Kategori: energi

Haagen Poppe er valgt til førstekandidat for Aust-Agder Høyre til stortingsvalget 2025. Det kan derfor være interessant å se hva han har tidligere har sagt om kraftpolitikk sett i lys av dagens strømpriskrise.

Under Høyres landsmøte i mai 2021 tok den unge delegaten Haagen Poppe fra Arendal ordet og holdt en fyndig tale om kraftpolitikk som uten tvil falt i god jord blant landsmøtedeltagerne. Talen hans er publisert på Agder Høyres hjemmesider.

Fortsett å lese Høyres angrep på «kraftnasjonalister» og «treklemmere»

I kommunestyremøte 31. oktober satte Sirdal kommune ned foten for videre planer om utbygging av vindturbiner. Det skjedde med 12 mot 7 stemmer. Det betyr at det ikke blir noen utredning av to planlagte anlegg med til sammen 100 vindmøller i Sirdal.

Det var en stor demonstrasjon foran rådhuset på Tonstad før vedtak. Resultatet kom etter mange års kamp fra vindkraft-motstanderne.

Dermed føyer Sirdal seg inn i rekkene av Agder-kommuner som har sagt nei til vindmøller. Så langt jeg har oversikt dreier det seg om Evje og Hornes, Hægebostad, Lillesand, Åseral, Åmli, Birkenes, Grimstad, Froland og Farsund. Fortsett å lese Sirdal sier nei til flere vindmøller

Illustrasjon: T. Vestaas  Også publisert i Fædrelandsvennen

Vindkraftindustrien har hatt en våt drøm: Å kle naturen fra Agder til Finnmark med vindturbiner. Planen er å gjøre Norge til Europas grønne batteri. Det var bare en faktor som foreløpig har satt en stopper for drømmen: Folkelig motstand. Men vindbaronene har ikke gitt seg. Nå kan de få hjelp fra EU til å tvinge gjennom sine planer og overkjøre alle protester og hensyn til naturen.

Dette er essensen i EUs reviderte fornybardirektiv som er ute til høring med frist til 19. april. Direktivet er ikke engang oversatt til norsk og kan bli en del av norsk lovverk om Norge ikke legger ned veto. Det kan føre til at konsesjonsbehandlinga for vindkraftverk kan kuttes ned til 12 måneder mot tidligere seks til sju år. Og i konsesjonsbehandlingen i utvalgte områder skal ikke ta miljøhensyn! Fortsett å lese Vindmøllebygging i ekspressfart?

Illustrasjon: Jp Valery, Unsplash/T Vestaas

Staten må ut med svimlende 100 milliarder kroner i CO2-kompensasjon fram mot år 2030, skriver E24 19/8 2022. Denne kompensasjonen går til kraftkrevende industri som bruker rein fossekraft, men som må betale en CO2-avgift fordi Norge er en del av EUs kvotesystem. Nå vil Regjeringen stramme noe inn, men møter en storm av klager fra industriens ledere og tillitsvalgte.  

Milliarder renner ut av statskassa til støtte for såkalt «grønn omstilling». Pengene havner i kassa til multinasjonale industriselskaper med store overskudd, høye bonuser og med solide utbytter til aksjeeierne. Dette sløseriet med offentlig midler skjer samtidig som fattigdommen sprer seg og offentlige tilbud skjæres til beinet.  Fortsett å lese CO2- kompensasjonen: Meningsløst pengesluk

Datasentret på Støleheia mellom Kristiansand og Vennesla bak høye gjerder og med kameraovervåking. foto: ØA

Denne teksten er først publisert som kronikk i Fædrelandsvennen 7/10 -  23

I Fvn 6/9-23 skriver  ordfører i Vennesla, Nils Olav Larsen, en kronikk sammen med kommunedirektør Svein Skisland under overskriften «Milliarder investert i ei stor framtid». Det er en ensidig hyllest til datasentre generelt og særlig sentret på Støleheia. Alle motforestillinger blir feid til side: «Datasentre er noe vi kan være sikre på at vi trenger her i verden framover. De som ikke tror det, må slå av mobiltelefonen».  Fortsett å lese Bulks pakt med Amazon

Illustrasjon: T. Vestaas

«Havvindmøllene er vårt tids pyramider», ifølge statsminister Jonas Gahr Støre. (TU 24.05.23). Er denne sammenlikningen særlig god?

La oss se nærmere på dette: Nylig åpnet han og kronprins Haakon offisielt verdens største flytende havvindpark Hywind Tampen. Gjennom lange kabler på havbunnen sender de 11 havvindturbinene strøm direkte til Gullfaks- og Snorreplattformene i Nordsjøen.

Utbyggingen vil koste vel 7,4 milliarder kroner, rundt 2,4 milliarder kroner mer enn først antatt. Staten gjennom Enova har gitt subsidier på 2,3 milliarder kroner. Det er den dyreste strømmen som noen gang er produsert i Norge. Fortsett å lese Vår tids pyramider

Datasenteret på Støleheia mellom kommunene Kristiansand og Vennesla eies av Bulk Infrastructure Group og står foran ytterligere utvidelser. Området vil dekke 3000 mål.

Det har vært en debatt i Fædrelandsvennen mellom Kristen Fløgstad og Jon Gravråk, konsernsjef i Bulk Infrastructure Group, som reiser flere avgjørende spørsmål omkring den videre utbyggingen av Bulks anlegg på Støleheia, men også om mer generelt: om datasentrenes framtid i Norge.

Gravråk vil ikke røpe kundeliste og hvor mye strøm de planlegger å bruke. Jeg har dessuten undersøkt eierstrukturen i Bulk, og det kommer fram at to av de største eierne operer fra diverse skatteparadis.

Jeg har skrevet denne kronikken i Fædrelandsvennen om dette temaet: Fortsett å lese Datasenter Bulks hemmeligheter