Kunstsiloens giftige kilder

foto: Kunstsilo

11. mai åpner Kunstsiloen i Kristiansand med stor feiring. Men i likhet med Badeanstalten i Ibsens skuespill «En folkefiende», er hele prosjektet bygd på giftig grunn. Det er det ingen som vil snakke om.

Kuppet

På tomta hvor den nedlagte kornsiloen fra 1935 lå ved havna i Kristiansand, var det lenge planer om å bygge hotell. Men da daværende ordfører Arvid Grundekjøn og hedgefondforvalter Nicolai Tangen tidlig i 2015 rusla rundt i byen for å finne en plassering til den kunstsamlingen han sa han ville gi i gave til fødebyen, pekte Tangen på siloen som stedet. Grundekjøn vedgikk til Fædrelandsvennen at etter dette ble hotellplanene stille lagt til side.

I april 2015 ble det offentliggjort at Tangen ville overlate en kunstgave til byen, og at han syntes siloen var et passende sted å plassere den. Tangen hadde bygd opp en stor formue som stifter og leder av hedgefondet Ako Capital i London. Han hadde kjøpt inn en stor samling med modernistisk kunst.

Dermed starta den prosessen som gjorde at multimilliardæren ved hjelp av sine finansielle muskler og mektige venner – ikke minst framtredende medlemmer av Høyre – overtok kontrollen over SKMU (Sørlandets Kunstmuseum). Det offentlige museet var opprinnelig en stiftelse etablert i 1995 av fylkeskommunene i Agder, Kristiansand kommune og Christiansands Billedgalleri. Fortsett å lese Kunstsiloens giftige kilder

De spørsmålene Klassekampen ikke stiller Tangen 

Leserinnlegg i Klassekampen 7/5 - 2024, forkortet   Illustrasjon: T. Vestaas

Klassekampen havner i kosekroken med Nicolai Tangen i lørdagsportrettet 4. mai og unngår å stille et eneste kritisk spørsmål.

Hvorfor stiller ikke KK spørsmålet til Tangen om:

han kan forsvare at Oljefondet har tjent 7,3 milliarder etter 7. oktober i sine investeringer i tre våpenselskaper som selger våpen til Israel? (KKs egne tall).

han kan forsvare at Oljefondet er den største europeiske investoren i selskaper som opererer på den okkuperte Vestbredden?

om han fremdeles forsvarer at han bygde opp sin formue før han ble oljefondsjef ved hjelp av minst fem skatteparadiser?

om han fremdeles mener at selskaper som Amazon, Google og Apple – som tyner sine ansatte, overvåker sine kunder og unndrar skatt – driver «good business»?

om hvorfor hans lojalitet ligger hos verdens aller rikeste som disponerer mer penger enn den fattigste halvdelen av verdens befolkning? ( I podkasten  «In good company» intervjuer Tangen er rekke av sine helter i den globale finanseliten som blant annet Bill Gates, Elon Musk og Larry Fink. De foreløpige 67 podkastene ligger på rad og rekke på Oljefondets nettside, altså med et offentlig stempel.)  

om hvorfor han driver lobbyvirksomhet for å få fondet til å investere i såkalte unoterte aksjer som ikke er på børs?  (Unoterte aksjer benyttes av fond kalt  «private equity», spekulative oppkjøpsfond med basis i skatteparadis og med svært høye honorarer til forvalterne.)

om hvorfor han inviterer Greg Jensen, investeringsdirektør for verdens største hedgefond Bridgewater Associates, til Oljefondets årlige investeringskonferanse? Tema for konferansen var: «Hvordan bli en bedre investor?» Greg Jensen er beryktet for sine seksuelle trakasseringer av sine kvinnelige ansatte. Ett av flere eksempel: I 2017 måtte Bridgewater betale en million dollar til en ansatt som var presset ut av selskapet etter et forhold til Jensen. Hva kan denne mannen bidra med til å fortelle finanseliten om hvordan man kan bli en bedre investor?

