Illustrasjon: T. Vestaas. Først publisert i Argument Agder.
Hvor går norsk kapitalisme? En analyse som starter med en undersøkelse av investeringsselskapet Ferd AS. Her er artikkel nummer to:
Som jeg viste i forrige artikkel har Ferd AS har hatt en eventyrlig vekst med sine investeringer i et utall bransjer og særlig i industri, eiendom og finans. De opererer fra skatteparadiset Jersey med flere Private Equity-fond. Selskapet utnytter gunstige skatteregler og betaler lite skatt til Norge. Ferd er eid av Johan H. Andresen og hans døtre Alexandra og Katharina som alle i skatteåret 2020 står oppført med 0 i inntekt. Andresen er ifølge Kapital Norges 6. rikeste mann med en formue på 45 milliarder.
Johan H Andresen som sosial entreprenør: Oslo Science City og et nytt debattforum
Ferd markedsfører seg slik:
«For Ferd dreier verdiskaping seg om mer enn bare finansiell avkastning. Det handler også om å bidra positivt til vekst og utvikling for samfunnet og omgivelsene vi er en del av, og at vi skal gjøre det på en måte som underbygger bærekraftmålene.»
Ferd satser på det de kaller sosialt entreprenørskap der private blir engasjert for å løse sosiale problemer der det offentlige kommer til kort.
Johan H Andresen er aktiv samfunnsdeltager. Han var med å etablere den nyliberale tenketanken Civita AS der Ferd eier 9% av aksjene, og han er leder i Oljefondets etikkråd. Han skriver ledere i Ferdmagasinet som utgis fire ganger i året der han kommenterer aktuelle spørsmål. Han har støttet Black Lives Matter og rusreformen (som ble nedstemt).
Johan H. Andresen er styremedlem i det omdiskuterte byutviklingsprosjektet Oslo Science City der styreleder er rektor Svein Stølen ved Universitetet i Oslo. Dette prosjektet vil berøre områdene Blindern, Majorstua, Ullevål, Gaustad og Campus Rikshospitalet. Bak prosjektet står også blant annet Oslo kommune, Helse Sør-Øst, Universitetssykehuset og Sintef.
Oslo Science City blir presentert slik:
«Midt i Norges mest kunnskapstette område utvikles en pulserende bydel med plass til næringsliv og sterke økosystem for innovasjon og kommersialisering av forskning og ideer».
Det siste er at Ferd er med som grunnleggere av et nytt debattforum «Debatten om Norges Fremtid». Presentasjonen er slik:
«Fritt Ord og tidligere redaktør, journalist og næringslivsleder Bente E. Engesland har tatt initiativ til samarbeidet. Med seg på laget har de håndplukket tre aktører med engasjement for ytringsfrihet, Amedia, Norges Forskningsråd, Ferd og Johan H. Andresen. Engesland mener engasjementet til Andresen og Ferd er av stor betydning».
Altså: finansoligarken Andresen (sammen med mediemonopolet Amedia) skal sette premissene for hva som er en verdige «en rausere samfunnsdebatt». Dagens quiz: Finn ut hvem som ikke blir invitert og hvilke temaer som ikke vil bli drøftet?
Både når det gjelder Oslo Science City og «Debatten om Norges fremtid» deltar altså Ferd som en positiv samfunnsaktør på lik linje med offentlige institusjoner. Dette er helt i overenstemmelse med Ferds markedsføring av eget selskap. Det er dette som kalles «offentlig-privat samarbeid», men det er de private aktørene som til sjuende og sist profiterer på denne utviskinga av grensen mellom offentlige og private interesser.
Ny type kapitalisme: «stakeholder-capitalism»
Ifølge DN har Andresen- familien vært til stede på de årlige møtene i Davos til rikmannsklubben World Economic Forum (WEF) i 40 år. Møtene har vært til stor inspirasjon for Andresen, og han deler uten tvil forumets visjoner. WEF presenterer seg som «den internasjonale organisasjonen for offentlig-privat samarbeid». De 1000 medlemmene hører til blant de største kapitalkonsernene i verden.
WEF kjemper for en ny type kapitalisme som de definerer som en «stakeholder capitalism». Andresen bruker også dette begrepet i en av sine ledere. Erik Plathe definerer det slik på steigan.no:
«World Economic Forum (WEF), som er et organ for finanskapitalens og megakonsernenes fellesinteresser, går også inn for en reformert kapitalisme – «stakeholder capitalism» – til forskjell fra den rådende «shareholder capitalism» – aksjonærkapitalisme – som utelukkende ser utbytte til aksjonærene som mål for virksomheten. I stakeholder-kapitalismen er derimot idealet at private konsern skal være samfunnets forvaltere eller verger («trustees» er ordet Klaus Schwab, leder for WEF, bruker). «Formålet med et selskap er å engasjere alle dets ‘stakeholders’ i en felles og bærekraftig verdiskaping. Gjennom dette tjener ikke selskapet bare sine aksjonærer, men alle sine «stakeholders» – tilsatte, kunder, leverandører, lokalsamfunn og samfunnet som helhet», står det innledningsvis i WEFs Davosmanifest. På snaue to sider trekker det opp de grunnleggende retningslinjene for private konsern i det WEF omtaler som «den fjerde industrielle revolusjonen».
Multinasjonale selskaper skal altså i større og større grad overta styring av samfunnet på bekostning av nasjonalstater, folkevalgte organer og offentlige institusjoner. Etter pandemien har WEF sett muligheten til å få restarta kapitalismen for å framskynde denne nye orden. (Se artikkelen om the Great Reset i Argument Agder tidligere.)
Konklusjon: Finansoligarkenes inntogsmarsj
Johan H. Andresen og hans konsern Ferd er kanskje den fremste representanten, både ideologisk og i praksis, for den nye typen kapitalismen i Norge, det som World Economic Forum kaller «stakeholder-capitalisme» Han framstår – og oppfattes i stor grad – som en positiv samfunnsaktør på lik linje med offentlige institusjoner. Han kjemper for ytringsfrihet og menneskerettigheter, for bærekraftig utvikling og for å redusere sosiale problemer. Veien videre mot en bedre verden går gjennom en grønn kapitalisme og «offentlig og privat samarbeid».
Men Johan Andresen og Ferd er ikke troverdige. Ferds opphav finner vi i tidligere tiders nasjonale monopolkapitalister (tobakk) til vår tids globale oligarker. Johan H. Andresen er en typisk moderne oligark. Han er en del av en internasjonal finansverden, som bruker nye finansielle metoder og knytter tette bånd til norsk forvaltning, først og fremst på finansområdet, for å sikre sin superprofitt.
Han, hans døtre og hans firma betaler nesten ikke skatt til det felleskapet han hyller. I likhet med sin politiske og ideologiske tvilling, oljefondsjef Nicolai Tangen, har han basert seg på bruk av skatteparadis, der hvit og svart kapital skjules og smelter sammen, og skaper kriminalitet og sosial ulikhet av store dimensjoner.
Den enorme konsentrasjonen av kapital og makt hos et fåtall selskaper globalt og nasjonalt motsier også Andresens troverdighet. Kapitalismens jakt etter superprofitt kan aldri skape en balansert verden. Milliardærene kan ikke redde verden. Det er de som er problemet.
Les mer:
2 kommentarer til «Oligarki på norsk»