Kategori: artikler

 

Hedgefondforvalter og kunstsamler Nicolai Tangen har sørget for ansettelsen av en ny direktør ved Sørlandets Kunstmuseum (SKMU) fra april, melder Klassekampen 4/3.  Den nye direktøren heter Reidar Fuglestad og forlater stillingen som sjef for Dyreparken i Kristiansand. Han blir Norges best betalte museumsleder med lønn på nesten tre millioner årlig: 1,2 millioner skal skattebetalerne dekke mens Tangen betaler resten av lønna.

Nicolai Tangen som opererer fra skatteparadis, har “donert” en kunstsamling på over tusen bilder til SKMU som skal utstilles i et nytt bygg på Silokaia i Kristiansand. Det nye bygget vil koste minst 500 millioner, og Tangen vil bidra med 20 millioner av disse. Det skal stå ferdig i 2020.  Fortsett å lese Finansfyrste Nicolai Tangen fester grepet om Sørlandets Kunstmuseum

Nyttårsaften for et år siden skjedde det omfattende seksuelle overgrep mot kvinner i Köln – og i andre tyske byer. Over tusen kvinner ble trakassert av mobber av menn, i hovedsak med nordafrikansk bakgrunn. Lignende hendelser ble også rapportert i Sverige.

Dette var bakgrunnen  for at Halvor Fjermeros, bystyrerepresentant for Rødt i Kristiansand  og jeg som da var fylkesleder for Rødt i Vest -Agder,  skrev innlegget  “Venstresidas unnfallenhet i Köln-affæren” sammen. Hvordan skal vi oppsummere dette i dag?

I innlegget skrev vi blant annet dette:  Fortsett å lese Köln-affæren et år etter

Sentralbanken Norges Bank vil ved en bankkrise frede DnBs astronomiske derivatportefølje. Dette kommer fram i et bortgjemt notat på Norges Banks hjemmesider.

Dnb har bokført 7400 milliarder kroner i derivatmarkedet – i størrelsesorden like stort som Oljefondet! Derivater er spekulative finansielle instrumenter, “økonomiens masseødeleggelsesvåpen” som storinvestor Warren Buffett kalte dem. Verdens derivatmarked er 20 – 25 ganger større enn verdens brutto nasjonalprodukt –  et korthus som raskt kan falle sammen og lamme hele det internasjonale bank- og finanssystemet. (Se mer om dette her).  Fortsett å lese Beretningen om et varslet ran

 

Minikronikk i Fædrelandsvennen 3/4

En liten melding fra NTB har stått på trykk i norske aviser siste uke:

Deutsche Bank melder om et underskudd på 1,4 milliarder euro i 2016. Underskuddet tilsvarer om lag tolv milliarder kroner. Gigantbøter, inntektssvikt og restrukturerings-kostnader trekker resultatet ned. Tapet i fjerde kvartal alene var 1,9 milliarder euro. 

Deutsche Bank er selve flaggskipet i europeisk bankvesen. Banken har over 100 000 ansatte i over 70 land. Siden toppen i 2007 har aksjekursen for banken falt kraftig. “Sannheten er at verdens bank- og finansinstitusjoner allerede er håpløst insolvente”. (Ny Tid desember 2016) Fortsett å lese Bør du begynne å gjemme penger i madrassen?

Følgende leserinnlegg står på trykk i Klassekampen 24/1:

Etter en lengre tur i utlandet ser jeg til min forferdelse at Klassekampen 28. desember 2016 trykker en tekst der mitt navn blir knyttet direkte til fascisme og nazisme. Det er i kronikken «Venstresida og den nye fascismen» av Ronny Kjelsberg som først ble publisert på nettstedet Radikal Portal.
Uten reservasjoner blir mitt politiske ståsted assosiert med «brunskjorter», «historisk fascisme», «nynazisme» og «anti-semittismen”. Fortsett å lese Brunsverting  i Klassekampen

Den nylig avdøde polsk-britiske sosiologen Zigmund Bauman (1925 – 2017) var tidlig ute med viktige analyser om globaliseringa og dens konsekvenser, særlig i bøkene Globaliseringen og dens menneskelige konsekvenser og Flytende modernitet.

Baumans treffende karakteristikk av vårt samfunn er den flytende moderniteten. Alt skifter, alt flyter. Det postmoderne mennesket skifter identitet, arbeid og bosted, på evig jakt etter opplevelser og forbruksvarer. Den gamle faste orden, sosiale band og tradisjoner oppløses. Kapitalen krysser alle nasjonale og sivile grenser i enorm hastighet og bryter ned all lokal og nasjonal motstand på sin ferd. Bauman peker på at det store skillet går mellom de som tilhører den nye kapitalistiske overklassen, og de andre som blir sittende igjen i mer eller mindre ruinerte lokalsamfunn. Den første gruppas frihet forutsetter den andre gruppas ufrihet. Fortsett å lese Eksempel fra Nord-Frankrike på globaliseringas pris

I en kronikk i Dagens Næringsliv 29/11 omtaler bankinvestor og tidligere bankanalytiker Sigmund Håland  de spesialiserte forbrukslånsbankene som «lånehaier». Han mener Norge er et paradis for banker som låner ut penger til dårlige kunder, i et marked med høy vekst og få utlånstap. Han spår tapsbomber for bankene i framtida. Mitt spørsmål blir da: Hvem skal til slutt betale regninga? Fortsett å lese – Norge er et paradis for lånehaier

Ronny Kjelsberg skriver over en dobbeltside i Klassekampen 10/11, dagen etter det amerikanske presidentvalget, en betraktning om hvorfor Trump ble valgt under tittelen «Lærdommen fra Trump».  I denne artikkelen unngår han å bruke begreper som klassekamp og imperialisme, han skriver heller ikke om Wall Street og multinasjonale selskapers dominans i amerikansk politikk. Han velger å trekke linjer mellom Trump og den italienske fascisten Mussolini.

Jeg tar  dette fram fordi jeg mener Kjelsbergs tenking er typisk for det jeg vil kalle «Venstrepopulismen», eller “Popvenstre» , en politisk retning som nasjonalt og internasjonalt har fått stor oppslutning det siste tiåret. Selv om denne retningen er sammensatt, er det likevel noen kjennetegn ved retningen som det er verd å ta med seg.  Fortsett å lese Popvenstre med pustevansker