Det finnes en rekke andre spørsmål KK kunne stilt Tangen. Det er en tapt mulighet. Hva med å intervjue noen kritikere neste gang? Et sted å begynne er med å ta utgangspunkt i kapitlet om Tangen i Eva Joly og Nina Witoszeks bok «Det blåøyde riket». Fortsett å lese De spørsmålene Klassekampen ikke stiller Tangen 

El jefe del Fondo del Petróleo de Noruega hace lobby a favor de los especuladores

Ilustración: T. Vestaas

Tangen en movimiento para los vikingos financieros del mundo.

Nicolai Tangen es el jefe de Norges Bank Investment Management, que es el fondo soberano noruego, que administra aproximadamente 17500 mil millones de coronas noruegas y es uno de los fondos de inversión más grandes del mundo.

El periódico noruego Dagens Næringsliv escribe en un gerente 15/4:

“El gestor del fondo petrolero ha estado hablando de que las acciones no cotizadas son en realidad un almuerzo gratis para el fondo. Con sus considerables dotes para la oratoria, ha contado una historia sobre el dinero tirado en la calle, sólo hay que recogerlo. “.

En la conferencia anual de inversores del Oil Fund 2024 el invitado de honor fue el gestor de fondos de cobertura noruego Ole Andreas Halvorsen que se encuentra entre los gestores de fondos de cobertura más ricos del mundo con una fortuna de 7.200 millones de dólares, según Forbes. Gestiona alrededor de 500 mil milliones de coronas noruegas a través del fondo de cobertura estadounidense Viking Global Investors, cuyo logotipo tiene el barco vikingo.

“Es importante dar un impulso al medio ambiente en Noruega y usted es el héroe por encima de todos los héroes”, escribió el administrador del fondo petrolero Nicolai Tangen en un correo electrónico a Halvorsen antes de la reunión, según DN.

El “escudero financiero” Halvorsen, tímido ante los medios, habló con la elite financiera noruega sólo después del programa oficial y bajo las llamadas “Reglas de Chatham”, que significan que nadie puede ser citado directamente de la sesión. Hubo una prohibición de actas.

Puede leer la lista de los numerosos ponentes de la conferencia. los sitios web de Gestión de Inversiones del Norges Bank. Aquí están algunas: Greg Jensen del fondo de cobertura más grande del mundo, Bridgewater, Marc Rowan de una de las empresas de capital privado más grandes del mundo, Apollo, y fundador de Netscape y uno de los inversores más importantes de Silicon Valley: Marc Andreessen. Además, la reina del póquer posó Annie Duque.

Sería excesivo examinar aquí a estos ponentes y sus empresas (¿dónde está la prensa crítica?), pero puedo citar un ejemplo de cómo opera la empresa Apollo de Marc Rowan: en 2015, Verallia, el tercer mayor fabricante de botellas y viales del mundo, Fue comprado por Apolo. El resultado fueron despidos, el fin de las inversiones necesarias, una salida a bolsa y 2.900 millones de euros de beneficios para Apollo. ( Eva Joly y Nina Witoszsek: El fondo petrolero y el venenoso encanto de las acciones no cotizadas, DN 22/5 – 23)

El exdirector de un fondo de cobertura, Nicolai Tangen, construyó su fortuna multimillonaria utilizando al menos cinco paraísos fiscales diferentes. Con la contratación de Tangen como jefe del fondo petrolero, comienza un cambio de paradigma: la competencia de Tangen era ser un especulador financiero exitoso. Se suponía que debía representar al estado, pero en cambio, actúa como un cruzado en favor de los intereses de los vikingos financieros mundiales.

Lee más:

El jefe del Fondo del Petróleo hace lobby a favor de los especuladores

 

Tangen på tokt for verdens finansvikinger

2000 Leif Ericson American Commemorative Silver One Dollar Proof Reverse  Wikimedia Commons
En forkortet versjon av denne artikkelen er publisert i Fædrelandsvennen.

