Kategori: energi

I første omgang vil Googles nye datasenter i Skien hente ut opptil 240 MW effekt. | Foto: Google

Verdens mektigste IT-selskaper er i ferd med å ta kontroll over norsk fossekraft. Resultatet er ødelagt natur og høyere strømpriser.

Ifølge Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) var det 58 registrerte datasentre i Norge i juli i år. Bare én måned senere hadde tallet økt til 73 – en vekst på 25 prosent på kort tid, ifølge E24. Ingen annen bransje etterspør mer strøm enn datasentrene. Dersom man legger sammen reservert og planlagt strømforbruk, kan datasentrene komme til å bruke inntil 39 prosent av all norsk kraftproduksjon.

Norge markedsføres som et attraktivt land for datasenterutbygging på grunn av billig og fornybar energi, kaldt klima og politisk stabilitet. I 2020 fantes det rundt 18 datasentre i landet, men siden har veksten vært eksplosiv. Bransjen krever enorme mengder strøm og arealer, men gir svært få arbeidsplasser tilbake.

En ny kartlegging fra E24 viser at mer enn halvparten av de norske datasentrene er utenlandskeide. Mange er registrert i skatteparadis som Luxembourg og Kypros, men også selskaper fra Israel og Singapore er inne på eiersiden.

Her er følger en oversikt over noen av disse:

Fortsett å lese Over halvparten av datasentrene i Norge er eid fra utlandet

Illustrasjon generert ved hjelp av ChatGPT

«Batterifabrikken» Freyr er historie. Prosjektet viste seg å være en bløff som bare skapte millionærer og bonuser, men ikke ett eneste batteri. Nå har to av de tidligere direktørene i Freyr skiftet beite og satser i stedet på et enormt datasenter utenfor Arendal.

Det nye selskapet Bifrost Edge AS har kjøpt opp en tomt på 820 mål ved Longum, øst i Arendal kommune, der de har planer om å bygge «et nyvinnende datasenter» som vil forbruke 2.4 TWh årlig. Styreleder i Bifrost Edge er Tom Einar Jensen, tidligere direktør og styreleder i Freyr. I styret sitter også Peter Matrai som  tidligere hadde direktørstilling  i Freyr.

Datasenteret er nabo til den kriserammede batterifabrikken Morrow. Talskvinne for Morrow mener det nye datasenteret vil være nyttig for å styrke strømlinjene til området. Til sammen vil datasenteret og batterifabrikken i full drift bruke 5 TWh årlig. Det vil tømme overskuddet fra kraftproduksjonen i Sør-Norge og føre til høyere strømpriser for forbrukerne. (Norge produserer ca 150 TWh i året). Fortsett å lese Tidligere Freyr-topper bak planene om nytt gigadatasenter i Arendal

Haagen Poppe er valgt til førstekandidat for Aust-Agder Høyre til stortingsvalget 2025. Det kan derfor være interessant å se hva han har tidligere har sagt om kraftpolitikk sett i lys av dagens strømpriskrise.

Under Høyres landsmøte i mai 2021 tok den unge delegaten Haagen Poppe fra Arendal ordet og holdt en fyndig tale om kraftpolitikk som uten tvil falt i god jord blant landsmøtedeltagerne. Talen hans er publisert på Agder Høyres hjemmesider.

Fortsett å lese Høyres angrep på «kraftnasjonalister» og «treklemmere»

I kommunestyremøte 31. oktober satte Sirdal kommune ned foten for videre planer om utbygging av vindturbiner. Det skjedde med 12 mot 7 stemmer. Det betyr at det ikke blir noen utredning av to planlagte anlegg med til sammen 100 vindmøller i Sirdal.

Det var en stor demonstrasjon foran rådhuset på Tonstad før vedtak. Resultatet kom etter mange års kamp fra vindkraft-motstanderne.

Dermed føyer Sirdal seg inn i rekkene av Agder-kommuner som har sagt nei til vindmøller. Så langt jeg har oversikt dreier det seg om Evje og Hornes, Hægebostad, Lillesand, Åseral, Åmli, Birkenes, Grimstad, Froland og Farsund. Fortsett å lese Sirdal sier nei til flere vindmøller

Illustrasjon: T. Vestaas  Også publisert i Fædrelandsvennen

Vindkraftindustrien har hatt en våt drøm: Å kle naturen fra Agder til Finnmark med vindturbiner. Planen er å gjøre Norge til Europas grønne batteri. Det var bare en faktor som foreløpig har satt en stopper for drømmen: Folkelig motstand. Men vindbaronene har ikke gitt seg. Nå kan de få hjelp fra EU til å tvinge gjennom sine planer og overkjøre alle protester og hensyn til naturen.

Dette er essensen i EUs reviderte fornybardirektiv som er ute til høring med frist til 19. april. Direktivet er ikke engang oversatt til norsk og kan bli en del av norsk lovverk om Norge ikke legger ned veto. Det kan føre til at konsesjonsbehandlinga for vindkraftverk kan kuttes ned til 12 måneder mot tidligere seks til sju år. Og i konsesjonsbehandlingen i utvalgte områder skal ikke ta miljøhensyn! Fortsett å lese Vindmøllebygging i ekspressfart?

Illustrasjon: Jp Valery, Unsplash/T Vestaas

Staten må ut med svimlende 100 milliarder kroner i CO2-kompensasjon fram mot år 2030, skriver E24 19/8 2022. Denne kompensasjonen går til kraftkrevende industri som bruker rein fossekraft, men som må betale en CO2-avgift fordi Norge er en del av EUs kvotesystem. Nå vil Regjeringen stramme noe inn, men møter en storm av klager fra industriens ledere og tillitsvalgte.  

Milliarder renner ut av statskassa til støtte for såkalt «grønn omstilling». Pengene havner i kassa til multinasjonale industriselskaper med store overskudd, høye bonuser og med solide utbytter til aksjeeierne. Dette sløseriet med offentlig midler skjer samtidig som fattigdommen sprer seg og offentlige tilbud skjæres til beinet.  Fortsett å lese CO2- kompensasjonen: Meningsløst pengesluk

Datasentret på Støleheia mellom Kristiansand og Vennesla bak høye gjerder og med kameraovervåking. foto: ØA

Denne teksten er først publisert som kronikk i Fædrelandsvennen 7/10 -  23

I Fvn 6/9-23 skriver  ordfører i Vennesla, Nils Olav Larsen, en kronikk sammen med kommunedirektør Svein Skisland under overskriften «Milliarder investert i ei stor framtid». Det er en ensidig hyllest til datasentre generelt og særlig sentret på Støleheia. Alle motforestillinger blir feid til side: «Datasentre er noe vi kan være sikre på at vi trenger her i verden framover. De som ikke tror det, må slå av mobiltelefonen».  Fortsett å lese Bulks pakt med Amazon

Illustrasjon: T. Vestaas

«Havvindmøllene er vårt tids pyramider», ifølge statsminister Jonas Gahr Støre. (TU 24.05.23). Er denne sammenlikningen særlig god?

La oss se nærmere på dette: Nylig åpnet han og kronprins Haakon offisielt verdens største flytende havvindpark Hywind Tampen. Gjennom lange kabler på havbunnen sender de 11 havvindturbinene strøm direkte til Gullfaks- og Snorreplattformene i Nordsjøen.

Utbyggingen vil koste vel 7,4 milliarder kroner, rundt 2,4 milliarder kroner mer enn først antatt. Staten gjennom Enova har gitt subsidier på 2,3 milliarder kroner. Det er den dyreste strømmen som noen gang er produsert i Norge. Fortsett å lese Vår tids pyramider