5. september får Edward Snowden overlevert Bjørnsonprisen. Han kan ikke personlig motta prisen i Molde fordi norske myndigheter ikke vil slippe han inn i landet. USA har bedt om begjæring om arrestasjon; de betrakter han som en farlig spion. Og norsk utenrikspolitikk blir bestemt i Washington.
Snowden er den fremste varsleren i vår tid. Snowden avslørte at vi alle blir overvåket. De fleste var ikke klar over hvor dramatisk dette overgrepet er.
Snowden arbeidet i amerikanske National Security Agency (NSA) som er verdens største etterretningsbyrå med 30 000 ansatte. Etter hvert oppdaget han at amerikansk og britisk etterretning systematisk registrerte og overvåket datatrafikken i verden.
Snowden syntes at dette var helt galt, og at det brøt med den amerikanske grunnloven. I hemmelighet tok han med seg en rekke datafiler som avslørte omfanget av overvåkinga. Han gjemte seg på et hotellrom i Hong Kong og fikk hjelp av to journalist til å offentliggjøre at Facebook, Yahoo!, Google, YouTube, Microsoft, Gmail, Apple og Skype har gitt USAs National Security Agency (NSA) tilgang til sine servere.
Dessuten avlyttet NSA 35 statsledere, flere av dem allierte med USA. Blant annet avlyttet den tyske forbundskansler Angela Merkels telefon i ti år!
Bjørnsonprisen
Snowden er tildelt Bjørnson-prisen for 2015. Dette er deres begrunnelse:
Bjørnson-akademiet tildeler Bjørnsonprisen til Snowden for hans arbeid for personvern, og for at han retter et kritisk søkelys mot staters overvåkning av sine og andres innbyggere. Edward Snowden blir fortsatt betraktet som en forbryter av den amerikanske staten. Andre både i og utenfor USA, ser ham som en varsler, en rettighetsforkjemper og et symbol på kampen mot illegitim statlig overvåkning. Snowden har gjennom sine avsløringer vist hvordan den elektronisk integrerte informasjonsverdenen kan være en trussel mot personlig integritet, men også mot ytringsfriheten. Dersom alt som blir sagt og skrevet kan bli registrert og lagret av staten, vil den frie utveksling av tanker, meninger og ideer bli skadelidende på flere måter. Dette er et tema som ligger tett opptil flere av Bjørnsons hjertesaker.
Vår tids doktor Stockmann
I 1882 kom Ibsens siste borgerlige samtidsdrama, En folkefiende. Det handler om doktor Stockmann, som er lege ved et kjent badested. Han oppdager at badevannet er forgiftet, og venter takknemlighet når han vil fortelle sannheten for å hindre at folk blir syke. I stedet opplever han at alle i småbyen vender seg mot ham. Oppdagelsen hans vil nemlig ruinere hovednæringen i byen: kurbadet. Sannheten ofres for pengene, og den som står for sannheten, ofres også og støtes ut av fellesskapet.
Den konkrete forurensningen blir for Stockmann et symbol på den generelle tilstand i samfunnet. Ibsen avslører også i stykket de såkalte liberale, som f.eks redaktør Hovstad i lokalavisa, som i ord taler om ytringsfrihet og individets rett, men som til sjuende og sist støtter de mektige i samfunnet og nekter Stockmann spalteplass. Stockmann innser hvor farlig de liberale er for de gir uttrykk for å være noe annet enn de virkelig er.
Som Hovland er også de ledende politikerne i Norge. At folk fra Høyre og FrP mener Snowden er en folkefiende, er forståelig, men legg merke til at verken Jonas Gahr Støre eller Hajid Tajik vil slippe Snowden inn i landet. De overlater spørsmålet til regjeringen mens de toer sine hender.
Les også:
http://andresensblogg.no/verdens-storste-etteretningsskandale/
Kilder:
http://www.klassekampen.no/article/20150605/NTBI/1212919733
http://www.nrk.no/norge/tom-stol-for-snowden-pa-prisutdeling-1.12522029
Én kommentar til «Snowden: En folkefiende?»