På Oljefondets årlige investorkonferanse 2024 var hedersgjesten den norske hedgefondforvalteren Ole Andreas Halvorsen som er blant verdens rikeste hedgefondforvaltere med en formue 7,2 milliarder dollar, ifølge Forbes. Han forvalter rundt 500 milliarder kroner gjennom det amerikanske hedgefondet Viking Global Investors med vikingskipet i sin logo.

«Viktig å gi miljøet i Norge en boost, og du er helten over alle helter», skreiv oljefondsjef Nicolai Tangen i en epost til Halvorsen i forkant av samlingen, ifølge DN.

Den mediesky «finansviking» Halvorsen snakket til den norske finanseliten først etter det offisielle programmet, og under såkalte «Chatham Rules», som innebærer at ingen kan siteres direkte fra seansen. Det var referatforbud. Ikke overraskende for hemmelighold er typisk for den lyssky virksomheten som drives av de mest mørklagte deler av finanssektoren. Da DN likevel skreiv et referat basert på noen samtaler med noen fra publikum, bestemte Oljefondet av avisa blir utelukket fra å delta på investorkonferansen 2025. Denne avgjørelsen beklaget de dagen etter. Fortsett å lese Tangen på tokt for verdens finansvikinger

Vindkraftbransjen strammer grepet: Sirdal som et eksempel

Tonstad Vindpark er den største i Sør-Norge, og står over heiene langs Sirdalsvatnet, her sett fra Ramsli. Foto: Pelton Man, Wikimedia Commons
Denne teksten er også publisert som kronikk i Fædrelandsvennen.

Om Norge skal bli Europas grønne batteri, finnes det ingen øvre grense for antallet vindturbiner i norsk natur. Et eksempel: I kraftkommunen Sirdal i Agder vil norske og utenlandske investorer bygge hundre nye vindturbiner i to nye uberørte områder i en kommune der naturen allerede er sterkt nedbygd av vann- og vindkraftverk.

Styrt panikk

I VG 10/1 sier NHO-sjef Ole Erik Almlid at vi trenger en styrt panikk for å fortgang i kraftutbygging i Norge. I interjuvet presiserer han hva som kan forseres i Norge: «– Landvind, landvind, landvind. Få fart på arealtilgangen og saksbehandlingen, slik at investorene kan gå i gang med å planlegge, få fart på saksbehandlingen.».

Nå kan NHO få hjelp av EUs reviderte forsyningsdirektiv som ønsker å peke ut spesielle «akselerasjonsområder» der konsesjonstida skal ned til 12 måneder uten vurdering av miljøkonsekvenser. Det ville være en drøm for norske og utenlandske vindbaronene som gjør store profitter på nedbygging av norsk natur. Og siden Norge skal bli et batteri for «det grønne skiftet» i Europa, er det selvsagt ingen grenser for antallet vindturbiner for krafta skal eksporteres og markedet er umettelig.  Fortsett å lese Vindkraftbransjen strammer grepet: Sirdal som et eksempel

Vindmøllebygging i ekspressfart?

Illustrasjon: T. Vestaas  Også publisert i Fædrelandsvennen

Vindkraftindustrien har hatt en våt drøm: Å kle naturen fra Agder til Finnmark med vindturbiner. Planen er å gjøre Norge til Europas grønne batteri. Det var bare en faktor som foreløpig har satt en stopper for drømmen: Folkelig motstand. Men vindbaronene har ikke gitt seg. Nå kan de få hjelp fra EU til å tvinge gjennom sine planer og overkjøre alle protester og hensyn til naturen.

Dette er essensen i EUs reviderte fornybardirektiv som er ute til høring med frist til 19. april. Direktivet er ikke engang oversatt til norsk og kan bli en del av norsk lovverk om Norge ikke legger ned veto. Det kan føre til at konsesjonsbehandlinga for vindkraftverk kan kuttes ned til 12 måneder mot tidligere seks til sju år. Og i konsesjonsbehandlingen i utvalgte områder skal ikke ta miljøhensyn! Fortsett å lese Vindmøllebygging i ekspressfart?

