Vår tids pyramider

Illustrasjon: T. Vestaas

«Havvindmøllene er vårt tids pyramider», ifølge statsminister Jonas Gahr Støre. (TU 24.05.23). Er denne sammenlikningen særlig god?

La oss se nærmere på dette: Nylig åpnet han og kronprins Haakon offisielt verdens største flytende havvindpark Hywind Tampen. Gjennom lange kabler på havbunnen sender de 11 havvindturbinene strøm direkte til Gullfaks- og Snorreplattformene i Nordsjøen.

Utbyggingen vil koste vel 7,4 milliarder kroner, rundt 2,4 milliarder kroner mer enn først antatt. Staten gjennom Enova har gitt subsidier på 2,3 milliarder kroner. Det er den dyreste strømmen som noen gang er produsert i Norge. Fortsett å lese Vår tids pyramider

Støre lover bort store deler av norsk kraft til EU

I mai 2022 bestemte Regjeringen seg for å satse på en omfattende utbygging av havvind i norsk farvann. Det skal utdeles områder for 30 GW havvind innen 2040. Det tilsvarer 1500 vindmøller, og vil produsere like mye kraft som det ellers produseres i Norge.

Det oppsiktsvekkende er at noen dager etter at dette ble kunngjort, sendte statsminister Jonas Gahr Støre et brev til leder for EU-kommisjonen Ursula von der Leien der han lover at en betydelig del («significant portion») av denne havvindproduksjonen skal eksporteres til EU.

Jeg tviler på om dette er behandlet i Regjeringen – i alle fall ikke i Stortinget.

Brevet er datert 20. mai 2022 og er påført med håndskrift av Støre: «Dear Ursula» og «with warm regards!». Jeg veit ikke hvor vanlig det er å påføre personlige hilsener med håndskrift på denne måten, men brevet er knapt  omtalt i de større mediene i Norge.

Se  også https://www.dagbladet.no/nyheter/store-i-brev-til-eu-lover-bort-strommen/79373183

Datasenter Bulks hemmeligheter

Datasenteret på Støleheia mellom kommunene Kristiansand og Vennesla eies av Bulk Infrastructure Group og står foran ytterligere utvidelser. Området vil dekke 3000 mål.

Det har vært en debatt i Fædrelandsvennen mellom Kristen Fløgstad og Jon Gravråk, konsernsjef i Bulk Infrastructure Group, som reiser flere avgjørende spørsmål omkring den videre utbyggingen av Bulks anlegg på Støleheia, men også om mer generelt: om datasentrenes framtid i Norge.

Gravråk vil ikke røpe kundeliste og hvor mye strøm de planlegger å bruke. Jeg har dessuten undersøkt eierstrukturen i Bulk, og det kommer fram at to av de største eierne operer fra diverse skatteparadis.

Jeg har skrevet denne kronikken i Fædrelandsvennen om dette temaet: Fortsett å lese Datasenter Bulks hemmeligheter

Google med enormt datasenter i Skien – med støtte av alle partier

Oversikt over anlegget på Glomstul i Skien. Illustrasjon: Strømselskapet Lede

Et enstemmig bystyre i Skien valgte å godkjenne salg av en stor tomt til Google nord for byen. Google kjøpte tomta på nær 2000 mål av skogeier Leopold Løvenskiold. Det holder nå på å rasere et stort område på Glomstul  for å tilrettelegg for et datasenter. Men Google har ikke bestemt seg for å bygge senteret, men skog er hugget ned og natur rasert.

Datasenteret skal bli en av verdens største og vil forbruke mer enn sju ganger Skiens forbruk. NRK skriver at datasenteret kan føre til  dobling av strømprisene i Sør-Norge.

Rune Mathiesen fra Rødt er også blant politikerne som stemte ja i 2020. Han angrer ikke. De 30% av byens innbyggere som er imot prosjektet, har ingen talsperson i bystyret.

Når folk som kaller seg sosialister, legger til rette for en av verdens største multinasjonale konserner, må man bare gni seg i øyene. Google har vært pioner for innføringa av overvåkingskapitalismen i verden. De betaler nesten ikke skatt globalt. Et datalager gir nesten ikke arbeidsplasser.

Les også:

Overvåkingskapitalismens tidsalder

 

«Det grønne skiftet» som forretningsmodell

Illustrasjon: Slik markedsfører Freyr sin nye batterifabrikk i Rana.

Brukes begrepet «Det grønne skiftet» for å rettferdiggjøre store prosjekter som vil føre til superprofitter for norske og utenlandske oligarker – med statens hjelp? Slik er det i alle fall i den planlagte battericellefabrikken Freyr i Mo i Rana. Dette har relevans også for Morrows planlagte batterifabrikk i Arendal.  Fortsett å lese «Det grønne skiftet» som forretningsmodell

Ny teknologi kan erstatte enorme vindturbiner til havs

Slike vindturbiner er under utprøving. De er langt mer effektive og langt mer skånsomme mot naturen enn de konvensjonelle vindturbinene. Illustrasjon: Enova  Teksten er også publisert i Argument Agder.

