Å sprenge bort et stykke sørlandsnatur

Sodevika fotografert fra sør.  Artikken ble først publisert i Argument Agder

I Sodevika noen kilometer øst for Mandal planlegger entreprenørfirmaet Bertelsen & Garpestad AS (B&G) å sprenge bort et større heiområdet og omgjøre det til industrianlegg som en del av «det grønne skiftet.» Ifølge utbygger er det planlagte uttaket av masse sju ganger høyere enn tidligere oppgitt. Planene møter stor lokal motstand.  

Det er kamp mellom kommunene i Agder om å tilrettelegge havneområder for produksjon, vedlikehold og utskiping av vindmøller til havs. Mange entreprenører står klare for å sprenge kystlandskap flate mens de eksportere knust norsk stein med stor fortjeneste. Om det noen gang kommer vindmøller og hundrevis av arbeidsplasser, er usikkert.

Sodevika ligger like ved Skjærgårdsparken og innseilinga til Mandal. Landskapet beskrives av utbygger som «uberørt lavland sørlandsnatur.» Det er to fjellkoller, Hovden og Geitefjellet, som delvis skal sprenges ned. De er 60 til 70 meter høye.

Kartet viser utbyggingsområdet. Sodevika (Søteviga) ligger ved innseilinga til Mandal.

Ifølge Håkon Stusvik, kontaktperson for entreprenøren, er det planlagt uttak av ca. 2,4 millioner m³ masse for opparbeidelse av industritomten. Dette skriver han i en epost til Argument Agder. I konsulentselskapet VIALs notatet «Vurdering av behovet for konsulentvurdering for planområdet på Sodevika i Lindesnes kommune» (02.02.22) heter det på side 9: «Det planlegges i første omgang et masseuttak på omtrent 350 000 m3».

Området som blir berørt er på 240 dekar, 96 dekar til sjøs og 144 dekar på land. (En fotballbane er ca. 7 dekar). I Sodeviga legger allerede et anlegg som tanker biodiesel til større skip. Biodieselen lagres i tanker i fjell. Hele området ble for ti år siden regulert til næringsvirksomhet.

Utbyggeren håper å få satt i gang arbeidet i sommer. Det skal bygges en dypvannskai som skal skipe ut overskuddsmassen over Skagerak. Det er stort behov for knust norsk stein i Europa.

Slik er området tenkt utbygd. Illustrasjon: Bertelsen & Garpestad

Grønnvasking?

Prosjektleder i B&G, Knut Yngve Fidjestøl, har store vyer for anlegget som han mener vil skape hundrevis av arbeidsplasser. Til avisa Lindesnes sier han (12/5):

– Uttaket av masse til gode og viktige formål i Europa fra Mandal er også mer miljøvennlig enn andre alternativer på grunn av avstand og produksjonsmetode. Sodevika har viktigst av alt en enorm stor verdi for å skape lokale industriarbeidsplasser i det grønne skiftet, og samtidig bidra til å nå FNs klimamål og begrense global oppvarming, slår han fast.

Med andre ord: å sprenge vekk et større kystområde og legge fjelltopper flate og gjøre det om til et steinbrudd og industritomt, blir av Fidjestøl karakterisert som «miljøvennlig», en del av «det grønne skiftet», «begrense global oppvarming» og «bidra til å nå FNs klimamål».

Luftslott ?

Utbyggingsplanene for Sodevika må sees i sammenheng med Regjeringas storstilte satsing på havvindutbygging. Håkon Stusvik fra B&G skriver til Argument Agder at de «håper og vil forsøke å ha ferdig hele eller store deler av industritomten innen 2026/27. Tidspunktet er basert på forventet kontraktstildelinger fra konsesjonsvinnere og oppstart produksjon knyttet til Sørlig Nordsjø II og Utsira nord.»

Han nevner også Fremtidens Havvind har kartlagt mulighetene for produksjon av fundamenter- og sammenstilling av offshoreturbiner på Agder, og pekt på Sodevika i Mandal og Hausvik i Lyngdal som høyaktuelle områder. Fremtidens havvind er et regionalt samhandlingsprosjekt på Agder.

Kritikere peker på at Sodevika egner seg som dårlig som havn til produksjon og utskiping av de enorme havvindmøllene og deres fundamenter. De peker på at det allerede finnes områder i Mandal som ligger til rette for slik virksomhet, som Gimserøya og Strømsvika.

Norsk Industri har laget en hovedrapport og mange delrapporter knyttet til havvind i juni i fjor. I en delrapport om egna havner, verft og byggesteder langs kysten, blir ikke Sodevika nevnt. Her blir Gimserøy og Strømsvika nevnt som aktuelle havner (side 65).

Kommunestyret i Lindesnes har nylig vedtatte «Strategiske Næringsplan» for 2021 til 2030. Det er Strømsvika og Gismerøya som det skal satses på. Sodevika er ikke nevnt. Kritikerne mener også at det er steinbruddet som er hovedmotivet for utbyggerne, noe som avvises av Håkon Stusvik: «Forretningsideen er ikke eksport av stein. Eksport er en flott mulighet for å få opparbeidet industriområdet til sjørettet industri fordi det er ikke nok etterspørsel og avsetning lokalt til å opparbeide i uoverskuelig fremtid.»

Spørsmålet blir likevel om kommunestyret våger å støtte et slikt massivt og uopprettelig inngrep i kystnaturen som begrunnes ut fra honnørord som «vekst», «å skape arbeidsplasser» og «det grønne skiftet». Risikoen er at kystlandskap blir sprengt flate og havområder forurenses uten å skape noe varig virksomhet.

Lindesnes kommune er en av de kommunene som ligger langt nede på målingene fra 2020 over norsk kommuner som tar hensyn til miljøet. Det er stor risiko for at de vil komme enda dårligere ut ved neste måling.

Les også:

Å tømme språket for mening