Det er to amerikanske hedgefond som bestemmer skjebnen til papirprodusenten Norske Skog. De norske politikerne spreller i nyliberalismens garn og blottlegger sin egen avmakt. Jusprofessor Mads Andenæs og Arbeiderpartiets nestleder Trond Giske mener at en statlig innblanding i Norske Skog kan være i strid med EØS-avtalen. Det er liten tvil om at de har rett.
Det betyr at det er Blackstones toppsjef Stephen Schwarzman som sitter med makta til å bestemme utvikling — evt. avvikling – av norsk treforedlingsindustri. Statsminister Erna Solberg kan fortsette å spille Pokémon Go.
Forbes kåret i fjor Schwartzman (70) til Wall Streets mektigste mann. Han har en formue på 12 milliarder dollar. Han er økonomisk rådgiver for Trump samtidig som Blackstone er viktig bidragsyter til Clinton Foundation.
– Det er kapitalismen på sitt mest brutale
Representanter for selskapet, aksjeeiere og kreditorer forhandler i disse dager om en restruktureringa av gjelda.
Dagens Næringsliv skriver 4/8:
Den anerkjente og erfarne forretningsadvokaten Henrik August Christensen (55) kom inn som styreleder i Norske Skog i fjor høst. Han havnet midt oppi refinansieringsjobben.
– Det er kapitalismen på sitt mest brutale når forskjellige kreditorer og aksjonærene skal kjempe om posisjoner etter restrukturering, sier han.
——
– Det er ingen stor aktør her som har et langsiktig perspektiv og penger til å sette inn til å drive dette videre, sier han. – Det er ingen industrielle aktører, bare finansielle.——-
– Prisen kreditorene som sitter i førersetet krever er 440 millioner euro, sier Christensen, og viser til de pantsikrede lånene som storfondene Blackstone og Cyrus Capital og andre långivere har gitt på til sammen 390 millioner euro. Den høyere prisen skyldes renter, samt at obligasjonseierne vil ha en premie for å være med på en løsning.
Konsulenter i forhandlingene er Goldman Sachs og Evercore. De skal også ha sin del av kaka. Abc nyheter antyder at Goldman Sachs aleiene skal ha 100 millioner kroner.
Ikke glem hva som skjedde med Union
Blackstone og Cyrus Capital har kredittfasilitet på omtrent 100 millioner dollar med pant blant annet i lagrene på papirfabrikkene på Skogn og i Halden.
Tidligere LO-leder Yngve Hågensen sier i et oppslag i Klassekampen 5/8 at «staten bør gå inn i for å bidra til å få bedriften over en kneik».
Jeg vil minne om at Hågensen var våpendrager både for medlemskap i EU og EØS som blokkerer for statlig støtte, men det skriver ikke Klassekampens journalist noe om.
I samme artikkel sier administrerende direktør i Norges Skogeierforbund Erik Lahnstein at en nedleggelse av fabrikkene på Skogn og i Halden ville fått vidtrekkende konsekvenser:
De norske anleggene er veldrevne og leverte i fjor et overskudd som tilsvarer over 400.000 kroner per ansatt i Norge. Det framstår ikke rasjonelt å stoppe produksjonen for dagens eiere og kreditorer.
Det kommer mange forsikringer om at fabrikkene i Halden og på Skogn er så livskraftige at de vil overleve en konkurs. Slik fungerer ikke kapitalismen. Bedriftene kan f.eks bli solgt til konkurrenter som nedlegger dem for å sentralisere produksjonen, f.eks. til Sverige eller Finland.
Samme forsikringer skjedde før valget i 2005. Da hadde Norske Skog vedtatt å nedlegge Union i Skien med 380 arbeidsplasser. Bedriften gikk med overskudd. Arbeiderpartiet lovte å redde fabrikken hvis de vant valget. Og det gjorde de: Stoltenberg andre regjering overtok.
To år etter ble maskinene demontert og sendt til Brasil.
Bare en mobilisering lokalt av fagforeninger og lokalsamfunn kan stoppe en eventuell slakt. Det er Halden og Skogn mot Wall Street! Politiske løfter er som skrift i sand.
Se også:
2 kommentarer til «Wall Street styrer utviklinga av norsk treforedlingsindustri»
Det er stengt for kommentarer.