Ønsker å bruke den norsk handelsflåten i krig mot Kina

Krigsseilere under andre verdenskrigen  foto: Forsvaret

Det er toneangivende krefter i Regjeringen og Forsvaret som arbeider for å trekke Norge direkte på USAs side i en framtidig krig mellom USA og Kina. Nå lanseres også et forslag om at den norske handelsflåten skal stilles til disposisjon for Trump og USA i en krigssituasjon, og at Northraships fond skal gjenoppvekkes fra historiens mørke. Ja, du husker dette fondet som stjal hyren som krigsseilerne hadde opparbeidet seg under krigen?

Hva ville Jon Michelet ha sagt til det?

I Dagens Næringsliv 15/11 skriver de to forskerne fra Institutt for forsvarsstudier, Ian Bowers og Øystein Tunsjø, en oppsiktsvekkende kronikk under overskriften: «Handelsflåten kan styrke Norge i møte med Trump.»  Her mener de at Norge må stille handelsflåten til disposisjon for USA i et eventuell krig mot Kina fordi Norge har et ansvar for amerikansk sikkerhet.

De to skriver:

 «Den norske regjeringen kan ha en attraktiv avtale å tilby Trump. Norges handelsflåte kan være viktig for beredskapen i Nato, som vil øke avskrekkingen og styrke alliansen i det euroatlantiske teateret. I tillegg kan den bidra til å styrke USAs militære tilstedeværelsen i Stillehavet og Øst-Asia.»

«Amerikansk transportkapasitet til havs er mangelfull. Skulle USA utfordres ved sine to flanker samtidig – Stillehavet og Atlanterhavet – må USA primært konfrontere Kina maritimt i Øst-Asia. I krise eller krig vil det naturlig nok være stort behov for skip. Norge har skipene USA trenger for å ivareta omfattende logistikk i Stillehavet og Det indiske hav, og samtidig opprettholde militær slagkraft i Europa.»

«Norge er i en unik situasjon, ikke bare som følge av en stor utenriksflåte med en rekke ulike fartøyer. Norges Rederiforbund (RN) har solid kompetanse innen beredskap og krisehåndtering, og Den Norske Krigsforsikring for Skib (DNK) er kanskje den eneste aktøren som kan tilby forsikring i en storkrig på inntil 60 dager. De siste tiårene har handelsflåten bidratt i ulike konflikt- og kriseområder, og til transport for amerikanske og Nato-styrker. Historisk var handelsflåten avgjørende for de allierte under annen verdenskrig, og viktig for beredskap og planlegging under den kalde krigen.»

Norges handelsflåte består av 1591 skip og er i dag den femte største blant verdens skipsfartsnasjoner.

Norge er med i marin militærøvelse mot Kina

Bowers og Tunsjø er ikke de eneste som ønsker å trekke Norge inn i en krig mot Kina. I forbindelse med den store militærøvelsen Talisman Sabre  sommeren 2025 har  Regjeringen bestemt at Norge skal delta med en fregatt som skal følge en britisk hangarskipgruppe.   Dessuten skal det norske logistikkfartøyet KNM Maud delta på deler av reisen. Ifølge forsvarsminister Gram kan det også bli aktuelt for Norge å stille med enda flere ressurser. Øvelsen skjer i Indo- Stillehavet.

Men dette er ikke nok for de to kronikkforfatterne. De skriver: «Norges viktigste bidrag til amerikansk sikkerhet er imidlertid ikke deployeringen av en fregatt på den andre siden av jordkloden.» Nei, de vil i tillegg stille verdens femte største handelsflåte til disposisjon for verdens supermakt nummer en.

[ Deployere er å framføre, klargjøre og stille opp våpen og utstyr, slik at disse kan anvendes på kort varsel. Deployere brukes også i betydningen å sende enheter og avdelinger inn i et operasjonsområde. Kilde: snl]

Øystein Tunsjø bekrefter

For å undersøke om de to mente alvor med sitt forslag, stilte jeg Øystein Tunsjø tre spørsmål:

1. Mener du at Norge skal kunne stille sin handelsflåte til disposisjon for USA og Trump i en eventuelt krig mot Kina?   Svaret er ja.
2. Ønsker du at Norge skal inngå en avtale om å låne ut verdens femte største handelsflåte til militære formål med Trump og hans administrasjon?   Svaret er ja.
3. Dere skriver: «Norges viktigste bidrag til amerikansk sikkerhet er imidlertid ikke deployeringen av en fregatt på den andre siden av jordkloden.» Mener du at Norge har et ansvar for amerikansk sikkerhet? Svaret er ja.

Han  skriver i en epost til meg:

«Svaret er ja på alle tre spørsmål. Vi er i en allianse med USA. Vi kan ikke forvente at USA skal sørge for vår sikkerhet, og at vi ikke skal bidra noe tilbake.»

Øystein Tunsjø er professor og leder av sikkerhetspolitikk i Asia-programmet, Institutt for forsvarsstudier/Forsvarets høgskole. Tunsjø var også med i Forsvarskommisjonen. Han publisert i år boka «Kampen om verdensmakten – USA og Kina i det 21. århundret». Han er altså en sentral plassert person i Forsvaret.

Northraship skal vekkes opp fra mørket: Hån mot krigsseilerne

Kronikkforfatterne avslutter slik:

«Regjeringens nye, nasjonale sikkerhetsstrategi utarbeides i skrivende stund. Behovet for å se nærmere på hvordan Norsk Transportberedskap for Skip (NORTRASHIP) kan tilpasses den nye supermaktsrivaliseringen mellom USA og Kina i det 21. århundret, er skrikende. Norge har gode forhandlingskort i møte med Trump. Ett av de viktigste kortene er ennå ikke spilt – den norske handelsflåten.»

Det må være en historisk ironi at kronikkforfatterne trekker fram spøkelse Northraship. Northraship var navnet på det hemmelige fondet som samlet midler som skulle utbetales til  krigsseilerne etter verdenskrigen var over. Den tilbakeholdte hyra ble aldri utbetalt.

I sjette bind i Jon Michelets av romanverk «En sjøens helt: Krigens hjemkomst» er kampen om Northraship et hovedtema. Der viser han hvor bittert og vondt det var aldri å få utbetale sin rettmessige lønn etter at tusener av norske sjøfolk hadde ofret liv og helse under krigen.

Kronikken til Tunsjø og Bowers er et eksempel på hvordan den ideologiske atmosfæren er i Norge i dag. At Norge i det hele tatt skulle delta i krig mot Kina, ville  bli møtt med hoderysting for noen år tilbake, men nå har militarismen blitt en statsideologi.  Folk har vent seg til at krigstrommene lyder høyere for hver dag. Krig med Kina?  Det er selvsagt noe det norske folket aldri vil godta om de ikke blir hjernevasket av krigspropaganda.

Bertolt Brecht skrev dette i «Krigens ABC»:

Når hæren skal ut og marsjere

er det mange som ikke vet

at fienden marsjerer i spissen.

Den stemmen som kommanderer

er fiendens stemme.

Den som taler om fienden

er selv fienden.

(Utdrag fra diktet «Krigens ABC», i: Bertolt Brecht, 100 dikt i norsk gjendiktning ved Georg Johannesen, Den Norske Bokklubben, Oslo 1968)