https://www.youtube.com/watch?v=36XQG7hFxdw
Kasinospill kan sammenliknes med bruk av heroin. Gamblingselskapene arbeider i prinsippet på samme måte som narkopushere. Spillselskapene tar personlig kontakt med kundene for å ribbe dem til skinnet slik langere lokker sine kunder til å fortsette misbruket.
Sannsynligheten for selvmord ved spilleavhengighet er høyrere enn ved rusavhengighet, ifølge Helse Møre og Romsdal. Fortsett å lese Kasinospill er som heroin
Tittelen på et maleri styrer tolkinga i en retning.
Denne såmannen: Hvem er det? Enhver får tenke sitt.
Jeg tenker at dyrkinga av sola er universell og har oppstått i totalt forskjellige kulturer over hele kloden, i sivilisasjoner som i det gamle Egypt og hos indianerne før Columbus. Men også i mer primitive kulturer, altså hos folk som mente det var en sammenheng mellom såing og høsting, og at det var jordas grøde som la fundamentet for alt menneskelig liv.
For meg er denne såmannen ingen annen enn bonden som sprer frøene, for er et frø noe annet enn innkapsla sol?
Dette maleriet skaper verden på ny. Men poenget er at det er slik med nesten alle van Goghs malerier.
John Berger sier at van Goghs geni lå i at når han malte en stol, et par sko eller et ansikt malte han selve verdens tilblivelse. Alt har en oppgave innenfor en helhet. Fortsett å lese van Gogh: Såmannen (1888)
Leserinnlegg i Fædrelandsvennen 17/7
Over seks sider 8/7 og 11/7 har Fædrelandsvennen intervjuet Start-investor Robin Reed (bildet) som også er direktør for pengespillselskapet Gaming Innovation Group (GIG), som operer fra skatteparadiset Malta. Reportasjene er en helt ukritisk hyllest til Reed som ballgutten fra Lund i Kristiansand som drar ut i verden som Askeladden og kommer hjem som helten som skal redde hjemstedets ære. Men her stopper enhver likhet med eventyrenes Askeladd. Fortsett å lese Propaganda for pengespill
Nrk.no skreiv dette 25/6:
Mads Nesset er blant de nye investorene i Start. For tre år siden var han med på misbruke nesten én million kroner av grasrotpengene som styreleder i Uranienborg Futsalklubb.
NRK har tidligere skrevet om Uranienborg Futsalklubb, som i 2014 ble ekskludert fra grasrotordningen etter å ha misbrukt nærmere én million kroner.
Daværende styreleder Nesset ble den gangen holdt anonym, men siden investorens historie nå er av offentlig interesse, har NRK valgt å gå ut med navnet.
Grasrotpenger ment til å styrke frivillighet og sportslig aktivitet, ble isteden brukt på blant annet tipping, alkohol og privat forbruk.
Norsk Tipping anså misbruket av tippemidlene som bedrageri, og etter en granskning krevde Lotteritilsynet å få tilbakebetalt 950.000 kroner.
Klubben gjorde opp for seg ved å møte kravet.
Dagens Næringsliv skriver 23/6 om inntekten til «kunstvelgjører» og hedgefondsforvalter Nicolai Tangen. «Lønn på to millioner – hver dag» er tittelen i artikkelen.
I 2016 fikk Tangen ut et honorar på 67 millioner britiske pund, eller altså 730 millioner kroner. Dette skal være 143 millioner kroner mer enn han fikk ut i fjor.
AKO Capital med base i City of London, forvalter over 100 milliarder kroner for noen av verdens rikeste privatpersoner og institusjoner. Fortsett å lese Hedgefondforvalter Tangen tjente 730 millioner i fjor – men betaler han skatt?
Fædrelandsvennen skriver 23/6 at en investorgruppe på fem søkkrike investorer går inn i den kriserammede fotballklubben Start med 40 millioner på ti år. Alle har bakgrunn i den sterkt voksende gamblerbransjen.
