Først publisert i Argument Agder. Foto: Norsk dølasau. Wikimedia Commens
27. april legger bondeorganisasjonene fram sine krav til årets oppgjør, og 4. mai legger Regjeringa fram sitt tilbud. Forhandlingen skal være ferdig 16. mai Grunnlagstallene før årets oppgjør viser at inntektene i 2022 vil falle 40 000 kr. per årsverk. Årsaken til dette er den kraftige prisveksten for gjødsel, såfrø, kraftfôr, strøm og diesel. Rentene går også opp. Dyrtida er forsterka av krigen i Ukraina.
Korona og krig har vist hvor viktig det er å satse på nasjonal beredskap, både når det gjelder helse og mat. Sjølforsyningsgraden i Norge er på ca. 45%. Korrigert for importert kraftfôr, blir den 36%, ifølge Nibio (Norsk institutt for bioøkonomi). Dette er lavest i Europa, skriver lederen for Bonde og småbrukarlaget i Vest – Agder, Knut Olsen, i Argument Agder.
I flere tiår har nyliberalisme prega norsk økonomi: bare den kortsiktige økonomiske gevinsten skal være styrende. De offentlige budsjettene skal skjæres til beinet. Matproduksjon i Norge kan bare overleve med støtte av staten og er ikke en lukrativ bransje som oljeproduksjon. Hvert år blir mange gårdsbruk lagt ned og matjord forsvinner, til tross for alle fine ord som «å auke lønsemda i i bruk av jordbruksareala» som det står i Hurdalsplattformen.
Jordbruksoppgjøret i 2021 endte på 960 millioner. La oss se på dimensjonene i dette: I 2020 vedtok alle partiene (utenom SV, Rødt og Miljøpartiet) en støttepakke på til oljebransjen. Den ga utsatt skatt for oljeselskapene i tillegg til et totalt skattekutt på om lag ti milliarder, ifølge beregninger fra Finansdepartementet. Oljeselskapene ble heller ikke pålagt bonusfrys eller utbytteforbud i forbindelse med denne skatteletten.
Nå tjener oljeselskapene så det griner, men Regjeringa har ikke noe ønske om å avvikle støttepakka til bransjen. Et tilsvarende beløp på ti milliarder til bøndene i oppgjøret, kan snu nedgandstidene i norsk jordbruk.
Agder, med noen unntak, er et «husdyrfylke» der nær 90 % av jordbruksarealet brukes til å dyrke dyrefôr, altså gras. Fylket er prega av små gårder med små og spredte jordteiger. Jordbruksarealet utgjør ca. 2,5 % av det totale arealet. Det er få heltidsbønder, under 10 % av Agders bønder har mer enn 90 % av inntekten fra jordbruket.
I mange fjell- og dalkommuner er bøndene i ferd med å gi opp – som i Setesdal. I Bykle kommune er det f.eks. bare tolv – tretten aktive gårdsbruk igjen. Det er verd å minne om at beiting i kulturlandskapet opprettholder artsmangfoldet og det viktige økologiske kretsløpet.
Hvis det ikke blir et løft i år for jordbruket, så viser det igjen at myndighetene går inn for en styrt avvikling av jordbruket i Norge – til tross for at Sp har både landbruksminister og sitter i regjering. Da kan vi konkludere med at Regjeringen vil prioritere oljeproduksjon framfor matproduksjon. Ønsker vi at jordbruket skal få den siste olje?
Les også:
SUUUUPERT Øyvind.
Viktig ! at noen setter fokus på vår nødvendige produksjon av mat og at den virkelig «subsidieres» slik, at den straks blir like.. billig i butikkene , som den svenske og at vi selvsagt får en økende nasjonal produksjon.
Vi trenger et manifest ! for å øke vår selvforsyning og for kortreist mat og NB for utvikling av alle bygder.
Takk, Roger. Enig i det. Hilsen Øyvind