dette, men synes jeg måtte svare. Som gammel historielærer i videregående i 26 år, er det ingen god attest, selv om innlegget er grovt usaklig.

31. mars står mitt svar på trykk i Klassekampen:

Jeg velger å sitere fra Wikipedias framstilling:

«Solidaritetskomiteen for Vietnam, i dagligtale ofte omtalt i kortformen Solkom, var en norsk organisasjon som arbeidet for å støtte FNL i Vietnamkrigen. Organisasjonen ble opprettet i desember 1965, men opplevde fra 1967 av en radikalisering der slagord om Fred nå! ble erstattet med slagord om Seier for FNL! Dette førte i 1968 til en avskalling som startet Vietnam-bevegelsen i Norge. Solidaritetskomiteen forble likevel den sterkeste delen av bevegelsen mot den amerikanske krigføringen i Vietnam».

Hans hat mot ml-bevegelsen er neppe et godt utgangspunkt for å tolke fortida på en nøktern måte.

Solidaritetskomiteen var utgangspunktet for å starte opp nesten 120 aktive FNL-grupper over hele landet. Det verdifulle solidaritetsarbeidet, prega av ungdommelig glød, skjedde på tvers av Arbeiderpartiets ønsker. Vietnam-krigen førte til at Arbeiderpartiet mista en hel generasjon ungdom. Det er derfor mye bitterhet å spore etter dette tapet.

Dyrtid under krig og fred

Rasjoneringskupong under dyrtida for hundre år siden. Må slike innførs på ny? Opphavar: Statsarkivet i Kristiansand

Prisene går opp – og fattigfolk sakker akterut. Mange har grunn til bekymring. Men det gjelder ikke de rike, uansett om det er pest, krig eller fred.

Regjeringspartiene og Høyre vedtok 17. mars å gi minstepensjonistene gradvis dårligere kjøpekraft. De siste tiårene har minstepensjonistene hatt noe høyere inntektsvekst enn andre pensjonister, men den utjevnende ordningen har nå falt bort.

Allerede nå får minstepensjonistene mindre enn EUs fattigdomsgrense. På spørsmål fra SV la tidligere arbeidsminister Hadia Tajik fram et anslag som viste at minstepensjonistene vil bli fattigere for hvert år fram til 2060.

Fortsett å lese Dyrtid under krig og fred

10 000 kroner fra Løvlien Venners Fond til Andresens blogg

foto: Emil Løvlien  ©Stortingsarkivet/Scanpix.

Jeg har fått 10 000 kroner fra Løvlien Venners fond i stipend til min blogg. Det er andre gangen at jeg får støtte fra dette fondet.

I søknaden skreiv jeg blant annet dette:

Jeg har på egen hånd drevet og bekosta en blogg siden 2015: Andresensblogg.no. Her har jeg lagt ut over 400 tekster innafor temaer om økonomi, kultur, helse, utdanning og historie. Det dreier seg om om et vidt spekter av forskjellige sjangere som artikler, korttekster, essay, dikt og taler.

Jeg vil si at dette er et folkeopplysningsprosjekt med et radikalt og revolusjonært innhold. Jeg legger stor vekt på at leseren skal kunne etterprøve kildene. Jeg har opparbeidet et stor leserkrets, og tekstene mine blir spredd over i trykte utgaver, andre nettsteder og delt over Facebook.

Jeg vil bruke evt. midler til å finansiere innkjøp av bøker, abonnementer på aviser/tidsskrifter og reiser som er nødvendig for å oppdatere meg slik at jeg blir i stand til å utvikle skribentvirksomheten min. Jeg har også utgifter til nettstedet, bruker WordPress.

Fortsett å lese 10 000 kroner fra Løvlien Venners Fond til Andresens blogg

Høyres feite og flotte kabler

Illustrasjon: T. Vestaas   Tidligere publisert i Argument Agder.

Representanten Haagen Poppe fra Arendal Høyre er glad for at «kraftnasjonalistene» og «treklemmerne» ikke har klart å hindre at Agder i dag er Europas grønne batteri gjennom eksport av kraft gjennom «feite og flotte kabler».

Under Høyres landsmøte i mai 2021 tok den unge delegaten Haagen Poppe fra Arendal ordet og holdt en fyndig tale om kraftpolitikk som uten tvil falt i god jord blant landsmøtedeltagerne. Poppe ble seinere valgt som vara til Stortinget fra Aust – Agder. Han sitter dessuten i bystyret i sin hjemby, har fast spalte i Fædrelandsvennen og har sannsynligvis store karrieremuligheter foran seg i Høyre. Det er derfor interessant å studere ordbruken hans, sett i lys av dagens strømpriskrise. Talen hans er publisert på Agder Høyres hjemmesider. Fortsett å lese Høyres feite og flotte kabler

Kategori: historie