Andresens blogg

---

NRK har laget en reportasje der det kommer fram at Kristiansand er den kommunen i Norge som har bygd ned mest natur i perioden 2017 til 2022. De har bygget ned nesten 4 kvadratkilometer natur som er en størrelse på rundt 560 fotballbaner. Kommunen er også nummer én i totalt nedbygd  «spesielt verdifull natur» med 1,7 kvadratkilometer.

I reportasjen uttaler Peder Johan Pedersen seg som leder for Naturvernforbundet i Agder, og han advarer med rette mot en utvikling med å bygge ned naturen bit for bit. Men rett forut for folkeavstemningen om storkommunens framtid, skriver Pedersen som privatperson i et innlegg:

«Jeg er sikker på at vi er tjent med en større kommune, større og bedre fagligmiljøer, særlig på miljøområdet, samt flere politikere som er opptatt av naturtap og vern.»

Det kommer fram i NRKs reportasje at Kristiansand har planlagt 2,15 kvadratkilometer med nye områder til utbyggingsformål, i forslaget til arealplan 2024–2035.

Kasper Bekkeli Espeland, som representerer Rødt i formannskapet og kommunestyret i Kristiansand, kastet seg på og støttet Pedersen i et innlegg under overskriften «Endelig folkeavstemning, nei til reversering».

Han skriver dette i innlegget som publiseres noen dager etter Pedersens innlegg:

«Pedersen er en mann med lang erfaring både innenfor politikk og naturvern, og hans konklusjon om at miljøområdet er bedre tjent med en storkommune, bør lyttes til av alle som er opptatt av naturvern.»

Det er mulig at Pedersens og Espelands innlegg fikk en del naturvernere i Søgne til å stemme for å beholde storkommunen. Vi ser i ettertid at deres argumenter bygger på sviktende grunnlag. Det var bare løse påstander.

Innlegget er også publisert i Fædrelandsvennen.

Svar fra Peder Johan Pedersen kan du lese her. 

Bildet viser utbyggingsområdet med tanke på utvidelse av datalager og evt. batterifabrikk på Støleheia i Kristiansand. foto: Øyvind Andresen

Politikere, kommuner og skoleledere legger avgjørende vekt på resultatene fra de nasjonale prøvene som hvert år blir gjennomført for 5., 8. og 9. trinn. Prøvene er obligatoriske og kartlegger de grunnleggende ferdighetene i lesing, regning og engelsk.

Norsk skoleutvikling nasjonalt og lokalt skjer i avgjørende grad ut fra dataene fra disse prøvene. Det er derfor en skandale når Utdanningsdirektoratet (Udir.) nå innrømmer at det siden 2014 har vært regnefeil når resultatene fra det ene året til det andre skal sammenliknes.

Det var tre forskere ved Frisch-senteret som i høst avslørte denne feilen. Da forskerne tok kontakt med det amerikanske datafirmaet som ble brukt av Udir., fikk de vite følgende om vedkommende som stod for oppdateringene : «The guy left in 2011».

Aftenposten avslørte fadesen i en artikkel 6/9-23 der de viser at Udir. ikke hadde fanget opp at norske elever har blitt betydelig dårligere i lesing og regning siden 2014, men blitt flinkere i engelsk.  De skriver: «De brukte et utdatert dataprogram. Derfor så ikke myndighetene det store fallet i den norske skolen.»

Avdelingsdirektør i Udir, Frode Nyhamm, karakteriserte i et svarinnlegg Aftenpostens artikkel for spekulativ og skreiv følgende: «Saken inneholder flere feil og bygger på en artikkel fra Frischsenteret som hverken er fagfellevurdert eller publisert». Han skreiv at det dreide seg om ulike regnemetoder.

Men nå har pipa fått en annen lyd. Udir. innrømmer nå feilen. Den nye lederen for Utdanningsforbundet, Geir Røsvoll, reagerer slik:  «Det høres nesten ut som en vits, men er dessverre en pinlig sannhet. Dette er bare ett av mange eksempler som viser hvor problematisk det er å legge stor vekt på nasjonale prøver som styringsinformasjon».

Det har lenge vært stor motstand mot nasjonale prøver som er gjennomført som en del av styringsmetoden New Public Management. Men mye ved norsk skole kan ikke måles etter statistikk som trivsel og det psykososiale miljøet.

Vi kan inntil videre ikke stole på tallene som er lagt fram fra Udir. om resultatene fra de nasjonale prøvene, uansett om vi synes disse prøvene er relevante eller bør fjernes.

Foto: Matematikksentret.

Les også mitt innlegg i Fædrelandsvennen 13/1 2024:

Nasjonale prøver viser ingenting om utviklingen av Søgne-skolene

 

Ifølge en ny rapport er Oljefondet Europas største investor i selskaper som opererer på den okkuperte Vestbredden. Samtidig melder UNICEF at det aldri har vært drept flere barn på Vestbredden enn i de siste ukene.

Opplysningene om Oljefondet kommer fram i den ferske rapporten Don’t buy into the occupation. Det er 25 organisasjoner som står bak rapporten, blant annet LO, Fagforbundet, Handel og Kontor og Norsk Folkehjelp.

Oljefondet har investert 13,6 milliarder dollar i nær 50 selskaper som profiterer på okkupasjonen. En stor del av disse investeringene, rundt fem milliarder dollar, er i fem israelske banker som står for direkte finansiering av de ulovlige bosettingene. Til sammen viser rapporten at 776 europeiske finansinstitusjoner står for milliarder i lån og investeringer i selskap som knyttes til folkerettsbrudd i Palestina.

Storebrand er også på lista –  på 30. plass. DNB er den eneste norske banken som er med på lista over långivere til selskaper med tilknytning til bosetningene. Det er verd å merke seg at AKO Capital er også på lista med 569 millioner dollar i investeringer. Dette britiske hedgefondet ble i 2005 etablert av nåværende oljefondsjef Nicolai Tangen.

I tillegg har Oljefondet investeringer på 45,6 milliarder kroner i internasjonal våpenindustri, ifølge Palestinakomiteen. Fondet har også aksjeposter verdt 7,8 milliarder kroner i våpenindustri som samarbeider med israelske våpenprodusenter, hevder organisasjonen.

Det er uholdbart at Oljefondet tjener penger på den pågående okkupasjonen og  folkemordet som Israel utfører i Palestina. I forbindelse med Russlands brutale angrep på Ukraina i februar 2022, instruerte finansminister Trygve Slagsvold Vedum Oljefondet om å fryse ned alle investeringer i Russland med tanke på nedsalg. Det burde være en selvfølge at det samme skjer nå overfor Israel.

———————————————————————————————

Bli med på Fagforbundets og Norsk Folkehjelps kampanje mot Oljefondets investeringer på Vestbredden.

I israelske Azrieli, som eier datalagringsselskapet Green Mountain, har Oljefondet investert ca. 200 millioner kroner. Les mer om det her:

Green Mountains israelske eiere støtter krig og okkupasjon