Om høyre-populismens suksess og venstre-populismens flyktighet

Forsker, sosiolog og politiker Ottar Brox (1932 – 2024) var den som lanserte begrepet «populisme» først i Norge. Hans mest kjente bok var «Hva skjer i Nord-Norge?» fra 1966 som er en kritikk av sentraliseringa i etterkrigstida som skjedde under ledelse av teknokratene i Arbeiderpartiet. Brox pekte på kombinasjonen av småskala fiske og jordbruk langs kysten som alternativ til urbanisering og sentralisering. I boka innførte han begrepet «populisme» i norsk offentlighet.

Brox var anti-utopisk. Han mente det var umulig å legge storstilte og detaljerte planer for utviklinga av samfunnet på samme måte som en organisasjon eller individuelle prosjekter. Det ville føre til utilsiktede konsekvenser, mente han. Han ønsket heller en negativ planlegging for å unngå samfunnsforhold vi ikke ønsker oss, for eksempel at noen sosiale grupper falt utenfor samfunnet.

Brox kritiserte sosialdemokratiet fra venstre, men altså ikke ut fra et marxistisk ståsted. Han var en periode stortingsrepresentant for SV. Men han var også kritisk til sitt eget parti. Han advarte blant annet mot storstilt arbeidsinnvandring som vil presse ned lønns- og arbeidsvilkår for hele arbeiderklassen. Dette standpunktet var ikke populært blant folk i den urbane middelklassen som svermet for «åpne grenser». På dette punktet har han uten tvil fått rett. Fortsett å lese Om høyre-populismens suksess og venstre-populismens flyktighet

I Bakvendtland

Lærerprofesjonen har vært under angrep i lang tid

Norsk skole står ved et vendepunkt. Politikere og skolebyråkater har i flere tiår bevisst undergravd lærerprofesjonen, med Utdanningsforbundet som medspiller. Dette er aktualisert med flere eksempler de siste ukene:

På Trosterud barneskole i Oslo har den erfarne lærer Pål Finstad fått refs fra rektor for å ha lagt IPad-ene bort noen måneder for å forbedre elevenes lese- og skriveferdigheter. Som lærer og skolepolitiker Bjørn Revil skriver i Klassekampen 12/3 er Finstad den første læreren i historien som blitt truet med oppsigelse fordi elevenes hans faktisk lærte noe!

I Ytring på NRK forteller lærer og skribent Eric Winther om sine erfaringer fra videregående skole under overskriften «Elevdiktaturet». Han skriver om hvordan bøllene i klasserommet mobber andre elever, men når læreren prøver å stoppe dette, sender mobberne en klage til rektor – og læreren blir kalt inn på teppet på rektors kontor.

Dette får meg til å tenke på Prøysens vise Bakvendtland der «øst er vest og fem og to er ni». I en strofe konkluderer han:

«Når barna første dagen går til skolehusets grindSå starter de i sjuende klasse når de skrives innSå blir de flyttet nedover i klasser pø om pøOg så slutter de i første klasse dumme som et brødJa i Bakvendtland der kan alt gå anDer er de like tøysete og rare alle mann» Fortsett å lese I Bakvendtland

Sviktende miljøargumenter for storkommune

NRK har laget en reportasje der det kommer fram at Kristiansand er den kommunen i Norge som har bygd ned mest natur i perioden 2017 til 2022. De har bygget ned nesten 4 kvadratkilometer natur som er en størrelse på rundt 560 fotballbaner. Kommunen er også nummer én i totalt nedbygd  «spesielt verdifull natur» med 1,7 kvadratkilometer.

I reportasjen uttaler Peder Johan Pedersen seg som leder for Naturvernforbundet i Agder, og han advarer med rette mot en utvikling med å bygge ned naturen bit for bit. Men rett forut for folkeavstemningen om storkommunens framtid, skriver Pedersen som privatperson i et innlegg:

«Jeg er sikker på at vi er tjent med en større kommune, større og bedre fagligmiljøer, særlig på miljøområdet, samt flere politikere som er opptatt av naturtap og vern.»

