Strømregninga i oktober var et sjokk for mange. I realiteten er strømregningene blitt en stor ekstraskatt. Og mange spør seg: Hvor ble det av «den generøse strømstøtten»?
Regjeringa ønsker ingen politiske kontroll over strømprisene. De lar markedet og børsen bestemme prisene og vil ikke frikoble prisnivået fra det europeiske strømprissystemet. Som kompensasjon har de innført en strømstøtteordning for primærboligene. Den gis også til boligselskap, men ikke til fritidsboliger.
I oktober opplevde mange at de de fikk skyhøye regninger mens kompensasjonen i beste fall var noen hundrelapper. Strømstøtten regnes nemlig ut fra gjennomsnittlig spotpris i en måned i det området du bor. Du får 90 % i strømstøtte når spotprisen på strøm er høy. Det vil si at dersom gjennomsnittlig spotpris der du bor er mer enn 70 øre per kWh (uten moms.) i løpet av en måned, vil staten dekke 90 % av prisen over dette nivået. ( 70 øre + 25% moms er 87,50 øre per kWh.)
Hvis du i oktober hadde fastprisavtale med ditt strømselskap som lå høyt over spotprisen, slo strømstøtteordningen knapt nok inn. For i oktober var det et ekstraordinært fall i spotprisen. Og med en spotpris på til dels under 70 øre per kWh, ble det lite i strømstøtte.
Strømregningen din består av tre deler:
-
Strømprisen er det du betaler for selve strømmen du bruker i en måned. I strømprisen er innbakt avgift for elsertifikater.
-
Nettleie: Prisen du betaler for å få strømmen hjem til deg. Nettleia inkluderer også avgift til energifondet Enova og elavgift (også kalt forbrukeravgift). Over halvparten av det du betaler i nettleie er statlige avgifter.
-
På toppen betaler du også 25% moms for strømforbruket og nettleie. Du betaler altså moms på statlig avgifter.
Kilde: Hjemmesidene til Lyse.
Strømstøtten regnes ikke ut fra din totale strømregning, men strømprisen (del 1). Det betyr at alt i alt er det bare en liten del av regningen som blir kompensert med strømstøtte. Det kaller regjeringa for «en generøs strømprisordning». Men det er falsk markedsføring.
Strømregningene er blitt en stor ekstraskatt for de fleste forbrukere og bedrifter. Statlige avgifter du betaler over strømregningen er altså enovaavgift, elsertifikater og elavgift, og merverdiavgift på toppen av dette. Strømregningen er en melkeku for staten og kraftselskapene.
Strøm er ikke en hvilken som helst vare. Strømmen skapes av en ressurs som er vår alles. Ingen eier verken regn eller vann. Billig strøm har vært livsnerven i det norske samfunnet.
Regjeringspartiene vil være i fritt fall til de får kontroll på prisene. Regjeringspartiene mister velgere til Høyre, som uansett ikke vil gripe inn i markedet. Det er det store paradokset.
Illustrasjon: T. Vestaas Artikkelen er også publisert i Argument Agder
