Ukrainske spesialstyrker kjemper i borgerkrigen i Sudan

illustrasjon: At Shannon Airport (Ireland), President of Ukraine Volodymyr Zelenskyy held an unscheduled meeting with President of the Transitional Sovereign Council of Sudan Abdel Fattah al-Burhan. Fra Ukrainas presidents offisielle side

Norge er ett av de landene som vilkårsløs støtter Ukraina militært. I 2023 var støtten på 11 milliarder. Et samlet Storting står bak dette. Det er da oppsiktsvekkende at Ukraina har sendt spesialsoldater som kjemper i den blodige borgerkrigen i Sudan. Det er NTB som melder dette 5. mars.

Sudan har vært herja av borgerkrig siden april i fjor, og den har drevet 10 millioner på flukt. Bare fem prosent av innbyggerne har nå råd til ett måltid mat om dagen, ifølge FNs matvareprogram (WFP). I det ruinerte landet står to brutale hærer opp mot hverandre.

På den ene sida står krigsherren Mohamed Hamdan Dagalo, bedre kjent som Hemetti og RSF-militsen hans. De får støtte av Russland, men ikke med regulære styrker. På den andre sida står en annen krigsherre: hærsjefen og juntalederen i landet Abdel Fattah al-Burhan. Det er denne hæren Ukraina støtter og som er i regulære kamper mot leiesoldater fra Wagner – gruppa som stort sett er sikkerhetsvakter ved gullgruver og gulltransporter i de områdene som RSF-militsen kontrollerer.

Kilden til NTB er den ukrainske avisen Kyiv Post som 5. februar publiserte en video som viser ukrainske spesialsoldater som avhører krigsfanger fra den russiske Wagner-gruppa i Sudan.

Kildene til avisa bekrefter at spesialsoldatene tilhører Timur-enheten, som er underlagt Ukrainas militære etterretningstjeneste (HUR). Emblemet på armen til den ene soldaten viser ei ugle, som er HURs emblem. De ukrainske spesialsoldatene har ifølge Kyiv Post vært i Sudan siden sist sommer. Der skal de mellom annet ha utført droneangrep mot Wagner-soldater.

Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj hadde et møte med juntalederen Burhan på Shannon-flyplassen i Irland i 23. september i fjor der de diskuterte «felles sikkerhetsutfordringer».  Dette skjedde altså flere måneder etter at borgerkrigen hadde brutt ut.

Fortsett å lese Ukrainske spesialstyrker kjemper i borgerkrigen i Sudan

Flere spørsmål om Rødts våpenstøtte

Klassekampen ønsker ikke noen videre debatt om Rødts våpenstøtte til Ukraina. Dette innlegget fikk jeg ikke inn i Klassekampen uten videre begrunnelse.

Rødts ledelse er så langt tause når de blir utfordra om våpenstøtten til Ukraina var rett.

Einar E. Jacobsen, tidligere Rødt-medlem, stiller i Klassekampen 5/12 viktige spørsmål til Rødts ledelse under overskriften «Vil Rødt-toppene revurdere våpenstøtta?».  Til nå har Ronny Kjelsberg svart to ganger, men han er et vanlig medlem av partiet og svar på egne vegne.

Derfor ønsker jeg å få en avklaring på flere spørsmål om denne våpenstøtten fra ledelsen i Rødt:

På landsmøtet 11. til 13. april 2023 vedtok Rødt med 107 mot 74 stemmer å si ja til våpen. Få dager etter landsmøtet undertegnet Bjørnar Moxnes Rødts støttet til Nansen-pakken som i de neste fem årene skal gi 75 milliarder til våpen- og humanitær støtte til Ukraina. Rødt har altså bundet seg til masten fem år framover uten at det står noe i vedtaket fra landsmøtet om dette. Når og i hvilket organ ble det vedtatt at Rødt skulle støtte Nansen-pakken? Fortsett å lese Flere spørsmål om Rødts våpenstøtte

Rødts våpenstøtte var en fatal feil

APPLAUS FOR VÅPEN: Nestlederne Silje K Kjosbakken og Marie Sneve Martinussen, partiformann Bjørnar Moxnes og partisekretær Benedikte Pryneid Hansen på Rødts landsmøte i april 2022.  Foto: Ihne Pedersen, Rødts nettside

I løpet av noen få måneder i 2023 gikk Rødt fra å si nei til ja til våpenstøtte til Ukraina. Etter min mening var det en strategisk feil med store konsekvenser. 

Einar E. Jacobsen, tidligere Rødt-medlem, stiller i Klassekampen 5/12 viktige spørsmål til Rødts ledelse under overskriften «Vil Rødt-toppene revurdere våpenstøtta?».