Kasino-kapitalisme er ofte brukt som en metafor for kapitalismen i dag med en oppblåst finanssektor, og der rein spekulasjon har overtatt for produktiv virksomhet. Resultatet er enorme sosiale forskjeller der spekulantene blir søkkrike mens folk som gjør nyttig arbeid, opplever et økt press mot lønninger og arbeidsforhold.
Nå er Start i Kristiansand bokstavelig talt i ferd med å bli overtatt av «virkelig» kasinokapital. Investorene starter selskapet Start en Drøm AS som skal hjelpe klubben som i fjor rykka ned fra elitedivisjonen og i år ble slått ut cupen av tredjedivisjonslaget Fløy. Fortsett å lese Kasinokapital inn i IK Start
Nærmere informasjon viser at EU-kommisjonens tillatelse til bruk av giftstoffet glyfosat likevel ikke er helt definitiv. EU kommisjonen har forlenget tillatelsen før de kommer med sin beslutning i november i år. De venter på en innstilling fra Det europeiske kjemikalieagentur (ECHA). Her er det åpenbart at det blir et ja til glyfosat viss ikke det blir et folkelig press for nei.
Det betyr at det er et pusterom. På fem måneder har over en million EU-borgere skrevet under et opprop for å forby glyfosat.
foto: Sprøyting i Argentina (MarcoPress)
Den danske avisen Arbejderen melder at EU kommisjonen vil godkjenne bruk av sprøytemiddelet glyfosat for ti nye år. Glyfosat er den aktive delen av Monsantos varemerke Roundup.
Det har vært sterk motstand både i EU- parlamentet og blant mange medlemsland mot dette stoffet som FN sier kan være kreftfremkallende.
EU-parlamentet innkalte derfor den litauiske EU-kommissæren og sosialdemokraten Vytenis Povilas Andriukaitis til høring. Han har ansvar for helse- og forbrukerpolitikk og næringsmiddelsikkerhet i EU.
Til tross for kritiske spørsmål fastholdt kommissæren at glyfosat bør være tillatt ti år til for «man måtte stole på vitenskapen». Fortsett å lese EU vil godkjenne ti år til med Roundup
Foto: Hilda Nyfløt, Dagens Næringsliv
Mini - kronikk i Fædrelandsvennen 19/6
Dagens Næringsliv hadde i vår en reportasje om «Giften på pampasen» som handler om bruken av Monsantos plantevernmidler i Argentina.
Journalisten har besøkt landsbyer i den nordlige Argentina der mennesker er hardt rammet av sprøytemidler gjennom 20 år. Reportasjen er illustrert med et bilde av ni år gamle Aixa Ponce fra landsbyen Avia Terai der småflyene slipper sprøytemidlet Roundup på den genmodifiserte soyaen noen meter fra husveggene.
Aixa har føflekker over hele ansiktet. Hun har en dukke der hun har malt fire prikker i pannen med blå tusj slik at den kan likne henne selv. Også mange andre barn og voksne er offer.
Norge har gjennom Oljefondet investert over tre milliarder i Monsanto. Fortsett å lese Et usynlig folkemord
van Gogh framstilte i mange av sine malerier og tegninger mennesker i arbeid. Særlig er dette typisk i hans tidlige kunst. «Arbeidet er menneskets egentlige egenskap», skrev han i et brev til broren.
Det er likevel få spor i kunsten hans som viste at han levde i et industrisamfunn. I noen få bilder skaper et passerende tog dynamikken. Men ellers er det en før-industriell verden som preger kunsten hans.
Å framstille vevere er et klassisk motiv i nederlandsk malerikunst. Dette maleriet fra hjemmeproduksjon er for øvrig er malt nøyaktig hundre år etter at briten Edvard Cartwrigt tok patent på den mekaniske vevstolen som skulle erstattet ti handvevere. Fortsett å lese van Gogh: Veveren ved et åpent vindu (1884)