Det kommer fram i NRKs reportasje at Kristiansand har planlagt 2,15 kvadratkilometer med nye områder til utbyggingsformål, i forslaget til arealplan 2024–2035.

Kasper Bekkeli Espeland, som representerer Rødt i formannskapet og kommunestyret i Kristiansand, kastet seg på og støttet Pedersen i et innlegg under overskriften «Endelig folkeavstemning, nei til reversering».

Han skriver dette i innlegget som publiseres noen dager etter Pedersens innlegg:

«Pedersen er en mann med lang erfaring både innenfor politikk og naturvern, og hans konklusjon om at miljøområdet er bedre tjent med en storkommune, bør lyttes til av alle som er opptatt av naturvern.»

Det er mulig at Pedersens og Espelands innlegg fikk en del naturvernere i Søgne til å stemme for å beholde storkommunen. Vi ser i ettertid at deres argumenter bygger på sviktende grunnlag. Det var bare løse påstander.

Innlegget er også publisert i Fædrelandsvennen.

Svar fra Peder Johan Pedersen kan du lese her. 

Bildet viser utbyggingsområdet med tanke på utvidelse av datalager og evt. batterifabrikk på Støleheia i Kristiansand. foto: Øyvind Andresen

Ukrainske spesialstyrker kjemper i borgerkrigen i Sudan

illustrasjon: At Shannon Airport (Ireland), President of Ukraine Volodymyr Zelenskyy held an unscheduled meeting with President of the Transitional Sovereign Council of Sudan Abdel Fattah al-Burhan. Fra Ukrainas presidents offisielle side

Norge er ett av de landene som vilkårsløs støtter Ukraina militært. I 2023 var støtten på 11 milliarder. Et samlet Storting står bak dette. Det er da oppsiktsvekkende at Ukraina har sendt spesialsoldater som kjemper i den blodige borgerkrigen i Sudan. Det er NTB som melder dette 5. mars.

Sudan har vært herja av borgerkrig siden april i fjor, og den har drevet 10 millioner på flukt. Bare fem prosent av innbyggerne har nå råd til ett måltid mat om dagen, ifølge FNs matvareprogram (WFP). I det ruinerte landet står to brutale hærer opp mot hverandre.

På den ene sida står krigsherren Mohamed Hamdan Dagalo, bedre kjent som Hemetti og RSF-militsen hans. De får støtte av Russland, men ikke med regulære styrker. På den andre sida står en annen krigsherre: hærsjefen og juntalederen i landet Abdel Fattah al-Burhan. Det er denne hæren Ukraina støtter og som er i regulære kamper mot leiesoldater fra Wagner – gruppa som stort sett er sikkerhetsvakter ved gullgruver og gulltransporter i de områdene som RSF-militsen kontrollerer.

Kilden til NTB er den ukrainske avisen Kyiv Post som 5. februar publiserte en video som viser ukrainske spesialsoldater som avhører krigsfanger fra den russiske Wagner-gruppa i Sudan.

Kildene til avisa bekrefter at spesialsoldatene tilhører Timur-enheten, som er underlagt Ukrainas militære etterretningstjeneste (HUR). Emblemet på armen til den ene soldaten viser ei ugle, som er HURs emblem. De ukrainske spesialsoldatene har ifølge Kyiv Post vært i Sudan siden sist sommer. Der skal de mellom annet ha utført droneangrep mot Wagner-soldater.

Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj hadde et møte med juntalederen Burhan på Shannon-flyplassen i Irland i 23. september i fjor der de diskuterte «felles sikkerhetsutfordringer».  Dette skjedde altså flere måneder etter at borgerkrigen hadde brutt ut.

Fortsett å lese Ukrainske spesialstyrker kjemper i borgerkrigen i Sudan