Å bygge en kunstsilo med legoklosser

Illustrasjon: T. Vestaas  Først publisert i Argument Agder

I noen saker virker det som om politikerne i Kristiansand befinner seg i en lekegrind. Der leker de med en tøydokke som heter Nicolai og bygger en kunstsilo med legoklosser.

En håndfull personer i Kristiansand har i fire år kritisert hedgefondforvalter Nicolai Tangens bruk av skatteparadis uten å få noe gjennomslag.  Vi har ment at byen ikke skal ta imot «en kunstgave» fra en person som bruker aggressive finansielle instrumenter for å slippe skatt. Vi har gang på gang pekt på at skatteparadisene har en ødeleggende virkning for den globale økonomien, og at «de tar maten ut av munnen på sultne barn».

Nå har Tangen fått jobben som leder av Oljefondet, og kritikken mot hans skjulte selskapsstrukturer i en rekke skatteparadis, flommer over i mediene – og blant folk flest. Fortsett å lese Å bygge en kunstsilo med legoklosser

Om meitemark og sosialisme

En av Sveriges største forfattere Per Olof Enquist døde 25. april i  år, 85 år gammel. Det er mange som med rette trekker fram hans romaner som «Styret engel» og «Kaptein Nemos bibliotek».

Min favoritt er likevel «Musikantenes uttog» (1978), en av Nordens viktigste arbeiderromaner, som blant annet handler om sosialistisk agitasjon og klassekampen på en bortgjemt og isolert sted i Nord- Sverige i årene 1903 - 1910, nær Enquists hjemsted.  En bok jeg har lest mange ganger. Jeg skreiv i sin tid et lite essay om den boka som jeg kalte: «Meitemark og sosialismen»,  her i reprise:

Det er ikke bare de unge som trenger forbilder. Jeg for min del holder meg også med noen helter; levende som døde. Lettest er de døde heltene; de kan ikke finne på noe galt selv om vi ikke veit alt om dem. Kanskje det er like greit at vi ikke veit alt, slik at de kan forbli våre helter.

En av mine helter heter Johan Sanfrid Elmblad. Han er for lengst død. Han får sitt portrett i Per Olov Enquists dokumentarroman «Musikantenes uttog» fra 1978. Elmblad er sosialistisk agitator. I 1903  kommer han til i det grisgrendte Västerbotten i det nordlige Sverige. Der tvinger de gudfryktige arbeiderne han til å sluke meitemark, i alle fall er det slik i Enquists versjon. Fortsett å lese Om meitemark og sosialisme

17. mai-talen som aldri blir holdt

En tale jeg skreiv for et halvt år siden, men enda mer aktuell nå. Den er også publisert på Argument Agder Foto: Eidsvoll.no

Kjære alle sammen! Gratulerer med dagen!

Vi står festkledd på denne vakre vårdagen for å hylle vår frihet og vår selvstendighet. Det er ingen selvfølge at det er slik. Nordahl Grieg skreiv sitt kjente dikt «17. mai 1940» en måned etter at de tyske okkupantene hadde hærtatt landet vårt. Åpninga er slik:

I dag står flaggstangen naken

blant Eidsvolls grønnende trær

Men nettopp i denne timen

vet vi hva frihet er.

…

Langsom ble landet vårt eget, skrev han lenger ute i diktet.

Langsomt ble landet vårt eget …

Fortsett å lese 17. mai-talen som aldri blir holdt

Personopplysninger på elever og lærere på avveie

Foto: Adobe stock  Først publisert i Argument Agder

Hvis en lærer røper sensitive opplysninger om en elev,  risikerer han sparken. Men om fylkeskommunene har ansvar for å lekke sensitive personopplysninger om titusener av elever og ansatt, får det knapt noen konsekvenser.

Agder fylkeskommune gikk ut med en kunngjøring 14. mai om at personopplysninger til elever og ansatte på videregående skoler kan være på avveie. Dette skyldes et sikkerhetsbrudd hos en av fylkeskommunens leverandører, men det er fylkeskommunen som har det overordnede ansvaret.

