Øyvind Andresen – Side 15

Skjulte eierskap

Kronikk i Fædrelandsvennen 25/1-23  Foto: Ambulanseflyene i Norge har fått ukjente eiere, plassert i et fond i Luxembourg. foto: Babcock

Bankene har etter nyttår sendt brev til sine kunder der de detaljert skal redegjøre for finansielle transaksjoner foretatt i 2022. Dette er en del av hvitvaskingsloven og det såkalte «Kjenn din kunde-prinsippet». Bankene er pålagt å kjenne identiteten til kunden og reelle rettighetshavere, samt kundeforholdets formål, for eventuelt å avdekke og bekjempe hvitvasking og terrorfinansiering. Dette er sikkert nødvendig, men det er da et paradoks at det samtidig ikke finnes noen tilfredsstillende oversikt over hvem som eier Norge, slik Dagens Næringsliv har avslørt.

Mange eiendomstransaksjoner i Norge går under radaren gjennom bruk av såkalte blankoskjøter, som ikke må tinglyses, og dermed ikke blir synlige for offentligheten. Det finnes ingen oversikt over bruken av blankoskjøter i Norge. Det er heller ikke noe krav om å tinglyse eierskap til eiendom her i landet. En effekt av det er at mer enn 100.000 døde mennesker er registrert som eiere av eiendom i det offentlige eiendomsregisteret.

Samtidig har 10.000 eiendommer hemmelige eiere i skatteparadis. Dette dreier seg blant annet om grunnleggende infrastruktur som havneområder, aldershjem og kraftverk, og mest omtalt siste tida: driften av norske ambulansefly. Fortsett å lese Skjulte eierskap

Vil de nye AI-styrte tekstprodusentene endre skriftkulturen til det ugjenkjennelige?

Illustrasjonen er ikke generert av kunstig intelligens, men laget av T. Vestaas som heller ikke er en robot.

Vil ChatGPT endre fundamentalt journalistikk og utdanning? Og hvordan endres forfatternes og akademikernes arbeidsbetingelser når maskiner skriver tilsynelatende avanserte tekster? Hvilket vippepunkt står vi på når teknologien får lov til å styre oss istedenfor motsatt?

Det nye kunstig intelligens dataprogrammet ChatGPT ble lansert 30. november og ligger åpent og gratis til bruk på nettet. Det er den nyeste modellen av språkmodellen GPT og skriver på sekunder tekster om alle temaer på et korrekt norsk – og på mange språk. Hvis du ikke allerede har prøvd det, så bør du gjøre det. Fortsett å lese Vil de nye AI-styrte tekstprodusentene endre skriftkulturen til det ugjenkjennelige?

Ny teknologi kan erstatte enorme vindturbiner til havs

Slike vindturbiner er under utprøving. De er langt mer effektive og langt mer skånsomme mot naturen enn de konvensjonelle vindturbinene. Illustrasjon: Enova  Teksten er også publisert i Argument Agder.

Wind Catching Systems kan i løpet av få år erstatte de konvensjonelle vindturbinene til havs. Kommuner i Sør-Norge kan sitte igjen med nedsprengt natur og milliarder i feilinvesteringer.

Regjeringen kunngjorde i desember i fjor ambisiøse planer om utbygging av vindkraft til havs. De tar sikte på å lyse ut første fase av Sørlige Nordsjø II og Utsira Nord innen utgangen av første kvartal 2023. Planene har brei politisk støtte. Fortsett å lese Ny teknologi kan erstatte enorme vindturbiner til havs

Feil om borgerkrigen i Peru

Innlegg i Klassekampen 4/1 - 2022

Aleksander Åsnes skriver i sitt reisebrev fra Peru i Klassekampen 2/1 følgende om borgerkrigen i landet1980 til 2000, utløst av den «maoistiske» geriljaen Lysende Sti:

«Ei litt forenkla forklaring på kva som skjedde i Peru på 80- og 90-talet er at fleirtalet av dei fattige bøndene ikkje var interesserte i å slenge seg med på ein slik revolusjon og enda i staden opp med å både bli brutalt drepne og brutalt drepe dei radikale geriljasoldatane.»

