Rapport fra en mislykka moltetur

Jeg var opp på fjellet ved Bortelid og leita etter blåbær og molte. Jeg fulgte stien innover heia, men den forsvant i gørrmyra slik slike fotefar oftest ender. Så var jeg overlatt til meg sjøl – og måtte passe meg både for bratte heng og synkehull. Verken molter eller blåbær var å oppdrive, men lyngen lyste rødt, og ingen vindmøller var å skue i horisonten. Det var svært så trivelig.

Men så dreiv regn og skodde innover og skygga både for utsyn og innsyn. Sola stakk fram igjen og fikk farta opp på mauren i tua. De kava med sitt slik vi kaver med vårt. Klangen fra bjellesauen og klukking fra bekken var eneste lydene da jeg fant fram nistepakka og kaffen. Utsikten ser du på bildet. 

I dag i frivillig isolasjon, høyt til fjells og fjernt fra sivilisasjonen; i morra til lavlandet og Arendal, til marked, støy og sirkus. Var det sivilisasjon du sa?

Blendverk

foto: Innfelt: Gudmund Hernes (Wikipedia). Bakgrunn: Shutterstock

Professor ved BI og tidligere minister Gudmund Hernes (Ap) skriver en kronikk i Klassekampen 7. august under tittelen «Et yoghurtbeger i Paris» der han retter et angrep mot Erna Solberg fordi hun ikke styrer markedet og innfører forbud mot drikkevann og yoghurt i plastemballasje. Han (mis)bruker til og med Marx som vitne for å innføre en «markedsstyrt kapitalisme» – som om ikke dette toget har gått for lengst.

Og hvem bærer ansvaret for at dette toget har gått? Hernes var i Arbeiderpartiets harde kjerne av nyliberalister fra 1980- tallet, sammen med Gro Harlem Brundtland og etter hvert etterfulgt av Jonas Gahr Støre, Espen Barth Eide og Jens Stoltenberg. 

Det var denne gjengen som slapp nyliberalismen løs i Norge.  Har han noen gang tatt et oppgjør med dette?  Har han noen gang kritisert den globaliserte kapitalismen vekstideologi?

Fortsett å lese Blendverk

Krigssone 6. august

Jeg sto ved oppvaskbenken og tenkte at vaskekummen var Hormuzstredet. Melkekartongene var oljetankere og yoghurtbegrene var alle typer krigsfartøy. Hele flåten duppa opp og ned i vannet før reingjøring, opphugging og resirkulering.

Da stakk Jens hodet inn døra.

«Du er ikke velkommen», sa jeg, «før du har gjort opp for alle krigene du har starta og involvert deg med.»

«Men det skal jeg gjøre», sa Jens. Han tok et koppehåndkle og begynte å gnukke på et av krigsskipene. Fortsett å lese Krigssone 6. august

Jordas lunger puster tungt

Brasils nye president,  Jair Bolsonaro, har satt i gang en storstilt klappjakt på Amazonas urfolk. Avskogingen betyr at det nå forsvinner områder på størrelse med tre fotballbaner hvert minutt, skriver Klassekampen 1/8. Kvegdrift, veger og gruver tar over.

Bolsonaro vil utrydde venstresida. Han hyller militærdiktaturet i Brasil (1964 – 1985) og sier generalene gjorde den feilen at de ikke drepte motstanderne i stedet for bare å torturere dem. Han synes Brasils svarte befolkning «ikke en gang duger til forplantning».

Han er en bølle – og han er en fascist. Men han er finanskapitalens bølle. At han fikk holde åpningstalen på årets World Economic Forum i Davos i januar , var en rituell handling som bekrefter hans inntreden og anerkjennelse som en av verdens herskere.

Er det noen som ennå har illusjoner igjen? Kampen for kloden vår er å slåss hver dag mot verdens herskere og den globaliserte kapitalismen. Fortsett å lese Jordas lunger puster tungt

Les romanen «Vindbaroner»!

Hogne Hongset gav tidligere i år ut den viktige spenningsromanen  «Vindbaroner» –  om vindkraftbransjens rasering av norsk natur. Det er befriende å lese en politisk roman med et klart budskap.  Hongset bruker krimsjangeren for å forklare hvordan vindkraftbransjen skaffer seg eventyrlige økonomisk gevinster under dekke av å være klimavennlige.

Hovedhandlingen i boka er lagt til Vest-Telemark der et vindkraftprosjekt skaper store konflikter i lokalsamfunnet. De utenlandske investorene bak prosjektet har forbindelse med italiensk mafia. Den fiktive historien er tett knytta opp mot virkelige hendelser og steder. Jeg skal ikke gå nærmere inn på intrigen her. Hongset er fra før en etablert krimforfatter, og når mange flere lesere enn ved å skrive en fagbok. Fortsett å lese Les romanen «Vindbaroner»!

Å være revolusjonær

Dette essayet ble opprinnelig publisert i tidsskriftet Gnist nr. 2/2012 og lagt ut på bloggen min. Etter hvert har det nådd stadig flere lesere. Her følger en oppdatert versjon.

