Kategori: artikler

Hvert år legger den internasjonal humanitær organisasjon Oxfam fram en rapport om de økonomiske ulikhetene i verden.

Den siste rapporten, publisert 21. januar, viser blant annet følgende:

• 26 personer eier mer enn den fattigste halvparten av menneskeheten.
• Antallet dollarmilliardærer har fordobla seg etter finanskrisa for ti år siden.
• Deres formue vokser med 2,5 milliarder dollar pr. dag.
• Et eksempel: Hvis verdens rikeste mann, Amazon-eier Jeff Bezos, betale 1% av sin formue i skatt, ville det kunne finansierer nesten hele Etiopias helsebudsjett, et land med 105 millioner innbyggere.
• Mens dollarmilliardærenes formuer økte med 12 prosent i fjor, ble den fattigste halvparten av verdens befolkning 11 prosent fattigere.
• Den fattigste halvparten av verdens befolkning (3,4 milliarder) lever for mindre enn 5,50 dollar pr. dag.
• Barn og kvinner rammes mest av denne utviklinga.
• 262 millioner barn går ikke på skole.
• 10 000 dør hver dag pga.  mangel på helsetjenester.
• I skatteparadis holder de rike unna enorme summer. (Oxfam skriver 7600 milliarder dollar, men dette er sannsynligvis altfor lavt tall).

Fortsett å lese Oxfam: De økonomiske ulikhetene i verden er ute av kontroll

 I Gunilla Bergstrøms bøker om Albert Åberg møter vi en aleinepappa som er mer opptatt av å lese avisa framfor å passe på sønnen sin. «Får jeg verktøy-kassen?”, ber Albert. “Mmm”, sier pappa, “men pass deg for sagen.”  Alberts pappa er det motsatte av det som i dag ofte kalles «curlingforeldre» eller «helikopter-foreldre» som tilrettelegger alt for ungene og overbeskytter og overvåker dem.

I USA har dette fenomenet kommet mye lengre enn i Norge.  En amerikansk forsker som skriver om dette, er Jonathan Haidt, professor ved New York Univerity. Sammen med Greg Lukianoff publiserte i 2018 boka «The Coddling of the Ameican Mind». (to coddle betyr «å degge for».)

I tidsskriftet Samtiden nr 3 2018 blir Haidt intervjua av journalist Fredrik Kalstveit. Haidt er bekymra over den høye selvmordprosenten blant amerikansk ungdom, særlig blant unge kvinner, fra det han kaller iGenerasjonen eller som i andre sammenhenger blir kalt «Digital natives». Fortsett å lese De livsfarlige trygghetssonene

Denne artikkelen om faglig kamp under den kalde krigen er publisert i det siste nummeret av tidsskriftet Gnist. Dette ikoniske bilde fra 1959 viser Einar Gerhardsen blir servert av kona Werna i deres beskjedne leilighet i Oslo. Sønnen Rune sitter i bakgrunnen. foto:  AAGE STORLØKKEN/SCANPIX

Mímir Kristjánsson ønsker med boka Hva ville Gerhardsen gjort? at Arbeiderpartiet må finne tilbake til arven etter Einar Gerhardsen som var norsk statsminister i nesten alle årene i Arbeiderpartiets storhetstid (1945 –1965). Fortsett å lese Gerhardsen-epoken var ingen idyll

Illustrasjon: Shutterstock

En rekke bekymrede foreldre har meldt fra til Asker og Bærum Budstikke om at 8-åringer er blitt eksponert for porno fordi skole – iPadene ikke har installert nettfiltre mot uønska innhold.  Dessverre er dette bare et tegn på at digitaliseringa i barnehage og skole kan få store negative konsekvenser og er ute av kontroll. Og hvorfor er ikke Bærum kommune i stand til å beklage  hendelsen?   Fortsett å lese Digitalisering i skolen uten kontroll

 Dette bildet er henta fra Stoltenbergs twitterkonto.

NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg møtte 27. november Andriy Parubiy, nå ordfører i Det ukrainske parlamentet.  Stoltenberg ga full støtte til Ukraina i den pågående konflikten med Russland i Azov-havet.  Ingen norske medier har skrevet om dette møtet som fant sted i NATOs hovedkvarter.  Det er vel for pinlig – og for avslørende for en allianse som spenner fra islamittiske mordere i Riyadh til fascister i Kiev.

