Vindbaronene vil fortsatt kle naturen fra Lister til Bykle med vindturbiner

 Illustrasjon: T. Vestaas Først publisert i Argument Agder

Vindkraftindustrien har hatt en våt drøm: Å kle naturen fra Lister til Bykle med vindturbiner. Agder skulle bli Europas grønne batteri. Det var bare en faktor som foreløpig har satt en stopp for drømmen: Folkelig motstand. Men vindbaronene har ikke gitt seg. Nå skal de få hjelp fra First House for å snu opinionen.  

I forslag til rammeplan for vindkraft fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) fra 1. april 2019 var store deler av Rogaland og Agder markert som egnet til utbygging av vindkraft. Det het i rapporten:

«I det utpekte området er det viktige miljø- og samfunnsinteresser knyttet til blant annet fugl, friluftsliv og værradarer. Våre overordnede analyser tilsier imidlertid et lavere konfliktnivå i dette området enn i store deler av landet. Fra et nasjonalt perspektiv framstår det utpekte området derfor som et av de mest egnede områdene for ny vindkraftutbygging i Norge.»

Men NVE undervurderte «konfliktnivået». I løpet av kort tid haglet protestene inn, ikke minst fra kommuner på Sørlandet.  Regjeringen besluttet i oktober 2019 å skrinlegge hele planen. Det blir inntil videre ikke gitt konsesjoner for nye vindkraftverk.

Men det er sterke krefter som arbeider for omfattende utbygging av vindkraft over hele landet. Begrunnelsen er at for å nå klimamålene, må Norge elektrifisere industrien, bilparken, sokkelen osv. Dette blir blant annet slått fast i to nye rapporter:

Den første rapporten er den ferske energimeldinga til Stortinget, «Klimaplan for 2021-2030»,  som mener at vindkraft vil være den viktigste energikilden i framtida.

«Som elles i Norden er det vindkraft som i dag utgjer det største potensialet for ny fornybar kraftproduksjon i Noreg, både på land og til havs» (side 197).

Den andre rapporten er utredningen  «Prosess21». Dette er et samarbeidsorgan oppnevnt av Regjeringen, og som har bestått av folk fra NHO, LO, diverse universiteter, Sintef, Hydro, Yara, Borregård m.fl.

Utvalget gjetter på at det samlede kraftbehovet vil være 60 nye TWh pr. år om 30 år.  (I Oslo blir det brukt ca. ni TWh elektrisk energi årlig).  Og «Prosess21» slår fast at vindkraft er det man må satse på for å nå målene:

«Det er imidlertid vindkraft på land som vil bli den viktigste nye forsyningskilden fremover. Vindkraften har et svært stort potensial, og er i dag den mest kostnadseffektive kraftforsyningen vi har» (side 75).

Allerede nå foreligger det planer om å bygge Norges største vindkraftverk i den sørvestre delen av Setesdal Austhei, ei gigantisk utbygging som vil bli synlig fra hav til høyfjell, slik Lars Johan Skjeggedal redegjorde for i Argument Agder 12/2.

Motstand mot vindkraftutbygging har vokst enormt de to siste årene. På få måneder har to kommuner i Agder stoppet vindkraftverk som har fått konsesjon. Det dreier seg om Flekkefjord som har stoppet Skorveheia vindkraftverk og Lillesand som stoppet Lillesand vindkraftverk i bymarka Nordbø. Begge vedtakene kom etter sterkt folkelig engasjement.

Men vindkraftutbyggerne vil selvsagt ikke gi seg.  Strategien framover vil fortrinnsvis være «myk makt»: ved å overbevise opinionen ved å argumenter at vi må godta noen vindmøller for å redde jorda, og dessuten drysse noen millioner til grunneiere og inn i slunkne kommunekasser.

Det er verd å merke seg at PR – byrået First House har etablert et datterselskap som heter Sustainability AS som vil hjelpe kundene sine med «grønne kraftprosjekter som møter motstand lokalt og nasjonalt», som det heter på deres hjemmesider. Det er Øyvind Isachsen som skal lede selskapet etter 14 år som administrerende direktør i vindkraftorganisasjonen NORWEA. Med seg på laget får han blant annet Amanda Gran fra organisasjonen Eat.

Om det ikke nytter med «myk makt», kan folket og kommunene bli overstyrt av statlige planer, altså «hard makt». Det er selvsagt et mulig alternativ, men da kan det lett bli store demonstrasjoner og protester.  Vi kan øyne hvor bitter kampen om vindmøllene kan bli de nærmeste årene, ikke minst her i Agder.