Når alle stemmene er telt opp i valget i Hellas, viser det at over 61% stemte nei og 39 % ja. Det ble jevnt nei over hele landet, påfallende lite forskjell på byområder, bygder og øyer. Fortsett å lese OXI
Når alle stemmene er telt opp i valget i Hellas, viser det at over 61% stemte nei og 39 % ja. Det ble jevnt nei over hele landet, påfallende lite forskjell på byområder, bygder og øyer. Fortsett å lese OXI
Statsmannen Perikles taler foran Akropolis. Han innledet den greske antikke storhetstida på 400.tallet fvt. med de første demokratiske institusjonene.
«Det en krig mot det greske folket», sa vår vertinne Katarina på leilighetskomplekset i Stoupa på Peloponnes der vår familie har leid seg inn hver sommer siden 2005. Og hun fortsatte: «Vi betaler og vi betaler, men vi aner ikke hvor pengene blir av».
Og hun er representativ for de grekerne vi treffer i hotellresepsjoner og på restauranter. Kelneren på vårt stamsted sier at de rike sitter og suger vanlige folks blod med sugerør.
Den politiske og økonomiske eliten i Europa og Hellas gjennomfører nå ett rått spill for å få grekerne til å stemme JA til ytterligere nedskjæringer i folkeavstemninga til søndag. Kanskje de lykkes med å presse grekerne til å stemme JA ved true med at det blir ytterligere kaos viss grekerne ryker ut av EU/Eurosonen. Grekerne skal kues.
Viss det blir NEI (OXI), vil det være den største symbolske seieren over nyliberalismen på flere år.
Her er en stemningsrapport fra Hellas: Fortsett å lese «Demokrati» er et gresk ord
Under norskeksamen, hovedmål og sidemål, i videregående skole i mai i år fikk noen elever mulighet til å bruke nettleksikonene Wikipedia og Store norske leksikon, andre hadde ikke denne muligheten. Praksis varierte fra fylke til fylke, i Oslo fra skole til skole. Sensorene bedømte alle likt.
Det er Utdanningsdirektoratet som må bære ansvaret for dette rotet. Direktoratet prøver å dytte ansvaret over på den enkelte skole. Fortsett å lese Annuller norskeksamen for alle!
Da jeg så han første gangen, hadde det store soluret begynt å kaste lange skygger innover Juninsletta. Jeg så en lut skikkelse i en jordfarga poncho, like etter krysset der hovedvegen fortsetter fra La Oroya til Cerro de Pasco.
Han vandra langs Juninsjøen. Ildhjulet speila seg i sjøens kalde blikk, øye i øye. En flokk ender tok av fra sjøen, en etter en, med sine hvite og røde vinger – som fargene i det peruanske flagget. Fortsett å lese Fremmed
Jeg er blitt offentlig refsa av tankesmia Civita for å ha lagt fram forslaget til uttalelsen «Nei til nazismen i Ukraina» for Rødts landsmøte som ble avholdt siste helga i mai. Det er i en kronikk, publisert i VG 5. juni, der Bård Larsen trekker fram mitt forslag til skrekk og advarsel.
Jeg blir kalt Putin-tilhenger. Det er en anklage jeg tar med stor ro fordi den er falsk. Dessuten ser jeg det som en ære å bli utsatt for Civitas vrede. Men hvorfor er det så viktig for Civita, finansiert av rederkapital og NHO, å unngå at det blir kjent at nazismen spiller en dominerende rolle i Ukraina? Fortsett å lese Civita mot Andresen
Det er en gammel mann i elva. Han favner strømmen med rolige tak. Han betrakter barna som bygger sandslott ved bredden, betrakter mødrenes yppige symmetri, betrakter krampetrekningene i fiskernes garn.
Han vender seg om på ryggen og betrakter de flyktige skyene.
En gammel mann i gammelt vann i en gammel strøm i en gammel munning.