Dette er ikke «ei forenkla forklaring», det er direkte feil. Krigen var i hovedsak mellom Lysende Sti og den peruanske hæren der bøndene i regioner i Andesfjellene var pressa mellom to ytterste brutale motstandere.

La Comisión de la Verdad y Reconciliación (CVR) la i 2003 sin offisielle gransking av krigen. Granskingen konkluderte med at det var 69 280 drepte og savnede i løpet av krigen. 59% av ofrene var bønder. Det var Lysende Sti og den peruanske hæren og forskjellige typer paramilitære grupper som stod for de fleste drapene og massakrene på sivilbefolkningen.

Norske AKP (m-l) hadde ingen forbindelse til Lysende Sti.

Bildet viser ei jente ved landsbyen Sillustani i Andes i Sørlige Peru i 2022. Dette er under langt fredelige forhold enn borgerkrigen som gikk hardt utover urbefolkningen i disse områdene. Foto: Øyvind Andresen

Mørkets gjerninger

Illustrasjon: T. Vestaas

Staten foreslår å la overvåkingspolitiet (PST) få rett til å overvåke alle bevegelsene hver borger gjør på internett og kunne lagre opplysningene i fem år. Da hadde det vært en selvfølge at den samme staten også hadde flombelysning på hvem som egentlig eier eiendommer i dette landet. Men mye av eierskapet i dette landet er innhyllet av mørke.

Det finnes ingen tilfredsstillende oversikt over hvem som eier Norge. Over 100 000 døde mennesker er oppført i det eksisterende eiendomsregistret. Samtidig har 10 000 eiendommer hemmelige eiere i skatteparadis. Dette dreier seg blant annet om grunnleggende infrastruktur som havneområder, aldershjem og kraftverk, og mest omtalt siste tida: driften av norske ambulansefly. Fortsett å lese Mørkets gjerninger

Perus permanente krise

Bildet over tatt fra Andesfjellene i sørlige delene av Peru i november 2022. Det er gult gras for det har nesten ikke falt nedbør på flere måneder. Det har vært den verste tørken på 50 år. foto: Runar Skagestad

Perus president Pedro Castillo ble 7/12 avsatt av kongressen og arrestert av politiet. Han er anklaget for statskupp fordi han har prøvd å oppløse kongressen, innføre unntakstilstand og utskrive nyvalg. Visepresidenten Dina Boularte er nå utnevnt til ny president og har dannet en ny regjering.

Pedro Castillo har hatt en problematisk presidentperiode fra sommeren 2021. To ganger tidligere i år er han forsøkt avsatt av kongressen og stilt for riksrett, men forsøkene nådde ikke fram før nå.

Castillo ble i fjor valgt med knappest mulig margin i presidentvalget mot høyresidas kandidat. Av profesjon er han lærer og var svært aktiv som fagforeningsleder under den omfattende lærerstreiken i 2017. Han er vokst opp i en fattig familie i provinsen Cajamarca. Han var medlem av partiet Peru Libre (Fritt Peru) som definerer seg som et marxistisk parti. Castillo ble stemt inn fra de fattigste delene av Peru. Fortsett å lese Perus permanente krise

Hvem står bak kuppet i Peru?

Avsettelsen av Pedro Castillo i Peru er et uttrykk for den dype krisa Peru er inne i. Det er en krise som er politisk, økonomisk og sosial samtidig som deler av Peru er rammet av en verste tørken på 50 år. Særlig er jordbruket i Andesfjellene hardt rammet.

Ifølge mine kilder i Peru er landet styrt av en korrupt mafia som har i flere tiår har kontrollert landet og plyndret det. De har kontroll over kongressen og massemediene. Urfolksaktivister knytter utviklingen av korrupsjon tilbake til president Alberto Fujimori (president 1990 – 2000) og hans høyre hand, CIA – agent, overvåkningssjef og narkobaron, Vladimiro Montesinos. Begge er seinere dømt til 20 år i fengsel for blant annet korrupsjon. Fortsett å lese Hvem står bak kuppet i Peru?

