Et år etter lærerstreiken, skrevet på streikens siste dag.
Før var vi søndagsskolebarn. Vi satt på første rad og rakk hendene i været før vi svarte. Vi klistret engler og stjerner inn i bøkene våre.
Det var også de som satt på bakerste rad og hadde skitne negler. Frøken sa de burde vaske munnene sine med såpe. Vi kjente dem ikke, men visste at de var blant de fortapte.
Om vinteren svelget vi en skje tran med et grøss. I sommerferien fikk vi fregner på nesa og plaster på knærne. Jentene gikk i kjoler som var like hvite gjennom hele sommeren. Til jul gikk vi i ring og sang: Deilig er jorden.
I gymmen klatret vi i tauene – grep for grep oppover. Under oss lå det stabler med matter.
Så en dag stod vi der med kritt på fingrene og så utover rommet. Vi kjente oss igjen i de som satt på første rad. Men de på bakerste rad skulle også med. Så vi ble ikke bare søndagsskolebarn; vi ble også mandagsskolebarn. tirsdagsskolebarn, onsdagsskolebarn, torsdagsskolebarn, fredagsskolebarn og lørdagsskolebarn.
Nettene ble kortere – og rubrikkene ble lengre. De sa: Dere er flinke, men dere kan bli flinkere. De sa: Det er vi som vet best. De sa: Dere må ta et grep høyere opp i tauene.
Om natta drømte vi at vi falt ned. Noen hadde fjernet mattene.
Da vi våknet, så vi at vi hadde brannsår i hendene og at neglene var svidde av sot. Og vi tenkte: Nå er også vi blant de fortapte. Og hva så?
Andre korttekster:
