Våpenindustrien vil ha mineraler fra havbunnen

foto: Victor Pickering, en Greenpeace International-aktivist fra Fiji med banner, under en protest mot gruvedrift på havbunnen i Stillehavet.© Marten van Dijl / Greenpeace

Dette er andre artikkel med tema: Hvem ønsker gruvedrift til havs?

Staten har i mange år forberedt mineralutvinning til havs. Det er private selskaper som skal stå for karlegging, leiting og utvinning. I forrige artikkel pekte jeg på at Petroleumstilsynet allerede i februar 2023 hadde møte med tre «sentrale enkeltaktører» til å fortelle om hvordan disse selskapene ville gå fram for å utvinne havbunnsmineralene. Dette skjedde nesten ett år før Stortinget ga klarsignal til å åpne for gruvedrift til havs til store protester nasjonalt og internasjonalt.

Disse «sentrale aktørene» dreide seg om de tre mindre selskapene: Loke Marine Minerals, Adepth Minerals og Green Minerals. 

Loke kjøper datterselskap av Lockheed Martin

La oss i denne omgangen se nærmere på ett av disse selskapene, det Stavanger-baserte Loke Marine Minerals AS, oppkalt etter den norrøne guden Loke som var kjent for å være svikefull og løgnaktig. Nok om det. Selskapet er på Proff.no oppført med sju ansatte og null i driftsinntekter i 2022. Leder og største aksjeeier er Walter Sogness, kjent som en rik oljegründer i Stavanger fra 2000-tallet. Men nå har han blitt grønn for Loke satser ifølge sine nettsider«deep sea minerals for the green transiston».

Men det lille selskapet har trukket til seg store investorer, ikke minst det multinasjonale selskapet TechnipFMC som produserer teknologi til olje- og gassinstallasjoner til havs og til utvinning av mineraler på havbunnen.

Blant de største andre aksjeeierne finner vi norskeide Kistefoss og Wilhelmsen – og etter hvert også statseide Kongsberg Gruppen som vi skal se.

Loke har store ambisjoner om å bli størst i verden på havbunnsmineraler, ifølge DN 16/3-23. De kjøpte i mars 2023 opp et datterselskap av verdens største våpenprodusent, amerikanske Lockheed Martins. Det dreier seg om selskapet UK Seabed Resourses som ble kjøpt for en ukjent sum. Med på kjøpet fulgte to lisenser for utvinning av mineraler på et område på 133 000 kvadratkilometer i Stillehavet. Også her er utvinningen omstridt og har møtt protester fra befolkningen på øyene i området som er redd for ødeleggelse av livet i havet. (Se bildet over).

Samme måned som dette salget skjedde, gikk våpenprodusenten Kongsberg Gruppen inn som stor investor i Loke.

Didier Ortolland, tidligere fransk diplomat med ansvar for havrett, skriver om dette om Lokes kjøp av UK Seabed Resourses i desembernummeret av Le Monde diplomatique:

«Washington er dessuten opptatt av å framstille seg som en forsvarer av folkeretten overfor Kinas aktiviteter i Sør-Kinahavet. Men USA har andre måter å få tilgang til mineralene i Området på. [«Området» er havbunnen utenfor kyststatenes økonomiske soner og kontinentalsokler, som til sammen utgjør rundt 56 prosent av havbunnen, min anmerkning]

Fram til mars i fjor sponset Storbritannia en letekontrakt fra UK Seabed Resources (UKSR), et britisk datterselskap av det amerikanske forsvarsselskapet Lockheed Martin, som nå er kjøpt opp av norske Loke Marine Minerals. Norge har mineraler på kontinentalsokkelen (hovedsakelig polymetalliske sulfider), og har som mål å utvikle en utvinningsindustri som på sikt kan ta over for oljeindustrien.»

Med andre ord skriver Didier Ortolland at USA får tilgang på mineraler på havbunnen gjennom Lokes oppkjøp av UK Seabed Resources. Dette bekreftes i artikkelen « The Importance of Seabed Critical Minerals for Great Power Competition» som er publisert av Center for Maritime Strategy i mars 2023.

For å oppsummere: Loke Marine Minerals var i utgangspunktet et tomt skallselskap som blir fylt av et innhold. Store investorer gikk så inn i selskapet. Loke får så tilgang på lisenser for utvinning av mineraler på et enormt område i Stillehavet ved å få kjøpe et datterselskap av verdens største våpenprodusent. Amerikanerne får så indirekte tilgang på mineraler fra norsk sokkel gjennom dette kjøpet.

Den norske staten har pekt ut Loke til å bli et stort privat gruveselskap på bunnen av norsk sokkel. Statseide Kongsberg Gruppen går så tungt inn i Loke. Det er liten tvil om at alt dette betyr at mineralutvinningen til havs i stor grad vil gå til amerikansk (og norsk) våpenindustri. Dette kalles «deep sea minerals for the green transiston».

Norge presses fra USA 

Jeg har tidligere i en artikkel pekt på at det 30/10-23 ble inngått en avtale om energisamarbeid mellom USA og Norge i Washington.  På møtet i Washington forut for avtalen, deltok det en stor norsk delegasjon bestående av representanter fra en rekke departementer som møtte en tilsvarende delegasjon fra USA. Agenda for møtet var blant annet energisikkerhet, fornybar energi og situasjonen i Ukraina.

Olje- og energiminister Terje Aasland og Assistant Secretary in Bureau of Energy Resources at US Department of State, Geoffrey R. Pyatt, signerte samarbeidsavtalen.

Dette dreier seg selvsagt ikke om en avtale mellom to likeverdige parter. Teksten foreligger ikke på norsk, men bare på engelsk. I avtalen står det følgende: «Norway has an ambition to be world leader in profitable, prudent, and sustainable utilization of its seabed mineral resources.». Det er oppsiktsvekkende at dette står i avtalen med USA mange uker før det blir vedtatt i Stortinget.

Norge med i «Mineral Security Partnership»

Norge deltar også i organisasjonen «Mineral Security Partnership», et amerikansk initiativ, som har som målsetning å stimulere til offentlige og private investeringer i strategiske gruve-, prosesserings- og materialgjenvinningsprosjekter.

Våpenindustrien tørster som nevnt etter flere mineraler og metaller. General og president Dwight Eisenhower advarte i sin avskjedstale i 1961 mot det han kalte «det militærindustrielle kompleks». Han pekte på sterke bindinger mellom en enorm våpenindustri og høyt plasserte militære og politiske ledere. Disse interessene styrer USAs utenrikspolitikk med opprustning og krigsfare som resultat. Det er liten tvil om at det militærindustrielle komplekset støtter «Mineral Security Partnership».

Konklusjon

Avtalene mellom USA og Norge er inngått fordi Norge tilpasser seg USAs bestrebelser for å dominere verden og nedkjempe sin fremste konkurrent Kina, som kontrollerer og har nærmest monopol på mange viktige metaller, mineraler og jordarter.

Hele spillet omkring mineralutvinningen til havs er en følge av Norges plass i det geopolitiske spillet. Offshore Norge, arbeidsgiver- og interesseorganisasjonen for selskaper som driver på norsk sokkel, jubler over vedtaket i Stortinget om åpningsprosessen. Her øyner norsk kapital store profitter på den norske statens underkastelse under det amerikanske imperiet.

Dette er ikke bare på bekostning av miljøet i havet. Det forsterker også Norge som en råvareleverandør for den amerikanske imperialismen – ikke minst til våpensmiene.

Jeg har sammenfattet synspunktene mine om gruvedrift til havs i en kronikk i Fædrelandsvennen. Kronikken kan du lese her 

Les også:

Norge skal drive gruvedrift på havbunnen etter ordre fra USA

Hvem ønsker gruvedrift til havs?

Skrevet av

Øyvind Andresen

Jeg er 73 år, pensjonert lektor og fagbokforfatter. Tekstene er oftest skrevet etter samtaler og konsultasjoner med min kloke livsledsager Ingjerd. Du kan gjerne skrive kommentarer, men en minste betingelse er at du skriver under fullt navn.

4 kommentarer til «Våpenindustrien vil ha mineraler fra havbunnen»

  1. Takk Øyvind – Ineteressant med nye argumenter i debatten som jeg selvsagt kommer til å bruke i andre sammenhenger.
    Det er ikke skremmende at regjeringen ønsker råvarer til våpenindustrien, men det er skremmende at det igjen er opprustningstider! Hvofor er vi så korttenkte?

    1. Hei Petter og takk for respons.
      Du spør: Hvorfor er vi så korttenkte?
      Men det er ikke noe
      vi her slik jeg ser det.
      Det er det de mer eller mindre korrupte politikerne i allianse med det militærindustrielle komplekset.
      De har ingenting felles med vanlig hederlige mennesker som heldigvis utgjør det store flertallet.
      Hilsen Øyvind

  2. Et faktum er vanskelig [for ikke å si umulig] å komme bort fra;

    Ethvert folk får det politiske ‘representanter’ de så inderlig fortjener – til enhver tid . . .

    Forøvrig en betimelig og ikke minst veldig interessant artikkel!

Det er stengt for kommentarer.