Kategori: artikler

Også publisert som kronikk i Fædrelandsvennen 19. mai 2020

Det er først når spørsmålet om Tangens kreative skatteplanlegging flyttes opp fra et lokalt plan i Kristiansand og kommer opp på et nasjonalt nivå, at kritikken mot skatteparadisene har tatt av i mediene og i organisasjonene. Det viser hvor provinsielt det politiske miljøet i Kristiansand er.

En håndfull personer i Kristiansand har nemlig i fire år kritisert hedgefondforvalter Nicolai Tangens bruk av skatteparadis uten å få noe gjennomslag.  Vi har ment at byen ikke skal ta imot «en kunstgave» fra en person som bruker aggressive finansielle instrumenter for å slippe skatt. Vi har gang på gang pekt på at skatteparadisene har en ødeleggende virkning for den globale økonomien, og at «de tar maten ut av munnen på sultne barn».

Nå har Tangen fått jobben som leder av Oljefondet, og kritikken mot hans skjulte selskapsstrukturer i en rekke skatteparadis flommer over i mediene. Ikke minst kom representantskapet i Norges Bank enstemmig med en uvanlig hard kritikk, ikke bare mot mot selve ansettelsesprosessen, men også mot Tangen himself siden han ikke bryter båndene til AKO – systemet slik han har lovet. Fortsett å lese Det provinsielle politiske livet i Kristiansand

foto: Kongsberg Gruppen.  Artikkelen ble først publisert i Argument Agder

Yara, Hydro og Kongsberg Gruppens investeringer i Qatar de siste tiårene har ifølge regjeringen.no en totalverdi på mer enn 80 milliarder kroner. Hydro og Yara har anslått investeringen i Qatar for å være den mest lønnsomme norske utenlandsinvesteringen noensinne.

12 november 2019 var det en omfattende markering i Doha i Qatar for å feire 50 års- dagen for det økonomiske samarbeidet mellom Qatar og Norge. Fra norsk side var disse til stede: Kronprins Haakon, daværende næringsminister Thorbjørn Røe Isaksen og konsernsjefene Geir Håøy (Kongsberg Gruppen), Hilde Merete Aasheim (Hydro), Svein Tore Holsether (Yara) og Elgar Sætre (Equinor).  Delegasjonen møtte blant annet statsoverhodet sheik Tamim bin Hamad Al-Thani, olje- og energiministeren, Saad Sherida Al-Kabi og handels- og industriminister Ali bin Ahmed Al Kuwari. Toppmøtet er lite omtalt i norske medier, men Golf Times gir oss et innblikk.  Fortsett å lese Norge og Qatar: brødre i krig og fred

Denne artikkelen er først publisert i Argument Agder. Illustrasjon: Shutterstock

Nettstedet Faktisk.no har ikke vurdert sannhetsgehalten i Nicolai Tangens uttalelser. Til det er han nok for mektig. Så Argument Agder vil gjøre jobben for dem.

Vi vurdere under noen av Tangens påstander  som «Faktisk helt sann», «Faktisk delvis sann», «Faktisk ikke sikker», «Faktisk delvis feil» eller «Faktisk helt feil». Nærmere definisjon av disse kategoriene står på Faktisk metode.

Vi skal ta for oss fire påstander fra Tangen: Fortsett å lese Vi faktasjekker Nicolai Tangen

Så sprakk det til slutt. I dag 21/4 skriver Dagens Næringsliv en artikkel med overskrift:  «Henrik Syse har over ti år fått betalt over én million av Nicolai Tangen for å sitte i styret for Cayman-selskaper».

Henrik Syse har i alle år vært Nicolai Tangens moralske alibi. Han var dessuten Tangens referanse til jobben som sjef for Oljefondet. Fortsett å lese Prisen for å være Tangens moralske alibi er på en million kroner

Bildet av David Shankbone  Wikimedia med motiv fra New York børsen 20. juni 2011 da Statoil feiret 10 år som børsnotert selskap. Det var lite å feire. 

Forfatter Aage Storm Borchgrevink viser i sin nye bok om Statoil/Equinors historie at delprivatiseringa i 2001 og utenlandsinvesteringene i etterkant har gitt store tap, ikke minst for den norske staten. Per. høsten 2019 har selskapet  skrevet ned 113 milliarder på sine internasjonale satsinger fra 2001.

Borchgrevink har brukt seks år på å skrive en kritisk bedriftshistorie om Statoil/Equinor som han har gitt navnet «Giganten. Fra Statoil til Equinor. Historien om selskapet som forandret Norge.» Boka kom ut i fjor.

