Datasentret på Støleheia mellom Kristiansand og Vennesla bak høye gjerder og med kameraovervåking. foto: ØA Denne teksten er først publisert som kronikk i Fædrelandsvennen 7/10 - 23
I Fvn 6/9-23 skriver ordfører i Vennesla, Nils Olav Larsen, en kronikk sammen med kommunedirektør Svein Skisland under overskriften «Milliarder investert i ei stor framtid». Det er en ensidig hyllest til datasentre generelt og særlig sentret på Støleheia. Alle motforestillinger blir feid til side: «Datasentre er noe vi kan være sikre på at vi trenger her i verden framover. De som ikke tror det, må slå av mobiltelefonen».
Vi får høre at Støleheia er en «sirkulærpark». Larsen og Skisland (LS) skriver: «Datasentre huser kunstig intelligens som bidrar til å løse både helse- og miljøutfordringer» «Før jul vil Støleheia være et av Norges største sentre for kunstig intelligens med en av landets mest moderne datasenterparker.»
Forfatterne bruke her «kunstig intelligens» som et trylleformular for å overbevise leserne om «sirkulærparkens» velsignelse. Alle som har fulgt med litt i den omfattende debatten om KI de siste halvåret, veit at KI også kan føre til store negative konsekvenser som ingen kan overskue.
LSs argumentasjon er realiteten en del av en kampanje for å få konsesjon på mer strøm til de planlagte utvidelsene av Bulks datasenter på Støleheia. I Dagens Næringsliv 16/10-2020 avsløres de langsiktige planene til Bulk:
«Datasenteret N01 Campus i Kristiansand er ventet å kunne skalere opp til en kapasitet på 1000 MW (1 GW). For å sammenligne: Ashburn i Virginia, USA passerte nylig 1000 MW i it-kapasitet. Dette er verdens største hub for internett og det sies at 70 prosent av verdens internettrafikk er innom denne byen.». 1000 MW tilsvarer ca 250 vindmøller.
Kjølevannet brukes aktivt som grønnvasking av datasentrene. Det er selvsagt bedre å varme opp vann enn luft, men de store vannmengdene krever enorme mengde energi, produsert av vår felles eide fossekraft. Det grunnleggende spørsmålet blir: Hva skal vi bruke vår offentlig eide fossekraft til? Skal den brukes av Google, TikTok, Amazon og andre teknologiske giganter? Er utvinning av kryptovaluta grønn sirkulærøkonomi? Disse spørsmålene hopper LS over.
De nevner heller ikke at to av Bulks største eiere er registrert i skatteparadis. Den ene er det kanadiske investeringsselskapet BentallGreenOak LP (BGO) som eier 22,7% av aksjene i Bulk. Ifølge nettstedet opencorporportes har BentallGreenOak 37 datterselskaper der nesten alle er registrert i skatteparadisene Delaware (USA) og kanaløyene Jersey og Guernsey. Den andre eieren er skatteflyktning John Fredriksens Geveran Trading CO Ltd er registret på Kypros. De eier 11,7% av aksjene. Det er ingen garantier for at ikke utenlandske investeringsfond med røtter i skatteparadis, vil fortsetter kjøpe seg opp i Bulk
I 2018/19 stod Bulk bak byggingen av en fiberkabel på 72000 km fra USA (New Jersey) til Danmark, Irland og Norge. Med på dette prosjektet var Facebook, Amazon og Google. I den forbindelse uttalte Peder Nærbø, hovedeier og stifter av Bulk: «Amazon får en motorvei rett inn på Sørlandet» (DN 9/3-19), og Norge hadde «muligheten til å bli Europas maskinrom for nye datasentre drevet av norsk vannkraft.» (DN 26/12 -17.) Finansavisen skrev 22/12-20: «et større, ikke navngitt, internasjonalt konsern har flyttet serverne inn hos Bulk Infrastructure».
Bulk hemmeligholder hvem som er kundene. Mens leseren legger sammen to pluss to, kan vi i mellomtiden se på hva slags selskap Amazon er:
Amazon er et svært beryktet selskap, eid av verdens tredje rikeste mann Jeff Bezos. Ifølge den svenske journalisten Julia Lindbloms bok «Amazon. Bak fasaden» blir arbeiderne på Amazons lagre over hele verden utsatt for umenneskelig arbeidsforhold. Det dreier seg om et arbeidsliv uten rettigheter der arbeiderene blir konstant overvåket. Det er hardt arbeid, lav lønn og midlertidig stillinger. Tusenvis blir skadd på jobb hvert år. Amazon er beryktet for å drive fagforeningsknusing og aggressiv skatteplanlegging.
Et av Amazons datterselskap er Amazon Web Service (AWS) som var med å finansiere fiberkabelen fra USA til Norge. AWS selger grunnleggende IT-infrastruktur som webhoteller, databaser, skytjenester og utleie av datakraft. AWS tjener inn milliarder til Bezos hvert år. Lindblom skriver:
«I 2013 tegnet CIA en kontrakt med AWS om å kjøpe skytjenester for 600 millioner dollar». «Menneskerettighetsorganisasjoner har også varslet om at USAs toll – og innvandringsmyndigheter ICE lagrer informasjon – personopplysninger på opptil 250 millioner mennesker, inkludert fingeravtrykk og ansiktsfoto – gjennom Amazons skytjenester».
Lindblom skriver også om hvordan Amazon vil kontrollere selve infrastrukturen over store deler av onlinemarkedet. Handelen på Amazons nettside utgjør to tredeler av all trafikk ved nettshopping i USA. Dermed er nesten alle bedrifter som vil selge på nett i dag avhengig av Amazon. Amazons virksomhet ekspanderer stadig innenfor nye bransjer.
Er det disse kreftene vi vil bidra til å styrke med vår felles vannkraft? Et råd til Larsen og Skisland: Ikke banaliser debatten og ikke undervurder publikums kritiske sans.
Les mer:
