Kategori: det militær-politiske komplekset

illustrasjon: T. Vestaas

Peter Gitmark tapte nominasjonsprosessen mot Mathias Bernander som ordførerkandidat for Høyre i Kristiansand. Ordfører blir han altså ikke, men under Arendalsuka er den tidligere stortingsrepresentanten tilbake til Sørlandet, der han ledet en rekke debatter og samtaler på vegne av det omdiskutert PR-byrået Hill+Knowlton Strategies.

Hill+Knowlton Strategies (H+K) er verdens eldste PR-byrå og er børsnotert i USA og Storbritannia. De har 2000 rådgivere ansatt globalt, fordelt på 80 kontorer verden over. Gitmark er ansatt som seniorrådgiver for myndighetskontakt på Oslo-kontoret.

Rådgivningsbyråer har generelt sett et dårlig rykte fordi de driver lobbyvirksomhet for sterke økonomiske krefter. Men Hill+Knowlton har vært involvert i langt mer skitten virksomhet enn de fleste av dem. Og det sier ikke så lite. Her er en oversikt over noen av selskapets verste meritter, som viser at de ikke går av veien for å selge livsfarlige løgner i masseomfang:

Fortsett å lese Det beryktede PR-byrået Hill+Knowlton aktive under Arendalsuka

«Oppenheimer» er en film du aldri glemmer. Den handler om «Atombombens far», Robert Oppenheimer og hans moralske kvaler ved å ha skjenket verden et masseutryddelsesvåpen. Han oppsummerer det slik med et sitat fra hinduistiske Bhagavadgita: «Nå er jeg blitt Døden, ødelegger av verdener».

Det er en film på mange plan som ikke minst gir en nødvendig historieleksjon til et stort publikum. Men filmen handler mer om framtida enn om fortida. Det dreier seg om menneskenes eksistens på denne jorda. Den setter alle andre spørsmål i skyggen.

Jeg tenker at filmen ikke minst må bli en inspirasjon til å bygge opp en fredsbevegelse for å unngå at Ukraina-krigen utvikler seg til atomkrig. En betingelse for at en slik bevegelse skal lykkes, må være at den retter seg mot «Masters of War» på begge sider: mot den russiske okkupasjon, men også mot NATOs og USAs våpenkappløp.

Foto: Albert Einstein and Robert Oppenheimer in a posed photograph at the Institute for Advanced Study.   ca. 1950 Wikimedia Commons

Bildet er fra forsiden i Klassekampen i forbindelse med Libya - krigen 2011

I Norge har det vært en total mangel på utenrikspolitisk opposisjon. Norges krigsoperasjoners i Libya og Afghanistan skjedde med full støtte fra alle partiene på Stortinget.

Bjørnar Moxnes ble valgt inn på Stortinget i 2017 som eneste representant for Rødt. Som representant i Den utvidede utenriks- og forsvarskomiteen markerte han tydelig kritikk av norsk utenrikspolitikk. Da Libya-krigen ble vurdert i Stortinget i april 2019, var for eksempel Rødt det eneste partiet som fremmet systematisk kritikk. De andre partiene viste likegyldighet og total mangel på interesse.

Jeg har derfor hatt forhåpninger om at et sterkere Rødt kunne markere en klar opposisjon mot den massive oppslutningen om NATO og Stoltenberg som preger nesten alle partier og medier i Norge.

Rødt har kritisert Russlands angrep på Ukraina i klare ordelag. Men de har gått mot norsk våpenstøtte til Ukraina. For noen uker siden gikk tre partiveteraner ut i Klassekampen med krav om at Rødt skulle snu i denne saken.

Så skjedde saker og ting utrolig fort. En flertall av stortingsrepresentantene og landsstyrerepresentantene samt partisekretæren og lokale representanter snudde på et øyeblikk og  sa de hadde skiftet mening. (Moxnes viste til at saken skulle opp på landsmøtet i april og tok ikke standpunkt).

Dette skjedde etter en massiv kampanje (og som etter min mening var totalitær og inkvisitorisk) for å presse Rødt inn i folden. Jeg tenkte: Nå er tida skrudd tilbake, nå blir alle partier igjen like servile.

Vi ser nå en kraftig opptrapping i Ukraina. Samtidig merket jeg meg at det blant mange medlemmer og sympatisører av Rødt var en gryende skepsis mot at Rødt skulle skifte kurs. Spørsmålet om våpen er ikke enkel, men derfor burde dette vært behandlet på en helt annen måte i partiet der diskusjonen i grunnorganisasjonene burde vært ført før så mange ledere lufta sine synspunkter.