Så langt har det ikke kommet noe svar.

Fortsett å lese Rødts våpenstøtte var en fatal feil

Det beryktede PR-byrået Hill+Knowlton aktive under Arendalsuka

illustrasjon: T. Vestaas

Peter Gitmark tapte nominasjonsprosessen mot Mathias Bernander som ordførerkandidat for Høyre i Kristiansand. Ordfører blir han altså ikke, men under Arendalsuka er den tidligere stortingsrepresentanten tilbake til Sørlandet, der han ledet en rekke debatter og samtaler på vegne av det omdiskutert PR-byrået Hill+Knowlton Strategies.

Hill+Knowlton Strategies (H+K) er verdens eldste PR-byrå og er børsnotert i USA og Storbritannia. De har 2000 rådgivere ansatt globalt, fordelt på 80 kontorer verden over. Gitmark er ansatt som seniorrådgiver for myndighetskontakt på Oslo-kontoret.

Rådgivningsbyråer har generelt sett et dårlig rykte fordi de driver lobbyvirksomhet for sterke økonomiske krefter. Men Hill+Knowlton har vært involvert i langt mer skitten virksomhet enn de fleste av dem. Og det sier ikke så lite. Her er en oversikt over noen av selskapets verste meritter, som viser at de ikke går av veien for å selge livsfarlige løgner i masseomfang:

Fortsett å lese Det beryktede PR-byrået Hill+Knowlton aktive under Arendalsuka

«Nå er jeg blitt Døden, ødelegger av verdener»

«Oppenheimer» er en film du aldri glemmer. Den handler om «Atombombens far», Robert Oppenheimer og hans moralske kvaler ved å ha skjenket verden et masseutryddelsesvåpen. Han oppsummerer det slik med et sitat fra hinduistiske Bhagavadgita: «Nå er jeg blitt Døden, ødelegger av verdener».

Det er en film på mange plan som ikke minst gir en nødvendig historieleksjon til et stort publikum. Men filmen handler mer om framtida enn om fortida. Det dreier seg om menneskenes eksistens på denne jorda. Den setter alle andre spørsmål i skyggen.

Jeg tenker at filmen ikke minst må bli en inspirasjon til å bygge opp en fredsbevegelse for å unngå at Ukraina-krigen utvikler seg til atomkrig. En betingelse for at en slik bevegelse skal lykkes, må være at den retter seg mot «Masters of War» på begge sider: mot den russiske okkupasjon, men også mot NATOs og USAs våpenkappløp.

Foto: Albert Einstein and Robert Oppenheimer in a posed photograph at the Institute for Advanced Study.   ca. 1950 Wikimedia Commons

Masters of War

USA bruker ti ganger mer på militæret enn på utdanning. USA står for 39 % av de globale utgiftene på militære, tre ganger mer enn kineserne og ti ganger mer enn russerne. NATO står for over halvparten av verdens militære opprustning. USA har nær 800 militærbaser rundt om i verden (også i Norge). I den situasjonen støtter alle partiene fordobling av bevilgningene til «forsvaret» av Norge.

Propaganda for krig ropes ut fra alle høyttalerne. Hvor er protestene? Hvor er den nye Bob Dylan som kan synge ut om krigsherrene?

Her er teksten: Fortsett å lese Masters of War

Behovet for en utenrikspolitisk opposisjon

Bildet er fra forsiden i Klassekampen i forbindelse med Libya - krigen 2011

I Norge har det vært en total mangel på utenrikspolitisk opposisjon. Norges krigsoperasjoners i Libya og Afghanistan skjedde med full støtte fra alle partiene på Stortinget.

Bjørnar Moxnes ble valgt inn på Stortinget i 2017 som eneste representant for Rødt. Som representant i Den utvidede utenriks- og forsvarskomiteen markerte han tydelig kritikk av norsk utenrikspolitikk. Da Libya-krigen ble vurdert i Stortinget i april 2019, var for eksempel Rødt det eneste partiet som fremmet systematisk kritikk. De andre partiene viste likegyldighet og total mangel på interesse.

Jeg har derfor hatt forhåpninger om at et sterkere Rødt kunne markere en klar opposisjon mot den massive oppslutningen om NATO og Stoltenberg som preger nesten alle partier og medier i Norge.

Rødt har kritisert Russlands angrep på Ukraina i klare ordelag. Men de har gått mot norsk våpenstøtte til Ukraina. For noen uker siden gikk tre partiveteraner ut i Klassekampen med krav om at Rødt skulle snu i denne saken.