Hva skjer i Peru?

Bildet viser en politisk markering i Cuzco  i november 2022. På plakaten står det: "Vi krever arbeid fordi vi har barn i skolealder".  foto: ØA

NRK melder at president Pedro Castillo onsdag er avsatt av nasjonalforsamlingen og arrestert av politiet. Han er anklaget for statskupp fordi han har prøvd å oppløse nasjonalforsamlingen, innføre unntakstilstand og utskrive nyvalg. Visepresidenten Dina Boularte er utnevnt til ny president.

Pedro Castillo har hatt en problematisk presidentperiode fra sommeren 2021. Han ble i fjor valgt med knappest mulig margin i presidentvalget mot høyresidas kandidat Keiko Fujimori. Av profesjon er han lærer og var svært aktiv som fagforeningsleder under den omfattende lærerstreiken i 2017.

Han er vokst opp i en fattig familie i provinsen Cajamarca. Han var medlem av partiet Peru Libre som definerer seg som et marxistisk og leninistisk parti. Samtidig er både Castillo og Peru Libre mot abort og like-kjønnet ekteskap. Den nye visepresidenten og advokaten Dina Boularte har bakgrunn fra samme parti som bare har et fåtall representanter i nasjonalforsamlinga. Hun er første kvinnelige presidenten i republikkens 200-årige historie. Fortsett å lese Hva skjer i Peru?

Hyttefelt i Sirdal eies fra skatteparadis

34 eiendommer i et hyttefelt på Tjørhom i Sirdal eies fra to truster i skattepardisøya Jersey. Formelt sett er det Smedvig Eiendom AS som står som eiere, men eierne gjemmer verdiene på kanaløya. Den globale økonomien trekker sine usynlige tråder langt opp i fjellheimen.

Dagens Næringsliv publiserte 25/11 en omfattende oversikt over 10 000 eiendommer som har hemmelige eiere i skatteparadis. Argument Agder skrev om dette 1/12 og viste at 419 av disse er i Agder. DN har laget et digitalt kart der det er mulig å søke på disse eiendommene.

34 eiendommer i Sirdal er oppført på dette kartet, ikke langt fra Sirdal høyfjellshotell. Nærmere detaljer viser at de eies av to truster fra Jersey. Noen av eiendommene mangler adresse. De fleste har adresse i veien Surtekvæven, og de fleste er festetomter ut fra grunnboka.

Grunnboka viser at eierne er Smedvig Eiendom AS og D/S Isbjørn AS som er et datterselskap i Smedvik-selskapet. Men Smedvik AS eies igjen av Sorteira Ltd Trustee for Sophia, trust oppført i Jersey. Den andre eieren er D/S Isbjørn AS som igjen eies av Themelios Ltd, også trust oppført i Jersey, et kjent skatteparadis i kanalen mellom England og Frankrike. Fortsett å lese Hyttefelt i Sirdal eies fra skatteparadis

Soga om ljostårnet

Lenge låg landet i mørke. Det var ei skodde som spreidde seg frå havet og innover land og låg som eit vått klede som ville kvele alt levande. Folk luta seg saman og sprang så fort dei kunne mellom fjos og hus.

For farande folk var det mest uråd å take seg fram. Sjøfolka kikka mot ei råk i skydekke for å finne eit stjerneljos dei kunne navigere etter. Men kysten og livet var full av undervasskjer, og dei var sjeldan merka.

Og skodda ville ikkje sleppe taket, verken over havskap eller landskap. Nettene var lange. Når dagsljoset endelig braut igjennom, så skunda folk seg ut for å tømme nattpotta før dei hufsa seg inn til vassgrauten.

Fortsett å lese Soga om ljostårnet