Maleriet er gjengitt med tillatelse av Maren Buchanan
Se også:
I 1993 ble NAFTA (The North American Free Trade Agrement), en handelsavtale mellom USA, Canada og Mexico, igangsatt. Avtalen skulle skape 170 000 nye arbeidsplasser i USA i løpet av 2 år, amerikanske bønder skulle eksportere seg til velstand, Mexico skulle bli et velstandssamfunn med stabilitet og økonomisk vekst. Miljøet skulle bli bedre og sikre folkehelse og luft- og vannkvaliteten ville bli bedre.
I juni- nummeret av Le Monde diplomatique oppsummeres erfaringene: «20 år senere er resultatet at en ørliten prosent av de aller rikeste har tjent godt på avtalen, mens alle andre har tapt massivt.» Dette er erfaringer som er verd å ta med seg mens de hemmelige TTIP og TISA-forhandlingene foregår. Dette har skjedd: Fortsett å lese Hva kan vi forvente oss av handelsavtaler?
28. mai publiserte Fædrelandsvennen en kronikk av advokatene Kjell Brygfjeld, Bent Endresen, Pål Hadler, Geir Høin og Harald Stabell om Israels mishandling av palestinske barn.
Her skriver de blant annet:
Gjennom de siste ti år har mer enn 7000 palestinske barn vært underkastet Israels militærjustis og hvert år føyer opp mot 700 nye tilfeller seg til listen.
Over 99 prosent av alle saker som bringes inn for Israels militære straffedomstol ender med domfellelse. Dommene mot barna bygger hovedsakelig på barnas egne “tilståelser”, ofte fremtvunget ved ulike avhørssentra gjennom tortur og mishandling og ved trusler om død, lemlestelse og seksuelle overgrep mot barna selv eller mot familiemedlemmer.
Det har så langt ikke kommet noen kommentarer fra Israels venner som pleier å være svært hissige på å kommentere all kritikk av «Guds øyesten», særlig her på Sørlandet. Det betyr at dokumentasjonen de fem advokatene legger fram, er overbevisende.
I går leste jeg at det foreligger et lovforslag om å gi steinkastende demonstranter opp til ti års fengsel. Her kan du lese kronikken i sin helhet: Fortsett å lese Israels mishandling av palestinske barn
I en avstemning i EU-parlamentets handelskomite 28. mai stemte en samlet sosialdemokratisk blokk for den udemokratiske TTIP-avtalen. De stemte også for et forslag som åpner døra for investor-stat-løsningen (ISDS) der multinasjonale selskaper kan saksøke stater for tap av fremtidig profitt.
Som jeg skrev tidligere om dette:
At europeiske sosialdemokratiske politikere og partier offisielt er tilhengere av de TTIP, forteller om det ideologiske havariet i denne bevegelsen og deres fullstendige konvertering til nyliberalismen.
Eksamenene i norsk blei avholdt i forrige uke, og sensuren faller i slutten av juni.
Våren 2009 var det en justering av læreplanenen i norsk, og jeg valgt å gå opp til eksamen i hovedmål sammen med mine elever. Oppgaven blei levert inn digitalt sammen med klassen. Her er eksamensoppgavene.
Jeg valgte å skrive denne oppgaven:
Oppgave 6. Vedlegg: Utdrag fra reiseskildringen Tre i Noreg ved to av dei, 1882. Ta utgangspunkt i tekstutdraget, og skriv en artikkel eller et essay om kulturmøter før og nå.
Jeg fikk fem. Jeg klagde på karakteren, men fikk ikke medhold. Karakteren ble stående på fem, men klagenemndas understreket at «kandidaten har gode ferdigheter i norsk». Godt å vite da jeg på det tidspunktet hadde vært med å skrive en rekke lærebøker i norsk (Signatur-serien) og brukte min egen lærebøker som kilde. Jeg hadde da vært norsklærer i videregående skole siden 1993. Fortsett å lese Sensur til stryk?