Har Norge fått en ny adel?

VG har avslørt Nicolai Tangens luksustur for norske samfunnstopper til Philadelphia 14. til 17. november i fjor. Noen måneder etter turen ble det offentliggjort at Nicolai Tangen hadde fått jobben som ny sjef for Oljefondet uten å ha stått på søkerlista.

Det viser seg flere av deltakerne på turen har vært innblanda i tilsettingsprosessen av Tangen som referanser. Det gjelder i alle fall regjeringsadvokaten Fredrik Seiersted , etikk-filosof Henrik Syse og Schibsted-sjef Kristin Skogen Lund.

Seiersted sier at han på Tangens seminar var oppført på programmet som regjeringsadvokat.  Regjeringsadvokaten er et embetet underlagt Statministerens kontor. Dette kan vanskelig tolkes som noe annet enn at han representert det offentlige Norge på turen.

Andre offentlige personer som kasta sin glans over seminaret, var avtroppende oljefondsjef Yngve Slyngstad , arbeids- og sosialminster Torbjørn Røe Isaksen og direktør Ulrik Sverdrup i Norsk Utenrikspolitisk Institutt.

Jeg  vil berømme Nicolai Tangen for hans nettverksbygging, både lokalt og nasjonalt. Lokalt har han overtatt kontrollen over det offentlige Sørlandets Kunstmuseum. Nasjonalt har han manøvrert seg inn i drømmejobben som leder for Oljefondet.

Med mer eller mindre skitne penger og smøring av gode venner, er det altså mulig å kjøpe seg til posisjoner på alle nivåer. Alt er til salgs i dette landet.

Allerede nå ser vi at kritikken hagler mot utnevnelsen av Tangen. Kritikken vil nok prelle av. Vi har nemlig fått en ny adel i Norge. Den har sine egne privilegier som ikke gjelder oss andre.

Grunnlovens paragraf 23 fra 1814 avskaffa adelen i Norge. Den har gjenoppstått på nytt, ikke knytta til eiendom av jord, men til privilegier.

Hvem er de? Det er bare å lese lista  over de norske deltagerne på Tangens seminar, så finner du mange av dem.

Statoil: Privatisering og utenlandsinvesteringene har ført til store tap

Bildet av David Shankbone  Wikimedia med motiv fra New York børsen 20. juni 2011 da Statoil feiret 10 år som børsnotert selskap. Det var lite å feire. 

Forfatter Aage Storm Borchgrevink viser i sin nye bok om Statoil/Equinors historie at delprivatiseringa i 2001 og utenlandsinvesteringene i etterkant har gitt store tap, ikke minst for den norske staten. Per. høsten 2019 har selskapet  skrevet ned 113 milliarder på sine internasjonale satsinger fra 2001.

Borchgrevink har brukt seks år på å skrive en kritisk bedriftshistorie om Statoil/Equinor som han har gitt navnet «Giganten. Fra Statoil til Equinor. Historien om selskapet som forandret Norge.» Boka kom ut i fjor.

Og Equinor er en gigant. På Kapitals oversikt over de 500 største bedriftene i Norge i 2019, troner oljegiganten på første plass, fire ganger større enn nummer to som er Hydro. Selskapet har virksomhet i over 30 land og over 20 000 ansatte. Fortsett å lese Statoil: Privatisering og utenlandsinvesteringene har ført til store tap

Tax Justice Network: – Tangen har null troverdighet som leder av Oljefondet

Først publisert i nettmagasinet Argument Agder

Fredag 3/4 avslørte Dagens Næringsliv at den nye sjefen for Oljefondet Nicolai Tangen opererer fra andre skatteparadiser enn Cayman Islands. Avisa går gjennom hans selskapsstruktur som strekker seg fra England til kanaløya Jersey og til De britiske Jomfruøyene i Karibien. Både Jersey og Jomfruøyene blir regna for å være skatteparadis. I Jersey har Tangen investert 1,3 milliarder kroner i en såkalt trust.

Truster har en lang historie i Storbritannia som verktøy for overklassen til å unngå skatt. I følge Store norske Leksikon  kan truster brukes til skatteplanlegging ved at en person overfører sin formue til en trust, som så har som formål å tilgodese samme person eller personens familie. I skatteparadis vil vedkommende da ofte ikke lenger være juridisk eier av formuen og ikke skattepliktig for avkastningen, men vil kunne nyte godt av den.