Andriy Parubiy stifta i 1991 Det sosial-nasjonale partiet sammen med Oleh Tyahnybok. Partiet ble seinere omdøpt til Svoboda som er et naziparti som beundrer Adolf Hitler og  Joseph Goebbels. Partiet ønsker et «reint Ukraina» og har programfesta vold som politisk virkemiddel for å nå sine mål.

Fortsett å lese Jens Stoltenberg i møte med nazipartiets stifter i Ukraina

foto: MARIAN ABDI HUSSEIN

Jovisst finnes det rasister. Enhver rasistisk ytring og handling må møtes med motstand fra alle progressive mennesker. Hatytringer i kommentarfeltene må møtes med avsky, og vold og trusler er ulovlig og må følges opp av politiet og rettsvesenet.

Men det er viktig å være bevisst hva man gjør og ikke slenge om seg med beskyldninger om rasisme i øst og vest. Dessverre finnes det eksempler på hvordan anti-rasister ødelegger for sin egen sak ved å sette rasismestempelet på alle ytringer de ikke liker.

Jeg skal nevne to eksempler fra en intervjuserie Klassekampen har hatt i desember der de har stilt spørsmålet: Hvordan kan rasisme best bekjempes? Fortsett å lese Å dra rasismekortet

I dag har den nynorske vekeavisa “Dag og Tid” fleire artiklar om framlegga til nye læreplanar. Redaktør Svein Gjerdåker skriv ein leiar med overskrift “Vern om historiefaget”, journalist Eva Aalberg Undheim skriv om “Historielause læreplanar”, og eg skriv ein kommentar med tittel: “Skal norsk historie ut av skulen?”. Flott at avisa tek fatt i dette.

Gjerdåker skriv i leiaren om det nye historiefaget:

Kvar skule og kvar lærar vil no kunna leggja opp undervisinga meir etter eigne ynske. Det høyrest flott ut, men faget får ikkje lenger klare og tydelege rammer og tema som det skal undervisast i. Dermed mistar vi eit felles nasjonalt pensum og felles nasjonale læreverk, og vi svekkjer den nasjonale historieforteljinga vår i ei tid då vi treng å samlast om ein brei politisk fellesskap.

Når ein studerer utviklinga i norsk skule etter hundreårskiftet, må ein stille spørsmål om det ikkje har vore ein bevisst intensjon om å bryte opp det nasjonale fellesskapet gjennom ein nyliberal skulepolitikk.

Siste ord er ikkje sagt.

Borgund stavkykje i Lærdal. foto: Øyvind Heen, VistitNorway.com

Framlegget til historie frå Utdanningsdirektoratet bryt med tradisjonen i dette skulefaget. Faget gir ikkje lenger ei felles nasjonal referanseramme. Alt blir individualisert. Det er ikkje lenger noko skilje mellom norsk og internasjonal historie. Ingen konkrete historiske hendingar, epokar og personar er nemnt i planen. Fortsett å lese Skal norsk historie ut av skulen?

Lille Marius er en av hovedpersonene i Alexander Kiellands kjente skoleroman  Gift fra 1883. Lille Marius er ikke noe skolelys, han er god i bare et fag: latin, der han pugger bøyningsformer av latinske ord og fraser.  Alle tid brukes til lekselesing.

Til slutt dør Marius etter å ha falt i vannet og fått hjernehinnebetennelse. På dødsleiet mumler han latinske fraser og grammatikk og besvarer spørsmålene han ble stilt under den siste eksamen. Det siste Marius ytrer før han dør, er «mensa rotunda» (det runde bord).

Kiellands roman er et oppgjør med en skole med oppramsing og manglende kritisk tenking. I dag burde en forfatter skrive et nytt bind om Lille Marius, denne gangen ikke i møte med latin, men med samfunnsfag på barneskolen. For her er de sytten kompetansekravene en 12 åring kan bli stilt overfor hvis forslaget til Utdanningdirektoratet går igjennom i planen for samfunnsfag som skal iverksettes fra 2020: Fortsett å lese Lille Marius anno 2020