Fritt fram for finansfyrstene

Kronikk i Fædrelandsvennen 14/6    Svar fra Svein Flåtten, Høyre, 16/6

Få dager før Brexit gikk norske politikere i motsatt retning: De valgte å oppgi mer suverenitet til EU. Stortingsflertallet (Frp, Høyre, Ap og Venstre) vedtok 13. juni med rekordfart å underlegge Norge under EUs finanstilsyn. Dette er den største suverenitetsavståelsen siden tilslutningen til EØS-avtalen 16. oktober 1992.

Finansminister Siv Jensen har begrunnet vedtaket slik:

Finanskrisen i 2008 viste med all tydelighet behovet for sterkere og felles internasjonal regulering av finansnæringen og finansmarkedene, og styrket samarbeid og koordinering mellom nasjonale tilsynsmyndigheter. EU har derfor i kjølvannet av finanskrisen opprettet et finanstilsynssystem som skal bidra til bedre regulering og tilsyn, mer solide finansinstitusjoner og reduser risikoen for en ny finanskrise.

Men det er det motsatte som skjer: EU er i ferd med å liberalisere finanssektoren ytterligere. EU-tilsynets mål er å sikre fri flyt av kapital og et fritt marked for finanstjenester.

Mer spekulasjon mot Norges økonomi

Finanseksperter i Brussel mener at norske interesser i større grad vil utsettes for angrep fra hedgefond og andre spekulative interesser. (Klassekampen 2. juni.) «Nordmenn burde være bekymret», sier Kenneth Haar, finansreguleringekspert ved Corporate Europe Observatory (CEO) som overvåker den store business lobbyen i Brussel.

Kenneth Haar, CEO

CEO peker på at EUs regelverk gir mindre mulighet til å stanse spekulative hedgefond. Et hedgefond som er godtatt i et EU-land, får operere i alle land. Haar sier videre:

Dette er de aller mest spekulative finansvirksomheter, og det gir god mening å kunne si nei takk til besøk fra dem. Men det er vanskelig eller umulig å gjøre under EU-reglene.

Hedgefond kan ha helt avgjørende innflytelse på økonomien. I fjor forsøkte flere slike fond å spekulere mot greske aksjer og brakte – ifølge greske myndighetene – dermed hele den nasjonale økonomien i fare. Et naturlig trekk ville ha vært å forby dem å operere i landet. Men det er umulig under EU-reglene.

EU har også svake regler mot såkalt «shortselling», altså spekulasjoner i aksjer og andre verdipapirer på fallende kurs.

EUs kapitalmarkedsunion

EU vil gjennomføre en kapitalmarkedsunion innen 2019. Dette blir tematisert i Le Monde diplomatiques januarnummer i år. Målet er å bryte ned barrièrene som hindrer flyt av kapital mellom medlemslandene. Gradvis skal liberaliseringstiltak gjennomføres.

LMD skriver:

Andre tiltak skal gjøre det enklere for investorer å kjøpe gjeld bedriftene har hos bankene. Kommisjonen foreslår skatteinsentiv for at institusjonelle investorer (spesielt pensjonsfond og forsikringsselskaper) skal kunne kjøpe gjeld direkte fra ikke-børsnoterte selskaper – en potensielt mer lønnsom investering enn tradisjonelle statslån, fordi den er mer risikabel.

Kommisjonen foreslår også at bankene skal kunne selge sine lån på kapitalmarkedene i form av verdipapirer. Bankene kan altså kvitte seg med risiko samtidig som de beholder provisjonen. Det var blant annet «pakker med råtne lån» (subprimelån) som utløste finanskrisa i 2007.

Kapitalmarkedsunionen vil også i større grad åpne for såkalte skyggebanker, bankliknende foretak som ikke er underlagt samme regler som vanlige banker.

Kredittmarkedsunionen vil altså gjennomføre liberaliseringer som øker risikoen for nye finanskriser.

Europas Forente Stater

Kapitalmarkedsunionen er et skritt i retning av planene om innføring av Europas Forente Stater, altså avskaffing av enhver nasjonal selvråderett på det politiske som på det økonomiske området.

EU-presidentene foreslår blant annet at EUs overnasjonale organer skal vedta medlemslandenes statsbudsjetter innen 2025. De nasjonale parlamentene skal få lov å bli «involvert» i prosessen, skriver abc – nyheter.

Vi så hvordan dette systemet har fungert overfor Hellas: Overformynderi over de greske myndigheter med krav om nedskjæringer kombinert med støtte til finanskapitalen. Bare 5% av de såkalte støttepakkene går til den greske folket mens resten går til å betale kreditorene mens den greske gjelda bare øker.

Det er underlig at store deler av den såkalte europeiske venstresida tror at dette systemet kan endres innenfra.

Vedtaket 13. juni eksponerer ikke bare Norge for økonomisk spekulasjon og kriser. Det knytter oss til et system som vil avskaffe demokratiet.

Les også: