Skal betegnelsene mor/far og kvinne/mann ut av lovverket?

Av Ingjerd Skagestad, psykologspesialist og Øyvind Andresen, skribent og pensjonert lektor. Først publisert i Argument Agder. Illustrasjon: T. Vestaas.

Det foreligger et forslag til ny barnelov som vil fjerne betegnelsene mor/far og kvinne/mann i loven. Det skal ikke lenger hete «kvinner som føder», men «den som føder» som da er barnets mor. Og den som føder, skal hete fødeforeldren, og den som ikke føder, skal hete den andre foreldren. Slik blir alt kjønnsnøytralt.  

I 2018 ble det oppnevnt et lovutvalg til å revidere barneloven. Utvalget la i desember 2020 fram sin utredning og forslag til ny lov om barn og foreldre ( NOU 2020: 14 Ny barnelov — Til barnets beste) med en høringsfrist 1. mai i år.

Barnelovutvalget hadde som mandat å tilpasse barneloven til en endret definisjon av kjønn. Bakgrunnen er at loven om selvvalgt juridisk kjønn, ble vedtatt 2016. Da ble kjønn omdefinert fra å betegne en biologisk realitet til å bety et individuelt valg av identitet. Lovendringen har vist seg å få konsekvenser for den juridiske reguleringen av forholdet mellom barn og foreldre.

Tett på lovendringen av 2016 fulgte en liberalisering av bioteknologiloven. De to lovendringene har ført til at nye familiekonstellasjoner må reguleres i lovverket. Innspill til barnelovutvalget kommer fra blant annet foreningen FRI og Likestillings- og diskrimineringsombudet.

Reproduksjonsteknologien utfordrer forståelsen av begrepet forelder og krever følgelig et nytt språk, og derfor trenger vi en ny terminologi for å beskrive forholdet mellom barn og foreldre, slår utvalget fast. (kap 9). De skriver:

«Utvalgets primære standpunkt er at barnelovens terminologi bør være kjønnsnøytral, og at loven ikke lenger gjør bruk av ordene «mor», «far» og «medmor» og heller ikke bruker ordene «kvinne» og «mann»».

Barnelovutvalget mener at det er viktig at «alle» kan kjenne seg igjen i ord og uttrykk i loven, men har ikke klart å finne passende erstatning for mor, far, kvinne og mann. Ett foreløpig forslag er «fødeforelderen» og «den andre forelderen». Barnelovutvalget er klare på at et nytt språk er påkrevd, og anbefaler at ny terminologi som skal betegne forholdet mellom foreldre og barn, bør gjennom en «brukertesting».

Barnelovutvalget mener at det også er påkrevd å fjerne «kvinnen som føder» fra lovteksten. «Når det nå er mulig å skifte juridisk kjønn, ser utvalgets flertall ikke gode begrunnelser for at bestemmelsen skal begrenses til kun å omtale kvinner».

Utvalget viser til lovendringer foretatt i Sverige for å understreke poenget med kjønnsnøytral betegnelse på foreldre. De skriver:

«Ved lovendring 1. januar 2019 ble den svenske föräldrabalken endret slik at det nå er særskilte regler om etablering av foreldreskap i tilfeller der en person har endret sitt juridiske kjønn. Endringene i loven innebærer at en mann som føder et barn, skal anses som far, mens en kvinne som har bidratt til befruktning med sine sædceller, skal anses som mor.»

Med dette eksempelet karakteriserer utvalget ordlyden «Kvinnen som føder» som begrensende.

Vi synes det er betenkelig at lovverket brukes til å omdefinere grunnleggende begreper som mann/kvinne, mor/far, foreldre/barn – og i neste omgang gutt/jente. Lover virker normative: Brukes den nye terminologien i barneloven, kan det smitte over på andre lover og forskrifter og andre deler av samfunnet.

Ønsker vi denne utviklingen? Skal det usynliggjøres at det er kvinner som føder? Er det etisk forsvarlig å skyve sårbare grupper og enkeltindividers personlige savn og sorg foran seg som begrunnelse for å gjøre unnfangelse og fødsel til en teknologisk og juridisk transaksjon?

Det kan få store og uante konsekvenser å akseptere flytende kjønnsgrenser for hvordan vi organiserer hele samfunnet vårt. Vi repekterer transpersoners rettigheter, men dette skal ikke sette en strek over kvinners langvarige kamp for sine rettigheter og frigjøring.

Kilder:

NOU 2020: 14 Ny barnelov — Til barnets beste

Gro Finne: «Når KVINNEN blir DEN», Friheten nr. 3/2021