Illustrasjon: T. Vestaas. Tidligere publisert i Argument Agder
Norge – med Agder som viktigste region – skulle bli Europas grønne batteri. Med dette budskapet skulle folket overbevises om at Norge måtte bygge mange flere og kraftigere kraftkabler til utlandet som en del av «det grønne skiftet». Mange gikk på kroken, det var falsk markedsføring som kraftselskapene har tjent grovt på.
Ideen om Norge som oppladbart batteri for Europa ble lansert allerede i 2008 av daværende olje- og energiminister Aslaug Haga (Sp) og fulgt opp av flere Sp – statsråder, miljøvernminister Erik Solheim (SV) og ikke minst statsminister Jens Stoltenberg (Ap) i 2011. Tankegangen var at eksport av rein kraft fra Norge var avgjørende for å hjelpe fram en grønn energiproduksjon i Europa. Den ustabile sol- og vindproduksjonen på kontinentet skulle balanseres mot den stabile vannkraftproduksjonen i Norge.
I 2013 fulgte NHO opp med en kampanje for å gjøre Norge til et grønt batteri for Europa gjennom å bygge opp et omfattende nett av sjøkabler for kraftutveksling med utlandet. Ideen fikk raskt oppslutning av kraftbransjen med Statkraft og Statnett i spissen, samt en rekke miljøorganisasjoner (Zero, Bellona, Greenpeace, Fremtiden i våre hender, Natur og Ungdom, Spire og WWF), forskningsinstitusjoner (Sintef, NTNU), NVE og de politiske partiene.
Statnett sendte i 2013 en konsesjonssøknad om å få tilrettelegge for de to store sjøkablene Nord Link til Tyskland og North Sea Link til Storbritannia. I konsesjonssøknaden står det at strømprisen i Norge vil øke med to til fire øre pr. kilowattime som en følge av kraftutvekslingen med kablene. Daværende olje- og energiminister Tord Lien (FrP) godkjente søknaden i 2014.
Agder Energis daværende direktør Tom Nysted fulgte opp og lanserte ideen om Agder som Europas grønne batteri. Agder lå jo nærmest kontinentet og hadde stor kraftproduksjon. Han hevdet også at prisene vil stige mellom tre og fire øre pr. kilowattime pga kablene. Direktør for kontinentale operasjoner i Agder Energi, Henrik von Hayden, mente sågar at kablene ville senke strømprisene i Sør-Norge.
I 2015 innrømmet Per Sanderud, daværende direktør i NVE, følgende på Statnetts høstkonferanse: «Vi er ikke det grønne batteriet som kan løse Europas problemer, sånn som man kanskje forestilte seg for en stund siden.» Og Sanderud hadde selvsagt helt rett. Norges overskudd av rein kraft i et normalt år utgjør bare noen promille av den europeiske totalproduksjonen.
Og dermed skulle man tro at ideen var begravd en gang for alle. Forfatter Hogne Hongset sammenlikner ønsket om å gjøre Norge til grønt batteri for Europa, med å åpne dørene og vinduene i et oppvarmet hus for å få opp utetemperaturen. En av påstandene er at det må bygges flere utenlandskabler for å ha full forsyningssikkerhet. Dette er rein bløff! Allerede i 1993 var forsyningssikkerheten sikret, noe som er lett å dokumentere.
Likevel fortsatte propagandaen for «Europa-eventyret». Under Arendalsuka i 2018 var det et arrangement med tittelen: «Slik kan Norge bli Europas batteri – og samtidig skape arbeidsplasser og redde klima.». Møtet ble arrangert av NTNU og Sintef.
Kronprinsen fulgte opp etter et besøk i Tyskland i 2019 og i et intervju med den tyske avisen Spiegel sier han: « Én kraftkabel til Tyskland er ikke nok. Men det er en begynnelse.»
Så seint som på Høyres landsmøte i april 2021 sa delegaten Haagen Poppe fra Arendal Høyre følgende:
«For Sam Eyde er kanskje den viktigste enkeltpersonen bak at Agder og Norge i dag kan være hele Europas grønne batteri. … Lengst mot syd i vår landsdel ligger også «The Cable Corner» med flere feite og flotte kabler som binder oss til kontinentet og forsyner Europa med grønn kraft produsert oppe på våre vidstrakte vidder».
Poppe, som er bystyremedlem i Arendal og har fast spalte i Fædrelandsvennen, konstaterer altså at Agder allerede er Europas grønne batteri! (Hans framstilling av Sam Eyde vil for øvrig ført til stryk til eksamen i historie på videregående, men er verd en egen kommentar).
De to siste «feite og fine» utenlandskablene ble så åpnet i fjor, den ene (NordLink) fra Tonstad i Sirdal til Wilster i Tyskland, den andre (North Sea Link) fra Kvilldal i Rogaland til Blyth i England. Det er strømbrukerne som har betalt utbygginga av kablene.
Det er liten tvil om at åpninga av disse to kraftkablene har vært direkte årsak til de høye strømprisene i vinter som truer selve livsnerven i det norske samfunnet.
Det er i dag politisk umulig å snakke om Agder og Europa som grønt batteri for Europa. De som har fremmet denne ideen, ligger i dag lavt i terrenget og håper den politiske stormen vil blåse over, og at ingen konfronterer dem med sin falske markedsføring.
Regjeringen nekter så langt å gå inn i markedet og regulere eksporten. De går heller inn for å bygge ut mer kraft i Norge, også i vernede vassdrag, og flere vindmøller på land og til havs. Men hva skal vi med utbygging av mer kraft og rasering av norsk natur når overskuddet ender opp som reint salg til utlandet, og prisene på strøm fortsetter å stige?
Les også:
Fantastisk Øyvind !
En overklasse har overtatt og selger Norges ressurser for posisjoner.
En er leder av Nato og er fast bestemt på en agressiv holdning til Russland, som nettopp frigjorde Finnmark i sin tid. Dette ble lenge glemt i sør og i det offentlige Norge. Likeledes at dette samfunnet mistet ca 26 millioner mennesker og fikk ødelegt store deler av landet i 2 verdenskrig, mens USA knapt hadde krigshandlinger på fastlands-USA .
Slik er en offentlig kontroll med strømmen og sikring av minimale priser i et tidligere to prissystem, glemt for de ledendes posisjonering i Europa og USA.
TAKK !!
Takk for ei kortfatta og nydelig oppsummering av bakgrunnen og resultatene av «batteri-tenkninga» og skadene den har medført. Under lesinga kom jeg til å tenke på Sintef sin visjon: «Teknologi for et bedre samfunn». Det var en god visjon som nå synes å være byttet med «Teknologi for de som betaler best»