Daglig leder Sigrid Klæboe Jacobsen fra Tax Justice Network skriver dette i  en e-post til Argument:

«Tangens plasseringer i skatteparadis og hans uttalelser gir ham null troverdighet som leder for Oljefondet. Dagens Næringsliv avsløring om Tangens truster på Jersey, kommer på toppen av avsløringene om hans stiftelse på Caymanøyene.»  Fortsett å lese Tax Justice Network: – Tangen har null troverdighet som leder av Oljefondet

Eiere av IK Start på kant med loven

Først publisert i nettmagasinet Argument Agder

Sommeren 2017 ble det kjent at fem søkkrike investorer fra gamblerselskapet Gaming Innovation Group Ltd. (GIG) gikk inn i en tiårig samarbeidsavtale med IK Start via selskapet Start En Drøm AS. Entusiasmen var stor lokalt: i klubben, blant supportere, i mediene og blant lokalpolitikerne. Igjen var det hallelujastemning på Sørlandet. Det var få røster som retta kritikk mot at klubben, både administrativt og finansielt, ble avhengig av mennesker fra en bransje med tvilsomt rykte. Og kritikerne har fått bekrefta sine verste anelser: Eierne av Start En Drøm AS tar del i en lyssky virksomhet som er på kant med loven. Fortsett å lese Eiere av IK Start på kant med loven

Tallenes tunge tale

Vi beleires med tall. Det er korona minutt for minutt: Antall døde, antall innlagte, antall smittede. Det er som rundetider i skøyteløp eller langrenn.

I takt med antall døde, går tallene på børsene i rødt.

I begynnelsen var tallet. Så kom resten. Slik er nyliberalismens evangelium. Markedet med pluss og minus er vår Gud. Alt kan måles og veies på en skala fra en til seks.

Får barnet ditt bare en eller to? Da lyser det i rødt. Får det tre eller fire, når det aldri opp. Vi godtar bare seks.

Om kontoen din går i minus, står du på kanten av avgrunnen.

Vi slår terningen: Tallene trumfer opplevelsen av musikk, litteratur og film. Markedet er vår Gud, og tallene er vår frelser.

Forstår du ikke dette? Da er du i ferd med å bli revolusjonær, og lysene blinker rødt.

Finansspekulant Nicolai Tangen overtar ledelsen av Oljefondet

Nicolai Tangen blir valgt som ny leder av Oljefondet etter Yngve Slyngstad. Han har siden 2005 leda hedgefondet AKO Capital og har skapt seg en personlig formue på 5, 5 milliarder kroner. Hedgefond er investeringsfond som spekulerer aggressivt med aksjer og andre investeringsobjekter på det internasjonale finansmarkedet. Hedgefond var forbudt i Norge til 2010.

AKO Capital er London-basert, men opererer også med postboksselskaper i Cayman Islands som er regna som verdens største og verste skatteparadis. Jeg har skrevet om dette på bloggen min i mange år, men det er først nå større aviser som Dagens Næringsliv skriver om det. Sentralbanksjef Øystein Olsen sier til DN 26/3: 

 «Nicolai Tangen har vært helt åpen om sine økonomiske forhold, også om at Ako-fund ltd. er registrert på Caymanøyene.»

Men det var først da jeg og Halvor Fjermeros (Rødts daværende representant i Kristiansand bystyre) offentliggjorde det i 2016, at Nicolai Tangen ville innrømme plasseringa i Cayman. Dessuten er det greit for sentralbanksjefen at folk bruker skatteparadis ? Han gjør alt for å bagatellisere det. Fortsett å lese Finansspekulant Nicolai Tangen overtar ledelsen av Oljefondet

Den svarte loven

Bilde: Wikimedia Commons

Skrevet dagen før loven gikk gjennom i Stortinget, svært redusert etter det opprinnelig forslaget. Artikkelen gir en historisk bakgrunn for unntakslover i Norge som alle bør kjenne til.

Når Regjeringa nå forbereder å få innført en kriselov som gir den vidtgående fullmakter i forbindelse med koronasmitta, er det viktig å trekke fram en uhyggelig lov fra den kalde krigens dager.

I forbindelse med den omfattende overvåkinga og forfølgelsen av kommunister på 1950-tallet, la Arbeiderparti-regjeringa i 1950 fram et lovforslag til den såkalte «Krigsloven» – eller beredskapsloven. Regjeringa ville lovfeste et farvel til vanlige rettsikkerhet. «Mistenkelige» personer skulle arresteres og interneres «når krig truet» eller «når rikets sikkerhet er i fare som følge av pågående eller truende fiendtligheter av fremmede stater eller av andre grunner». Pressesensur skulle innføres.

