Illustrasjon: T. Vestaas
Regjeringa innførte noe de kalte «avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen» i 2015 (ABE -reformen) etter «ordre» fra OECD. (Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling). I likhet med «nærpolitireformen» er navnet på denne reformen en bløff. Ja, det er ikke en gang en reform, men et årlige kutt i bevilgningene til offentlig sektor i takt med nyliberalt tankegods. Hvert år blir budsjettene til offentlige instanser redusert med 0,5% til 0,8 % etter «ostehøvelprinsippet». Resultatene er mer byråkrati og mindre effektivitet – og at velferdsstaten og rettsikkerheten er under angrep.
Kommunalministeren tatt i rein løgn
«Reformen har bidratt til at vi har 5477 færre ansatte i statsforvaltningen i 2017 enn året før», påstod kommunalminister Monica Mæland til Fri fagbevegelse. 24/1. Men dette er rein løgn: «Reduksjonen fra 2016 til 2017 skyldes at 6300 statsansatte ble organisert ut av statsforvaltningen. I all hovedsak gikk de til andre offentlig finansierte virksomheter. …. Sett bort fra slike omorganiseringer økte antall ansatte i statsforvaltningen med omtrent 900″, skriver Aftenposten på leder 7/2.
New Public Managements trussel mot velferdsstaten
New Public Management er uttrykk for nyliberalismens inntog i offentlig sektor fra 1980-tallet. Det åpna for markedsstyring, konkurranseutsetting, stykkprisfinansiering og privatisering. Det ble sagt at hensikten var å bekjempe byråkratisering og skape mer effektivitet.
Vi ser nå at resultatet er stikk motsatt: I offentlig sektor har vi fått mer administrasjon, et voksende sjikt med høytlønte og ineffektive direktører, mens folk på grunnplanet løper beina av seg med mindre og mindre ressurser. Resultatene er blitt at velferdsstaten og rettsikkerheten er under angrep.
Jeg skal trekke fram noen eksempler av mange:
Utdanningssektoren
Det har vært en mangedobling av antall byråkrater i utdanningssektoren på noen tiår – fra 400 på 1970 – tallet til 1900 i dag.
Kim Helsvig skriver i sin bok om Kunnskapsdepartementets historie:
Under høydepunktet for det gamle «rådenes departement» i midten av 1970-årene hadde det samlet vært ansatt omkring 400 personer i departementet og de sakkyndige rådene. Etter reformene fra århundreskiftet økte antallet byråkrater fra 400 til omkring 1250 personer i 2013. Og hvis man også inkluderte de åtte nasjonale sentrene for opplæring på utvalgets satsingsområder, som Utdanningsdirektoratet hadde faglig styring over og oppfølgingsansvar overfor, så bestod den sentrale utdanningsadministrasjonen av i overkant 1900 personer. (side 263-264)
Helsesektoren
I 2002 hadde de fleste sykehusene to eller tre ledernivåer. Ti år senere hadde antallet ledernivåer økt til mellom fire og seks ved flertallet av norske sykehus. Den samlede administrasjonsdelen av landets regionale helseforetak (RHF) har mer enn fordobla sine kostnader fra 2006-2014. Administrasjonen vokste med 75% mellom 2006 og 2016. Fra 2016 til 2017 var veksten aleine på 19 %.
Antallet norske sykehussenger er sterkt redusert de siste åra til tross for økt folkevekst. Helsepartiet skriver at antall sengeplasser er omtrent halvert på 20 år. Stadige kutt i sykehusøkonomi legger et enormt press på fotfolket: legene og pleierne. Krav om kutt i utgiftene og mer dokumentasjon er i ferd med å ødelegge ett i utgangspunktet godt helsevesen.
Samtidig som 200 ansatte i Folkehelseinstituttet har mista jobben siden 2015, har antall ledere økt fra 71 til 84. Folkehelseinstituttet står nå foran nye dramatiske kutt i antall ansatte, mens lederlønningene stiger til himmels. «Antallet ledere med over én million kroner i lønn har steget fra 16 til 29. Blant dem er direktør Camilla Stoltenberg, som siden reformen ble iverksatt i 2015, har gått opp nesten 200.000 kroner til en lønn på like under 1,5 millioner i året, skriver Klassekampen på leder 8/1.
– ABE-reformen truer rettssikkerheten og domstolens tillit
I en fersk rapport fra Parat, utarbeida i desember 2018, er konklusjonen denne:
Med videreføring av ABE-reformen med tilhørende reduksjoner i årsverksinnsatsen, en lengre overgangsperiode til digitale verktøy samt en forventning om mer komplekse saker vil det være
utfordrende for domstolene å håndtere kjerneoppgavene sine med den kvaliteten som kreves for å opprettholde tilliten i befolkningen og befolkningens rettssikkerhet.
Konklusjon:
Regjeringa ønsker å videreføre ABE- reformen ifølge Granavoldplattformen. Resultatet: På toppen: mer byråkrati og høye lederlønninger, på bunn: mer løping og mas og flere oppgaver til færre ansatte. Strategien er åpenbar: Der velferdsstaten smuldrer bort, vokser det opp private virksomheter som tilbyr tjenester til pengesterke mennesker. Og løgnene om hvor bra det er går, vil vi få mer av.
Verd å merke seg at Erna Solberg utvidede regjering nå vil bestå av 93 statsråder, statssekretærer og politiske rådgivere. Totalt koster lønningene til statsrådene, statssekretærene og de politiske rådgiverne nå 93,3 millioner kroner i året. Det er rekord.
Les også:
NYYYdelig Øyvind .
Dette burde og vært summert og skrevet som et enkelt dikt.
Slik vi lettere og fort kunne lese det på nytt og på nytt ,
henge det opp ved f.eks utgangsdøren , slik at vi daglig kunne repetere, repetere, repeterte det og fastholde innholdets essens som en vaksine mot «sykdommer» i den lett lurte fremmedgjorte pannebrasken.
Roger
Takk for respons. Ja, det kunne vært nyttig med en kortversjon. Men veit ikke om jeg klarer det. skal tenke på det……
Øyvind
På 1990tallet innførte man et nytt regnskapssystem, costra, i stat og kommune. Dengangen ble det diskutert hvordan man kunne bruke et regnskapssystem laget for private bedrifter i offentlig sektor. Mange var kritiske, men så var systemet så «fantastisk flott» og det var jo eus krav…så ….etter det har «ostehøvel» sparingen fungert som «overskudd» i alt offentlig virke.