Wind Catching Systems kan i løpet av få år erstatte de konvensjonelle vindturbinene til havs. Kommuner i Sør-Norge kan sitte igjen med nedsprengt natur og milliarder i feilinvesteringer.

Regjeringen kunngjorde i desember i fjor ambisiøse planer om utbygging av vindkraft til havs. De tar sikte på å lyse ut første fase av Sørlige Nordsjø II og Utsira Nord innen utgangen av første kvartal 2023. Planene har brei politisk støtte. Fortsett å lese Ny teknologi kan erstatte enorme vindturbiner til havs

Narrespillet om strømstøtten

Strømregninga i oktober var et sjokk for mange. I realiteten er strømregningene blitt en stor ekstraskatt. Og mange spør seg: Hvor ble det av «den generøse strømstøtten»?

Regjeringa ønsker ingen politiske kontroll over strømprisene. De lar markedet og børsen bestemme prisene og vil ikke frikoble prisnivået fra det europeiske strømprissystemet. Som kompensasjon har de innført en strømstøtteordning for primærboligene. Den gis også til boligselskap, men ikke til fritidsboliger.

Fortsett å lese Narrespillet om strømstøtten

Strømleverandør LOS i hardt vær

Strømpriskrisa har ført til at mange strømleverandører har fått et dårlig rykte. LOS er en av disse.

Strømleverandør LOS, datterselskap av Agder Energi, har fått nasjonal oppmerksomhet fordi de har lurt kunder til å gå inn på fastprisavtaler på kroner 6,49 per kilowattime for november og desember. I september ringte LOS selgere rundt til kunder på Sørlandet, skriver NRK. Da fortalte de at strømprisen var spådd å komme opp i 10–20 kroner per kilowattime. Men LOS tilbød en løsning mot pristoppene: Bind strømprisen til kroner 6,49 for november og desember, inkludert avgifter og påslag. De gav to dagers frist til å slå til på tilbudet. Mange sa ja til det. Fortsett å lese Strømleverandør LOS i hardt vær

Flerårsmagasinene i Agder på historisk lavt nivå, uke 36

foto over: Svartevassdammen uke 36

De fleste vannkraftmagasiner er sesongmagasiner. Flerårsmagasiner er et særegent innslag i det norske vannkraftsystemet, noe som skyldes vannkraftens dominerende rolle i Norge, og behovet for å ha en produksjonsreserve i år med lite tilsig. Det finnes ti slike flerårsmagasiner i Norge, og flere av dem ligger i Agder. Jeg har besøkt tre av disse sist uke. I uka før rapporterte NVE at magasinkapasiteten i Norge synker. Fyllingsgraden i Sørvest – Norge var i første uke i september (uke 35) ca. 50 %.

Se flere bilder: Fortsett å lese Flerårsmagasinene i Agder på historisk lavt nivå, uke 36

Norge lader opp Englands største batterifabrikk

I Blyth i Nord-England planlegges å bygge Englands største batterifabrikk, skriver Dagens Næringsliv 16/7.  Beliggenheten til den nye, britiske gigafabrikken er ikke tilfeldig. Bare noen kilometer unna tomten der alt skal bygges, strømmer norsk energi inn, via verdens lengste undersjøiske strømkabel North Sea Link som forbinder Kvilldal i Rogaland med Blyth nordøst i England.

Denne kraftkabelen ble åpnet i fjor og har vært en rein eksportkabel. Den har bidratt til de høye prisene på strøm i Norge sammen med en tilsvarende kabel til Tyskland. (Nord Link) . Nå skal altså norsk kraft  fra denne kabelen brukes som energi til den enormt kraftslukende fabrikken Britishvolt, en av Europas største bilbatterifabrikker. 

Dette skjer altså i konkurranse med den planlagte batterifabrikken i Arendal som er avhengig av billig norsk strøm. Britishvolts fabrikk er omtrent like stor som Morrows planlagte fabrikk. Norgeshistoriens største industrigründer Sam Eyde hadde snudd seg i graven om han hadde hørt dette. Han store tanke var å bruke norsk kraft som grunnlag for norsk industrireising.

Hans  store tanke er for lengst forlatt. Sam Eyde stod ved innledninga av en stor historisk epoke med norsk industrireising bygd på norsk vannkraft. Nå står vi ved enden av denne epoken. Til vinteren kan det bli rasjonering av strøm til norsk industri og norske forbrukere mens eksporten går for fullt. Dette ifølge konsernsjef Helge Aasen i Elkem. (Fvn 13./7). Markedsliberalismen overstyrer alle nasjonale hensyn. Norge blir mer og mer en rein råvareekportør.

Etter at dette ble skrevet er det kommet nytt om batterifabrikken: Den er gått konkurs: DN skriver i januar 2023"Britisk batterisatsing konkurs

Britishvolt skulle bygge Englands største batterifabrikk og var verdsatt til ti milliarder kroner. Nå er selskapet, med nordmannen Morten Skjønberg som investor, konkurs."
Foto: Britishvolt