Historia er full av konspirasjoner der mennesker i hemmelighet sammensverger seg for å oppnå visse mål – f.eks. ved å drepe en statsleder. Den mest berømte konspirasjon i vår kulturhistorie, er sammensvergelsen mot Jesus. Markus-evangeliet kartlegger dette nettverket: «Overprestene og de skriftlærde prøvde å finne ut hvordan de kunne gripe ham med list og få ham drept» – selvsagt i allianse med Judas Iskariot.
Store norske leksikon definerer konspirasjonsteori slik:
Konspirasjonsteori er en forklaringsmodell som går ut på at ting som er galt i verden skyldes at mektige grupper i hemmelighet sammensverger seg for å fremme sin egen, skjulte agenda. Konspirasjonsteori er en nedsettende betegnelse som brukes for å signalisere at forklaringen er beheftet med logiske feil og problematisk omgang med fakta.
Begrepet blir i dag ofte brukt for å stoppe all maktkritikk, altså mot alle som vil vise at det bygges opp nettverk av mektige mennesker som kjenner hverandre, gir hverandre privilegier – og fremmer felles interesser – økonomisk som politisk, med lovlige som ulovlige (korrupte) midler.
Den britiske forfatteren Oliver Bullough har skrevet boka «Pengeland» som nettopp kom på norsk. Forlaget presenterer boka slik:
Bli med på en reise inn i Pengeland – et sted der de rike skjuler sin formue for å slippe skatt og de mektige utnytter systemet til å stjele. Det er et land hvor gigantiske summer flyttes rundt, utenfor all kontroll. De superrike lever globalt og pengene strømmer over grensene, der eventuelle kontrollinstanser ikke kan følge etter.
Er dette en konspirasjonsteori? De involverte rike – og deres venner – vil nok påstå det, men vi andre vil si at dette uttrykker presis hvordan verden er i dag.
Et annet eksempel: Da jeg skreiv en kronikk i Klassekampen 1. juni i år om «Tangen og silokameratene», ble jeg beskyldt for å drive med konspirasjonsteorier og mistenkeliggjøring.
Men kronikken var bare en kartlegging av hvordan hedgefondforvalter og kunstsamler Nicolai Tangens nettverk var bygd opp i Kristiansand, slik at de samme personene møttes som styremedlemmer i de samme arenaene: i Cultiva, Sørlandets Kunstmuseum, AKO Kunststiftelse og Strømmestiftelsen.
Beskyldninger om å fremme konspirasjonsteorier kan ikke stoppe oss som prøver å kartlegge hvordan rike og/eller mektige mennesker konspirerer ved å bygge nettverk for å fremme egne interesser. Her bygger vi videre på tradisjonen fra Markus-evangeliet!
Øyvind «Markus» Andresen.
Suuuper vinkling for å skrive godt framover og fremme gode synspunkter og ideer.
Avgjørende for alle som driver med kunst og ytrer seg for å si noe framover og i nye former, for nettopp økt forståelse og fornyende innsikter.
Nyyyyydelig Øyvind.
Roger
Takk for slike inspirerende tilbakemeldinger. Hilsen Øyvind