Finanskrisa ramma Island spesielt hardt. Etter omfattende protester gikk statsminister Geir Haarde av.
De tre største bankene gikk over ende i 2008 og ble overtatt av staten. Bankene hadde drevet storstilt utlånsvirksomhet som ble finansiert av utenlandske banker og investorer. En håndfull islandske bankfolk – finansvikingene – kjørte landets økonomi i senk, godt hjulpet av utenlandske spekulanter som Oljefondet – og Nicolai Tangens hedgefond AKO Capital. Dette kommer fram i en rapport fra Universitetet i Reykjavik, publisert i fjor høst.
Når krisa nådde bankene, ble de utsatt for storstilt spekulasjon fra andre banker og hedgefond. Bankene ble utsatt for omfattende ryktespredning og «shorting», altså spekulasjoner på fallende aksjekurser. Dette forsterka selvsagt krisa, og regninga ble overlatt til det islandske folket.
19. september 2018 ble det lagt fram en rapport fra Universitetet i Reykjavik til myndighetene på Island om utenlandsk innblanding under finanskrisa. Rapporten heter: «The 2008 Icelandic Bank Collapse: Foreign Factors» og kan lastes ned her.
Rapporten skriver mye om hvordan Storbritannia ville bruke terrorlovene mot Island og plasserte islendingene i samme kategori som de islamittiske jihadistene i al-Qaida. Men interessant for oss lokalt er at det kommer fram i rapporten at Nicolai Tangen og hans hedgefond AKO Capital også drev spekulasjon og ryktespredning mot de islandske bankene.
Rapportens andre kapittel har overskrifta : «Hedge Funds Bet on Icelandic Collapse». Her skriver de:
Sigurdur Einarsson, Kaupthing’s Chairman of the Board, went so far as to name four hedge funds that, he said, were betting against the Icelandic banks and spreading false rumours about them: Trafalgar Funds, Cheney Capital, Lansdowne Fund and Ako Capital. The funds either did not respond or denied Einarsson’s charges of rumour-mongering.
Kapittelet avsluttes slik, med en ordbruk som er oppsiktsvekkende i et akademisk arbeid:
On their own, the Icelandic banks could hardly survive the international credit crunch. The hedge funds watched their moves as closely as a pack of hyenas would a herd of wildebeest.
AKO Capital var altså blant hyenene som jakta i flokk på bytte, de kriserammede islandske bankene. AKO Capital har aldri prøvd å motsi Sigurdur Einarssons anklager som har vært kjent siden 2008.
Dette passer ikke inn i bildet der «mesén» Nicolai Tangen prøver å framstille sin virksomhet som et stort humanitært prosjekt, med støtte fra sin venn og det moralske kompasset , filosof Henrik Syse, som også er medeier i AKO Capital. Men alle hedgefond er skapt for spekulasjon, profittjag og lyssky virksomhet og trives best i skatteparadis.
Svar fra Ako Capital:
Svar fra AKO Capital
AKO Capital avviser kategorisk og på det sterkeste påstander om at fondet var involvert i den type handler som beskrives i rapporten.
Nicolai Tangen
Les også:
Øvind.
Flott !
Du skriver «Bankene ble utsatt for omfattende ryktespredning,» mens den engelske teksten er, at en ble usatt for ikke bare rykter, men falske rykter – «false rumours». Altså -direkte løgner -ER nødvendige for at kapitalen skal vokse. Dette gjennomsyrer hele velferds-media-samfunnet, slik en ser i saken med Giske.
En er lenge på «jakt etter ledelsen i DNA «, særlig den mer «radikale» fra distriktet -Trøndelag. Det er Norges største avis som leder an både i å ta Gerd Liv Valla- «radikal» LO-leder og nå Giske. Ryktene blir FRISERTE meldinger om, at «så ble det litt mye» og han hadde «tungen ned i halsen på en «. Det første er nå en løgn som en ikke vil beklage, annet enn til intervjuobjektet -ellers er en «lei seg» . Dette på tross av at avisen direkte endret !! med friserte meldinger, «false rumours» -løgner , de demokratiske valgprosesser i DNA-Trøndelag. Dette og «bank -Island» , er kanskje en moderne form for «ny-fascisme». Den andre «friserte » nyheten er en umulighet siden en som ikke vil kysse, holder lepper og tenner sammen og ut fra bilder har slett ikke Giske en tunge, som kan trenge inn mellom tenner og gå «helt ned i halsen» på noen.
Vi trenger derfor en «ny» radikal kunst – et konsentrat av hva som skjer -, i et samfunn der samtaler ikke går over for mange ord eller for lange tekster. Dette samtidig som samtalenes utganspunkt er dikterte fra, media- avis- blogg -nett-samfunnet og all verdens «formidlings»-byråer knyttet til taktiske og retoriske uttalelser .
R