I sommerferien har Regjeringen lagt ut et forslag til høring som gir multinasjonale selskaper rett til å saksøke Norge utenfor det norske rettsvesenet. Det dreier seg om å innføre den omstridte Investor-stat ordningen (ISDS).
Høringsfristen er 14. august. Hensikten er selvsagt å kjøre igjennom dette så raskt som mulig for å unngå motstand. Den skal ikke behandles i Stortinget.
I neste omgang vil dette åpne for en rask godkjenning i Stortinget av TISA-avtalen der Høyre, Fr.p og Arbeiderpartiet trolig vil stemme for, igjen uten at opinionen får tid til å summe seg. Dette vil innebære et grovt angrep på det norske velferdsstaten og folkestyret i Norge.
Attac har organisert en underskriftkampanje mot investoravtalen som jeg håper alle raskt å underskrive og spre videre:
http://www.attac.no/skriv-under-mot-investor-stat-soksmal/
Suverenitetsavståelse
Å flytte domsmyndighet ut av Norge på denne måten, må jo også innebære en suverenitetsavståelse som bryter med Grunnlovens intensjon. Jeg er ikke jurist, men vil tro at en slik suverenitetsavståelse vil kreve en juridisk avklaring. Men dette har ikke Regjeringa tid til.
ISDS
er tvisteløsningsmekanisme mellom investorer og stater (forkortelse ISDS for Investor State Dispute Settlement). Dette er et privat tvisteløsningsorgan som nedsettes fra sak til sak, og som vil operere på siden av de nasjonale rettssystemene og det eksisterende tvisteløsningsorganet i Verdens handelsorganisasjon (WTO). Det innebærer at multinasjonale selskaper kan saksøke stater for erstatning dersom det fattes politiske beslutninger som kan redusere «den framtidige avkastningen» på et selskaps investeringer.
ISDS blir brukt i BITs (bilaterale investeringsavtaler). Den norske regjeringen arbeider for å øke bruken av slike avtaler.
Globalt har det blitt inngått mange slike avtaler mellom enkeltland de siste 50 årene. Eksempler på bruk av slike avtaler finnes allerede. Her er fire eksempler:
- Det er ISDS-bestemmelser som har gjort det mulig for tobakksgiganten Phillip Morris å saksøke Uruguay og Australia for å ha vedtatt nye anti-røyke-regler som kan komme til å svekke Phillip Morris’ kommersielle interesser i disse landene. Sakene pågår fortsatt.
- Det spanske selskapet Abengoa kan takke ISDS for en erstatning på 40 millioner dollar fra Mexico. Abengoa klaget inn Mexico fordi meksikanske myndigheter nektet selskapet å bygge en avfallshåndteringsfabrikk i nærheten av en dam i et UNESCO-verdensarv-område, bebodd av urfolk.
- Svenske Vattenfall har gått til sak mot den tyske staten som vil avvikle atomkraftverken. De krever 4,7 milliarder euro for det de mener er tapt fortjeneste.
- Både europeiske og amerikanske selskaper har gått til søksmål mot øking av minstelønn i Egypt.
Poenget er jo at slike tvisteløsninger skremme nasjonale myndigheter fra å foreta vedtak der de kan bli utsatt for erstatningssøksmål.
Se andre blogginnlegg om TISA og TTIP:
http://andresensblogg.no/a-beskytte-investorene-mot-demokratiet/
http://andresensblogg.no/sosialdemokrater-for-ttip/
http://andresensblogg.no/avtalen-som-vil-endre-norge-2/
Andre kilder:
8090857.htmlhttp://www.neitileu.no/kunnskapsbank/ttip_tisahttp://
Dette er mitt høringssvar:
|
||||||||||||||||||||||
|
||||||||||||||||||||||
|