På landsplan dreier det seg om en lekkasje på ca. 40 000 elever. I Agder er det sju videregående skoler som er berørt.  Personopplysningene som har vært mulig å ta ned er navn, adresse, fødselsdato og hjemkommune. Når man legger sammen disse opplysningene, kan man få tilgang på karakterene og elevvurderinger til elevene. Fortsett å lese Personopplysninger på elever og lærere på avveie

Det provinsielle politiske livet i Kristiansand

Også publisert som kronikk i Fædrelandsvennen 19. mai 2020

Det er først når spørsmålet om Tangens kreative skatteplanlegging flyttes opp fra et lokalt plan i Kristiansand og kommer opp på et nasjonalt nivå, at kritikken mot skatteparadisene har tatt av i mediene og i organisasjonene. Det viser hvor provinsielt det politiske miljøet i Kristiansand er.

En håndfull personer i Kristiansand har nemlig i fire år kritisert hedgefondforvalter Nicolai Tangens bruk av skatteparadis uten å få noe gjennomslag.  Vi har ment at byen ikke skal ta imot «en kunstgave» fra en person som bruker aggressive finansielle instrumenter for å slippe skatt. Vi har gang på gang pekt på at skatteparadisene har en ødeleggende virkning for den globale økonomien, og at «de tar maten ut av munnen på sultne barn».

Nå har Tangen fått jobben som leder av Oljefondet, og kritikken mot hans skjulte selskapsstrukturer i en rekke skatteparadis flommer over i mediene. Ikke minst kom representantskapet i Norges Bank enstemmig med en uvanlig hard kritikk, ikke bare mot mot selve ansettelsesprosessen, men også mot Tangen himself siden han ikke bryter båndene til AKO – systemet slik han har lovet. Fortsett å lese Det provinsielle politiske livet i Kristiansand

 Ut med språket, Fuglestad

Innlegg i Morgenbladet 8/5 2020

I en artikkel i Morgenbladet nr. 17 i år ble undertegnede intervjuet under overskriften « – Kunstfeltet har ikke skjønt hvor alvorlig det er at folk opererer i skatteparadis».  Artikkelen tar utgangspunkt i at vi allerede i 2016 prøvde å varsle om Nicolai Tangen og Henrik Syses involvering i skatteparadis. Dette skjedde blant annet i forbindelse med de omstridte planene om utbygging av Kunstsiloen som skulle vise Tangens kunstsamling.

Fra første stund er vi blitt møtt med beskyldninger om «insinuasjoner», «konspirasjonsteorier», «usannheter» og  «mistenkeligjøring» uten at dette er dokumentert med konkret eksempel en eneste gang. Dette blir gjentatt til kjedsommelighet nok en gang av Henrik Syse, Arvid Grundetjøn og Reidar Fuglestad i samme nummer av Morgenbladet.

Halvor Fjermeros trekker fram hvordan tidligere ordfører og styreleder i AKO Kunststiftelse, Arvid Grundetjøn,  ble påspandert en firedagers gratistur på Tangens yacht i oktober 2016 til en verdi av 440 000 kr. Grundetjøn prøver å snakke seg vekk fra dette, men det interessante er at Tangen i Fædrelandsvennen 8/2 2018 beklager det hele og sier: «Ja. Det med seilbåten var dumt gjort av meg, og jeg tar all skyld».

Særlig grov er administrerende direktør i Sørlandets Kunstmuseum, Reidar Fuglestad, som sier dette:  «- Utsagnene her føyer seg inn rekke av mange usanne påstander og spekulasjoner om arbeidet vi gjør og prosjektet vårt». Vi spør derfor Fuglestad: Hva er konkret usant i det vi sier i oppslaget i Morgenbladet? Ut med språket, Fuglestad: Om du ikke kommer med noen konkrete eksempler på våre «usannheter», ber vi deg trekke dine beskyldninger tilbake.