Så skjedde saker og ting utrolig fort. En flertall av stortingsrepresentantene og landsstyrerepresentantene samt partisekretæren og lokale representanter snudde på et øyeblikk og  sa de hadde skiftet mening. (Moxnes viste til at saken skulle opp på landsmøtet i april og tok ikke standpunkt).

Dette skjedde etter en massiv kampanje (og som etter min mening var totalitær og inkvisitorisk) for å presse Rødt inn i folden. Jeg tenkte: Nå er tida skrudd tilbake, nå blir alle partier igjen like servile.

Vi ser nå en kraftig opptrapping i Ukraina. Samtidig merket jeg meg at det blant mange medlemmer og sympatisører av Rødt var en gryende skepsis mot at Rødt skulle skifte kurs. Spørsmålet om våpen er ikke enkel, men derfor burde dette vært behandlet på en helt annen måte i partiet der diskusjonen i grunnorganisasjonene burde vært ført før så mange ledere lufta sine synspunkter.

Jeg viser til at Lindesnes Rødt nå på sitt årsmøte sier følgende: «Partiet Rødt i Lindesnes har hatt årsmøte og ønsker blant annet at Norge skal stille fredsforhandlinger som betingelse for våpenhjelp.» 

Uttalelsen står gjengitt i Argument Agder i dag: https://www.argumentagder.no/post/_fred

En skammens avtale

Avtalen ble signert av utenriksministrene Mevlüt Çavuşoğlu fra Tyrkia, Pekka Haavisto fra Finland og Ann Linde fra Sverige. Til stede lederne for de tre landene samt Stoltenberg.Foto: NATO

Tyrkia inngikk 28. juni en avtale med Finland og Sverige om vilkår for å godta deres NATO – medlemskap. Et punkt i avtalen er at Sverige skal sende tilbake såkalte kurdiske terrorister til tyrkiske fengsler der vi kjenner til at det foregår tortur. Erdogan har etter avtalen ble inngått, tatt omkamp og forhøyet tallet til 73 og truer med å la være å sende avtalen til ratifisering i parlamentet om Sverige ikke innfrir kravet.

Hvem er disse 73? De er politiske flyktninger i Sverige. De ble kalt terrorister, men det er et tøyelig begrep. Det ble også Mandela kalt i sin tid. Hvis Sverige i nattens mulm og mørke sender ut disse menneske, vil det blottlegge NATOs kjerne i all sin gru. Da vil ikke Sverige være et rettsamfunn. I Tyrkias fengsler finnes en rekke politiske fanger, journalister og menneskerettighetsaktivister. Pride og 8. mars markeringer er forbudt. Fortsett å lese En skammens avtale

Dyrtid under krig og fred

Rasjoneringskupong under dyrtida for hundre år siden. Må slike innførs på ny? Opphavar: Statsarkivet i Kristiansand

Prisene går opp – og fattigfolk sakker akterut. Mange har grunn til bekymring. Men det gjelder ikke de rike, uansett om det er pest, krig eller fred.

Regjeringspartiene og Høyre vedtok 17. mars å gi minstepensjonistene gradvis dårligere kjøpekraft. De siste tiårene har minstepensjonistene hatt noe høyere inntektsvekst enn andre pensjonister, men den utjevnende ordningen har nå falt bort.

Allerede nå får minstepensjonistene mindre enn EUs fattigdomsgrense. På spørsmål fra SV la tidligere arbeidsminister Hadia Tajik fram et anslag som viste at minstepensjonistene vil bli fattigere for hvert år fram til 2060.

Fortsett å lese Dyrtid under krig og fred

Om å ta standpunkt mot en okkupant

Publisert i Argument Agder og Klassekampen. Illustrasjon: T. Vestaas

Klarer man ikke å skille mellom okkupant og okkupert, havner man fort i sausen.

Noen av oss er så gamle at vi husker Vietnamkrigen. USA gikk inn med overlegen militærmakt. Det vietnamesiske folket skulle ikke ha rett til å velge sin egen kurs. Bomber og napalm skulle tvinge dem til å godta et antikommunistisk styre med quislinger innsatt av USA.

Mange av oss unge engasjerte oss i solidaritetsarbeidet. Det viste seg at det var to fløyer i anti-krigsarbeidet som etter hvert delte seg i to organisasjoner. Den ene kalte seg «Vietnam-bevegelsen». De ville unngå å ta stilling til partene i krigen. De stilte seg bak paroler som «Fred i Vietnam nå», «Alle fremmede tropper ut av Vietnam» og «Gjenoppta Genève-forhandlingene». Disse parolene skilte ikke mellom angriper og offer. Fortsett å lese Om å ta standpunkt mot en okkupant