Andresens blogg

 

En av verdens rikeste menn, kunstsamler og Orkla-eier Stein Erik Hagen, har vært på «hippie» -festivalen Burning Man i Nevadaørkenen. Det var en venn av Hagen: den omstridte «menneskerettighetsaktiviten» Thor Halvorssen  i Oslo Freedom Forum,  som ringte og hadde to ledige plasser.

Med seg fra festivalen hadde Hagen en av de mest spektakulære ørken-installasjonene: «The Tree of Ténéré»,  som er 18 meter høyt og 18 meter i diameter. Det kunstige treet ser livaktig ut og opplyses av blader med 200.000 programmerbare led-lamper. Den passa nok ikke inn i håndbagasjen.

Hagen ønsker ikke å ha det i sin egen hage, men foreslår å sette det opp i Sofienbergparken på Grünerløkka i Oslo. Han kan bekoste alle utgiftene selv.

Dette er en bisarr historie, men den er samtidig en ny fortelling om hvordan rike mennesker tenker i forhold til å ha eierskap over det offentlige rom. I en annen kategori  er  likevel finansfyrsten Nicolai Tangens «gave» til Sørlandets Kunstmuseum.

Fortsett å lese Hvem skal eie det offentlige rommet?

Finansfyrste Nicolai Tangen har «donert» en kunstsamling til Sørlandets Kunstmuseum som skal utstilles i et nytt bygg på Silokaia i Kristiansand.  Siloen vil belaste offentlig budsjetter for store og ukjente summer i framtida.

Det er en liten klikk næringslivsfolk og Høyre-politikere fra Sørlandet som har drevet fram prosjektet. Et nytt bevis for dette kommer fram i en artikkel av Gunnar Stavrum i Nettavisen, publisert 2/2. Fortsett å lese Kunstsilo-nettverket på luksusferier

Finansfyrste Nicolai Tangen har «donert» en kunstsamling på over tusen verk til Sørlandets Kunstmuseum som skal utstilles i et nytt bygg på Silokaia i Kristiansand. Det nye bygget vil koste minst 540 millioner, og Tangen vil bidra med 20 millioner av disse. Mesteparten av utgiftene skal gå over offentlig budsjetter.

Bygget skal stå ferdig i 2021, men den gamle siloen er i dårlig stand og utgiftene vil sannsynligvis sprenge rammene.

I 2016 tjente Nicolai Tangen 67 millioner britiske pund, eller altså 730 millioner kroner. Dette skal være 143 millioner kroner mer enn han fikk i 2015, ifølge Dagens Næringsliv 23/6 –17.

Det eneste rette er at han tar hele regninga for Kunstsiloen på egen kappe. Det vil koste ham mindre enn en årslønn. Fortsett å lese Tangen bør ta hele regninga!

En palestinsk jente på 16, Ahed Tamimi, har blitt et symbol på motstanden blant palestinsk ungdom mot okkupasjon og undertrykkelse. Hun blir kalt «den palestinsk  Jeanne d’Arc» etter den franske motstandshelten fra middelalderen.

Denne uka ble Ahed  formelt sikta for vold mot israelske offiserer. Det har foreløpig bare bidratt til å øke den palestinske jentas popularitet.

Ahed Tamimi ble arrestert den 19. desember etter at en video som viste hvordan hun klapser til to israelske soldater og forsøker å sparke dem, ble svært populær på internett. Hendelsen skal ha skjedd etter at Aheds 14 år gamle fetter ble skutt i ansiktet av en israelsk soldat og alvorlig skada.

Nå er Ahed, mora og en kusine sikta for vold mot israelske soldater og for oppvigleri.  Fortsett å lese Palestinsk jente (16 år) symbol for kampen mot okkupasjonen

Verdens 500 rikeste økte formuen med 1000 milliarder dollar i 2017, ifølge Bloombergs nyeste oversikt. Igjen er det gode nyheter for de rikeste slik det har vært i årene etter finanskrisa. Mens  millioner av mennesker ble kasta ut i fattigdom, sult og arbeidsledighet, kan sjampanjekorkene sprette på nyttårsaften hos den ene prosenten som nå eier like mye som resten av menneskeheten.

Fortsett å lese Jubelår for verdens aller rikeste

 

Klassekampens dekning av Terje Tvedts bok «Det internasjonale gjennombruddet» er så langt på et lavmål. Jeg viser til Anne Minkens kronikk 9/12 og Ola Innsets anmeldelse 16/12. Disse artiklene markerer at en del mennesker på den såkalte venstresida overhodet ikke er i stand til – eller har vilje til  – å ta innover seg eller drøfte den innsikten som boka formidler.

Det er sjeldent at en historiker har klart å sette premisser som kan innlede et paradigmeskifte i synet på nær norsk historie.  Jeg tror også den vil endre ordene vi bruker når vi snakker om Norge i dag og vår nærmeste framtid.

I forsøkene på å underminere bokas relevans, lukker disse «kritikerne» for en gyllen mulighet til å lufte ut innestengte tanker og kunne fornye politikken. Blant de store taperne er selvsagt ikke Tvedt, men en «venstreside» som gjør seg mer og mer irrelevant og sekterisk.

«Det internasjonale gjennombruddet» vil sannsynligvis bli stående som en epokebeskrivelse på moderne norsk historie. Bildet må sikkert utfylles. Og det er her «venstresida» må på banen.  Fortsett å lese Vranglesningene av Terje Tvedts bok