Jeg viser til at Lindesnes Rødt nå på sitt årsmøte sier følgende: «Partiet Rødt i Lindesnes har hatt årsmøte og ønsker blant annet at Norge skal stille fredsforhandlinger som betingelse for våpenhjelp.» 

Uttalelsen står gjengitt i Argument Agder i dag: https://www.argumentagder.no/post/_fred

Avtalen ble signert av utenriksministrene Mevlüt Çavuşoğlu fra Tyrkia, Pekka Haavisto fra Finland og Ann Linde fra Sverige. Til stede lederne for de tre landene samt Stoltenberg.Foto: NATO

Tyrkia inngikk 28. juni en avtale med Finland og Sverige om vilkår for å godta deres NATO – medlemskap. Et punkt i avtalen er at Sverige skal sende tilbake såkalte kurdiske terrorister til tyrkiske fengsler der vi kjenner til at det foregår tortur. Erdogan har etter avtalen ble inngått, tatt omkamp og forhøyet tallet til 73 og truer med å la være å sende avtalen til ratifisering i parlamentet om Sverige ikke innfrir kravet.

Hvem er disse 73? De er politiske flyktninger i Sverige. De ble kalt terrorister, men det er et tøyelig begrep. Det ble også Mandela kalt i sin tid. Hvis Sverige i nattens mulm og mørke sender ut disse menneske, vil det blottlegge NATOs kjerne i all sin gru. Da vil ikke Sverige være et rettsamfunn. I Tyrkias fengsler finnes en rekke politiske fanger, journalister og menneskerettighetsaktivister. Pride og 8. mars markeringer er forbudt. Fortsett å lese En skammens avtale

Publisert i Argument Agder og Klassekampen. Illustrasjon: T. Vestaas

Klarer man ikke å skille mellom okkupant og okkupert, havner man fort i sausen.

Noen av oss er så gamle at vi husker Vietnamkrigen. USA gikk inn med overlegen militærmakt. Det vietnamesiske folket skulle ikke ha rett til å velge sin egen kurs. Bomber og napalm skulle tvinge dem til å godta et antikommunistisk styre med quislinger innsatt av USA.

Mange av oss unge engasjerte oss i solidaritetsarbeidet. Det viste seg at det var to fløyer i anti-krigsarbeidet som etter hvert delte seg i to organisasjoner. Den ene kalte seg «Vietnam-bevegelsen». De ville unngå å ta stilling til partene i krigen. De stilte seg bak paroler som «Fred i Vietnam nå», «Alle fremmede tropper ut av Vietnam» og «Gjenoppta Genève-forhandlingene». Disse parolene skilte ikke mellom angriper og offer. Fortsett å lese Om å ta standpunkt mot en okkupant

Klokkene ringer for ofrene i Ukraina

Klokkene ringte ikke for ofrene i Libya

Da var det bombene som ble velsignet

Søndag 13/3 ringte kirkeklokkene for Ukraina over hele landet.

– Nå er det en så alvorlig krise at det er tid for å bruke et spesielt virkemiddel. Vi er sjokkert over krigshandlingene i Ukraina, og det blir verre dag for dag. Mennesker flykter fra hus og hjem for å berge livet. Det er forferdelig å se alt som blir ødelagt, både menneskeliv, relasjoner og materielle verdier. Klokkene ringer for fred, skriver Den norske kirke i en pressemelding.

La oss minne om at Det norske kirke velsignet bombene over Libya under krigen i 2011. Også da flyktet mennesker fra hus og hjem for å berge livet.

I løpet av fire måneder i 2011 slapp seks norske F-16-fly i alt 588 bomber over Libya. NATOs og Norges bombetokter førte til slutt til at Libyas statsoverhode Gaddafi ble slakta ned av en mobb med jihadister.  Krigen ødela et av Afrikas mer velfungerende land, og hele krigen må sies å ha vært en forbrytelse mot menneskeheten. Bombinga hindra også et fredsinitiativ fra Den afrikanske union.

Den norske kirkes øverste leder, biskop Helga Haugland Byfuglien, uttalte i 2011 at «kirken har full tillit til at regjeringen har gjort en riktig vurdering i å sende norske kampfly til Libya». Flere har prøvd å få kirka til å be om beklagelse. I et brev datert 8/6 2015 har Byfuglien ingenting å beklage på vegne av kirka.

Les også:

Kirka og Libya- bombinga

Foto: Wikimedia Commens