Krigssone 6. august

Jeg sto ved oppvaskbenken og tenkte at vaskekummen var Hormuzstredet. Melkekartongene var oljetankere og yoghurtbegrene var alle typer krigsfartøy. Hele flåten duppa opp og ned i vannet før reingjøring, opphugging og resirkulering.

Da stakk Jens hodet inn døra.

«Du er ikke velkommen», sa jeg, «før du har gjort opp for alle krigene du har starta og involvert deg med.»

«Men det skal jeg gjøre», sa Jens. Han tok et koppehåndkle og begynte å gnukke på et av krigsskipene.

I det samme kom en atomdrevet amerikansk drone gjennom det åpne kjøkkenvinduet. Den var på størrelse med en tresleiv. Den landa med et plask i Hormuzstredet. Det freste noe infernalsk.

«Sånn går det når du absolutt skal leke krig», sa Jens.

«Gi deg nå», sa jeg og vifta truende med oppvaskbørsten. «Jeg prøver jo bare å redde klodens klima».

Skyllevannet mitt har aldri vært en del av internasjonalt farvann. Jeg hadde derfor folkeretten på min side da jeg trakk opp proppen. Hele Hormuzstredet slurpa ned røropphenget.

«Det er bra med litt becquerel i rørene mine», tenkte jeg. «Det løser nok raskt og effektivt opp gjenstridige propper av fett, hår, såpe og matrester. Så slipper jeg å bruke Plumbo.»

Jeg kasta den ødelagte dronen i søppelkassa for metall og glass.

«Det er noe jeg lurer på», sa Jens. «Hvorfor må Iran være akkurat der det er? Hvorfor er det ikke heller en del av Hardangervidda?»

Da ringte det på døra. Det var Jonas som kom på dørbesøk. «Goddag, goddag», sa han. «i år må vi alle stemme A. I forbindelse med lokalvalget får du en liten gave fra oss, en pose med A-frø som du kan dyrke fram i ballongkassa di. Slik bidrar både du og vi til en grønn og rød framtid».

«Jeg må si nei takk», sa jeg. «Jeg har ikke tid til dette nå. Den tredje verdenskrigen har nettopp brutt ut i oppvaskkummen min. Kunne du ikke hjelpe meg?»

«Nei, dessverre dessverre», sa Jonas. «I år er det lokalvalgkamp, og da er vi ikke opptatt av utenrikspolitikk»

«Men du kan i alle fall ta med deg Jens», sa jeg. «Han nekter å bruke doen min. Han har fått det for seg at klosettskåla mi er en del av Krimhalvøya».

Så vandra Jonas videre mot naboens dør. Han hadde Jens under den ene armen og en papirsekk med frøposer i den andre.

I horisonten reiste det seg en enorm soppsky mot himmelen.