Og Equinor er en gigant. På Kapitals oversikt over de 500 største bedriftene i Norge i 2019, troner oljegiganten på første plass, fire ganger større enn nummer to som er Hydro. Selskapet har virksomhet i over 30 land og over 20 000 ansatte. Fortsett å lese Statoil: Privatisering og utenlandsinvesteringene har ført til store tap

Først publisert i nettmagasinet Argument Agder

Fredag 3/4 avslørte Dagens Næringsliv at den nye sjefen for Oljefondet Nicolai Tangen opererer fra andre skatteparadiser enn Cayman Islands. Avisa går gjennom hans selskapsstruktur som strekker seg fra England til kanaløya Jersey og til De britiske Jomfruøyene i Karibien. Både Jersey og Jomfruøyene blir regna for å være skatteparadis. I Jersey har Tangen investert 1,3 milliarder kroner i en såkalt trust.

Truster har en lang historie i Storbritannia som verktøy for overklassen til å unngå skatt. I følge Store norske Leksikon  kan truster brukes til skatteplanlegging ved at en person overfører sin formue til en trust, som så har som formål å tilgodese samme person eller personens familie. I skatteparadis vil vedkommende da ofte ikke lenger være juridisk eier av formuen og ikke skattepliktig for avkastningen, men vil kunne nyte godt av den.

Daglig leder Sigrid Klæboe Jacobsen fra Tax Justice Network skriver dette i  en e-post til Argument:

«Tangens plasseringer i skatteparadis og hans uttalelser gir ham null troverdighet som leder for Oljefondet. Dagens Næringsliv avsløring om Tangens truster på Jersey, kommer på toppen av avsløringene om hans stiftelse på Caymanøyene.»  Fortsett å lese Tax Justice Network: – Tangen har null troverdighet som leder av Oljefondet

Først publisert i nettmagasinet Argument Agder

Sommeren 2017 ble det kjent at fem søkkrike investorer fra gamblerselskapet Gaming Innovation Group Ltd. (GIG) gikk inn i en tiårig samarbeidsavtale med IK Start via selskapet Start En Drøm AS. Entusiasmen var stor lokalt: i klubben, blant supportere, i mediene og blant lokalpolitikerne. Igjen var det hallelujastemning på Sørlandet. Det var få røster som retta kritikk mot at klubben, både administrativt og finansielt, ble avhengig av mennesker fra en bransje med tvilsomt rykte. Og kritikerne har fått bekrefta sine verste anelser: Eierne av Start En Drøm AS tar del i en lyssky virksomhet som er på kant med loven. Fortsett å lese Eiere av IK Start på kant med loven

Nicolai Tangen blir valgt som ny leder av Oljefondet etter Yngve Slyngstad. Han har siden 2005 leda hedgefondet AKO Capital og har skapt seg en personlig formue på 5, 5 milliarder kroner. Hedgefond er investeringsfond som spekulerer aggressivt med aksjer og andre investeringsobjekter på det internasjonale finansmarkedet. Hedgefond var forbudt i Norge til 2010.

AKO Capital er London-basert, men opererer også med postboksselskaper i Cayman Islands som er regna som verdens største og verste skatteparadis. Jeg har skrevet om dette på bloggen min i mange år, men det er først nå større aviser som Dagens Næringsliv skriver om det. Sentralbanksjef Øystein Olsen sier til DN 26/3: 

 «Nicolai Tangen har vært helt åpen om sine økonomiske forhold, også om at Ako-fund ltd. er registrert på Caymanøyene.»

Men det var først da jeg og Halvor Fjermeros (Rødts daværende representant i Kristiansand bystyre) offentliggjorde det i 2016, at Nicolai Tangen ville innrømme plasseringa i Cayman. Dessuten er det greit for sentralbanksjefen at folk bruker skatteparadis ? Han gjør alt for å bagatellisere det. Fortsett å lese Finansspekulant Nicolai Tangen overtar ledelsen av Oljefondet

Bilde: Wikimedia Commons

Skrevet dagen før loven gikk gjennom i Stortinget, svært redusert etter det opprinnelig forslaget. Artikkelen gir en historisk bakgrunn for unntakslover i Norge som alle bør kjenne til.

Når Regjeringa nå forbereder å få innført en kriselov som gir den vidtgående fullmakter i forbindelse med koronasmitta, er det viktig å trekke fram en uhyggelig lov fra den kalde krigens dager.

I forbindelse med den omfattende overvåkinga og forfølgelsen av kommunister på 1950-tallet, la Arbeiderparti-regjeringa i 1950 fram et lovforslag til den såkalte «Krigsloven» – eller beredskapsloven. Regjeringa ville lovfeste et farvel til vanlige rettsikkerhet. «Mistenkelige» personer skulle arresteres og interneres «når krig truet» eller «når rikets sikkerhet er i fare som følge av pågående eller truende fiendtligheter av fremmede stater eller av andre grunner». Pressesensur skulle innføres.

Lovforslagets kapittel om regionale Forræderidomstoler åpna bare for to alternativer ved domsavsigelse: Dødsdom eller frikjenning. En fellende dom kunne ikke ankes, og henrettelser skulle gjennomføres innen 24 timer. Fortsett å lese Den svarte loven