Lovforslagets kapittel om regionale Forræderidomstoler åpna bare for to alternativer ved domsavsigelse: Dødsdom eller frikjenning. En fellende dom kunne ikke ankes, og henrettelser skulle gjennomføres innen 24 timer. Fortsett å lese Den svarte loven

Solsteinen

Aztekerne var et krigerfolk som dominerte det sentrale Mexico før den spanske erobringa i 1519. Men aztekernes kultur bygde videre på tidligere indianske sivilisasjoner og absorberte deres tidligere kultur og religion.

Denne solsteinen brukte aztekerne som et alter til menneskeofringer.  Den er rikt dekorert med aztekiske skrifttegn og symboler i et sirkelrundt mønster hugget ut i relieff på en plan flate. Den veier 24 tonn og er 3,6 meter i diameter. I midten ser du solas ansikt og dens klør.

Steinen er en kalender som bygger på prinsippet om at verden beveger seg i sykluser på 52 år. Offerpestene skar hjerte ut av ofrene og holdt hjertene opp mot sola. Da fikk sola kraft til å opprettholde en ny syklus. Ofringene var særlig intens hvert 52. år da offerprestene visstnok til slutt seigna om av utmattelse.

Tankegangen var at om ikke disse menneske, som regel krigsfanger, ikke ble ofra, så ville alle og alt gå til grunne. Vi vil si at dette er barbari og ondskap. Det er da viktig å forstå at religiøse vrangforestillinger – eller tvangstanker – kan få mennesker til å utøve de mest barbariske handlinger og tro de ikke har noe annet valg.

Gudenes by

Et av de mest enestående pyramideområdene i Mexico er Teotihuacán. Stedet ligger cirka fem mil nordøst for Mexico by og er fortsatt et mysterium. Denne gamle metropolen ble forlatt av sine bygningsmenn mer enn 500 år før den aztekiske sivilisasjon dukka opp. Navnet Teotihuacán, som kommer fra språket nahuatl, betyr «Gudenes by» eller «Der menn blir guder». Man tror at aztekerne ga byen dette navnet da de kom dit.

Teotihuacán var den første virkelige storbyen på den vestlige halvkule.  Den vokste fram i tida etter år 0, eksisterte i omkring 700 år og gikk så over i legendenes rekker. Omkring år 500 e.v.t., da byens velstand var aller størst, hadde den trolig mellom 125 000 og 200 000 innbyggere. Tallene er usikre.

Omtrent midt i byen ligger den gamle byen ligger Månepyramiden, med en høyde på 40 meter og Solpyramiden (bilde), verdens tredje største pyramide, høyde 64 meter.  I motsetning til egyptiske pyramider er de meksikanske massive, altså steinkolosser. De var altså ikke gravkamre (bortsett fra mayapyramiden i Palenque). En gang var det templer på toppen av disse to hovedpyramidene.

Vi veit fortsatt så å si ingenting om opprinnelse, hvilket språk disse folkene snakka, hvordan samfunnet deres var organisert, og hva som var årsaken til at de forsvant.

Gummifolket

Olmekerne er en av de mange gåtefulle folkene som bodde i Mellom-Amerika lenge før aztekerne dominerte området.  Deres høykultur – olmec  – varte fra ca. 1600 til 600 fvt. De bodde i jungelområdene mot Mexicogolfen, og navnet betyr «gummifolket» eller «folket fra gummilandet», sannsynligvis fordi det var gummipalmer i området.

Olmekerne er kjent for sine uutgrunnelige, enorme steinhoder – babyface –  som veide opptil 40 tonn med kjennetegn tjukke «negroide» leppene. Det var ingen kontakt mellom Afrika og Amerika, så inspirasjonen kan neppe ha kommet fra afrikanere.

Olmekerne lagde også en rekke små figurer som viste forskjellige typer vanskapninger og dverger, ofte med deformerte hoder. De lagde også figurer på var blanding av jaguar og mennesket. Denne på bildet er bare 7,5 cm.  Den er laget av jade, en sjelden bergart, oftest grønn, gjennomskinnelig  og med stor hardhet.

Olmekerne utvikla en type kalender, skriftspråk (bildet) og tallsystem som seinere ble utvikla videre av mayaene.