Øyvind Andresen og Halvor Fjermeros (som blir gitt feil titler i Morgenbladets versjon)

Norge og Qatar: brødre i krig og fred

foto: Kongsberg Gruppen.  Artikkelen ble først publisert i Argument Agder

Yara, Hydro og Kongsberg Gruppens investeringer i Qatar de siste tiårene har ifølge regjeringen.no en totalverdi på mer enn 80 milliarder kroner. Hydro og Yara har anslått investeringen i Qatar for å være den mest lønnsomme norske utenlandsinvesteringen noensinne.

12 november 2019 var det en omfattende markering i Doha i Qatar for å feire 50 års- dagen for det økonomiske samarbeidet mellom Qatar og Norge. Fra norsk side var disse til stede: Kronprins Haakon, daværende næringsminister Thorbjørn Røe Isaksen og konsernsjefene Geir Håøy (Kongsberg Gruppen), Hilde Merete Aasheim (Hydro), Svein Tore Holsether (Yara) og Elgar Sætre (Equinor).  Delegasjonen møtte blant annet statsoverhodet sheik Tamim bin Hamad Al-Thani, olje- og energiministeren, Saad Sherida Al-Kabi og handels- og industriminister Ali bin Ahmed Al Kuwari. Toppmøtet er lite omtalt i norske medier, men Golf Times gir oss et innblikk.  Fortsett å lese Norge og Qatar: brødre i krig og fred

Vi faktasjekker Nicolai Tangen

Denne artikkelen er først publisert i Argument Agder. Illustrasjon: Shutterstock

Nettstedet Faktisk.no har ikke vurdert sannhetsgehalten i Nicolai Tangens uttalelser. Til det er han nok for mektig. Så Argument Agder vil gjøre jobben for dem.

Vi vurdere under noen av Tangens påstander  som «Faktisk helt sann», «Faktisk delvis sann», «Faktisk ikke sikker», «Faktisk delvis feil» eller «Faktisk helt feil». Nærmere definisjon av disse kategoriene står på Faktisk metode.

Vi skal ta for oss fire påstander fra Tangen: Fortsett å lese Vi faktasjekker Nicolai Tangen

Soga om den heilage Nicolas og det store blotet i Vinland

Denne soga kunne du fyrst lese på den nye nettmagasinet Argument Agder.

I «Soga om den heilage Nicolas og den store gåva» fortalde eg om korleis Nicolas som ung mann drog i viking og samla store skattar og gull i Britannia. No er det å fortelja at Nicolas gav bod til frendar frå fjern og nær at dei skulle samlast i ein stor gildehall ein stad i Vinland. Der skulle haldast eit blote som ikkje hadde hatt sin make tidlegare.

Før reisa lot Nicolas byggja to staselege skip som flaug over havet fortare enn fuglane kan flyge. Gjestane både åt og drakk til dei blei så trøytte at dei berre datt som tunge sekkar ned i senger av lin og dun.

Slyng-Yngve heitte ein mann som var med på ferda. Han var ein mager mann utan hår, og derfor kalla nokon han for Slyng-Skalle. Han var med i hirden der han vakta Kongens skattar. No hadde det seg slik at Kongen i lang tid hadde gått viking og røva gull og gods frå mange land. Folk sa at skattane var så blitt så ofseleg store at dei kunne fylla opp grottene i eit digert fjell,  og at det burde vaktast av ein drage som spruta eld og eitr. Men i staden hadde Kongen vald Slyng-Skalle. Fortsett å lese Soga om den heilage Nicolas og det store blotet i Vinland

Prisen for å være Tangens moralske alibi er på en million kroner

Så sprakk det til slutt. I dag 21/4 skriver Dagens Næringsliv en artikkel med overskrift:  «Henrik Syse har over ti år fått betalt over én million av Nicolai Tangen for å sitte i styret for Cayman-selskaper».

Henrik Syse har i alle år vært Nicolai Tangens moralske alibi. Han var dessuten Tangens referanse til jobben som sjef for Oljefondet. Fortsett å lese Prisen for å være Tangens moralske alibi er på en million kroner