En samtale

Du spør meg om det å være revolusjonær er det samme som å være kommunist? En ekte kommunist er en revolusjonær, men mange revolusjonære er ikke kommunister. Det var revolusjonære lenge før kommunismen. [1]

Spartacus var en slik revolusjonær i Romerriket ca. 70 år før vår tidsregning.  Han var gladiator og slave, men rømte og samla en stor hær med slaver som slo flere romerske hærer. Han forbød sine kamerater å eie gull og sølv og ville dele alt likt.  Til slutt ble slaveopprøret slått ned, Spartacus blei drept, og tusenvis av opprørere fra spartacushæren ble korsfesta på Via Appia, hovedvegen inn til Roma.  Fortsett å lese Å være revolusjonær

Gjelda i verdensøkonomien har aldri vært så høy

I følge en ny rapport fra Institute of International Finance (IIF) økte den samlede globale gjelda med 3000 milliarder dollar i årets første kvartal til over 246.500 milliarder dollar. Dette tilsvarer 320 prosent av den årlige globale verdiskapingen, skriver Dagens Næringsliv 18. juli.

USAs samlede gjeld er ca. 70 000 milliarder (billion) dollar. Den nasjonale gjelda er på 22 500 milliarder dollar, det tilsvarer 22,5 trillion dollar. Dette er selvsagt helt ubegripelige tall, men illustrasjonen over viser på en svært god måte hvor store mengder sedler det dreier seg om. Og den private gjelda kommer altså i tillegg, altså på ca. 40 trillioner dollar.

Kinas samlede gjeld har passert 40.000 milliarder dollar og utgjør for første gang over 300 prosent av landets bruttonasjonalprodukt. Fortsett å lese Gjelda i verdensøkonomien har aldri vært så høy

Den gamle gravplassen mot havet

Det ligg ein gamal gravplass ned mot havet. Rustne jernkrossar står på skakke i vinden i møte mellom jord, himmel og hav.

Ein skulle tru ein var på Vesterhavsøyane, men ein er ikkje det. Ein er på Varhaug på Jæren, på gamal grunn der kyrkjegarden ligg mellom gravhaugar frå heidensk jernalder.

Den første kyrkja her blei bygd allereie på 1200-talet, seier soga. I dag står det eit lite kapell att.

Vraket av det russiske skipet «Ingermanland» flaut inn til Varhaug i september 1842. 389 sjøfolk mista livet, og mange av dei kviler i jorda her.

Det er reist ein minnestein over desse sjøfolka og «sjøfolk som her fekk si grav». Men skrifta på steinen er i ferd med å bli viska bort av regn og vind.

Kven skal gjenopprette dei nesten utviska bokstavane slik at gløymska ikkje tek over?

Kyrjegarden er omkrinsa av steingjerde som også er som skrift frå fortida.

Dette er ein del av norsk soge og kulturarv som lett kan gli ut av minnet i ei tid som dyrkar det globale og spottar det nasjonale og lokale.

Kven er det då som skal ta vare på den nesten utviska skrifta slik at gløymska ikkje tek over?

foto: Øyvind 16/7 2019

Vincent van Gogh og den frie kunsten

Maleriet "Den røde vingården i Arles" var det eneste van Gogh fikk solgt mens han levde.

Vincent van Gogh var en stor visjonær kunstner. Han var kompromissløs. Han stod helt utenfor et marked; han fikk solgt bare et bilde i løpet av sitt liv. Alt ved hans liv viser at den frie kunsten og business er som ild og vann.

I dag selges hans malerier, det vil si de maleriene som ikke er redda for offentligheten, til astronomiske summer. Mer eller mindre mafiøse investorer bruker hans malerier som spekulasjonsobjekter.

Han ble født 30. mars 1853 i landsbyen Groot Zundert sør i Nederland som sønn av en kalvinsk sogneprest. Han ble oppkalt etter en eldre bror som døde i fødselen året før. Så allerede da Vincent var født, stod det en liten gravstøtte på kirkegården i landsbyen med hans navn. Om denne gravstøtten kasta skygge over hans liv, så kom lyset inn da hans yngre bror Theo ble født fire år etter. Fortsett å lese Vincent van Gogh og den frie kunsten

17. mai-talen som aldri blir holdt

Kjære alle sammen!  Gratulerer med dagen!

Vi står festkledd på denne vakre vårdagen for å hylle vår frihet og vår selvstendighet. Det er ingen selvfølge at det er slik. Nordahl Grieg skreiv en måned etter at de tyske okkupantene hadde hærtatt landet vårt, sitt kjente dikt «17. mai 1940». Åpninga er slik:

I dag står flaggstangen naken

blant Eidsvolls grønnende trær

Men nettopp i denne timen

vet vi hva frihet er.

«Langsom ble landet vårt eget», skrev han videre i diktet. Fortsett å lese 17. mai-talen som aldri blir holdt