Leder i Argument Agder 8/6. Skrevet av redaksjonen. Illustrasjon. Magnor Pettersen: Regjeringen tar "greip"
Regjeringen tar nå grep og rydder opp i den ulykksalige og fastlåste konflikten som har ridd byen som en mare etter kommunesammenslåingen. Det var på høy tid og viser at de sentrale politiske myndigheter har forstått at slike avgjørelser må fattes med respekt for resultatet av lokale folkeavstemminger.
7. juni 1905 vedtok Stortinget å oppløse unionen med Sverige. 117 år senere, 7. juni 2022, kunngjør regjeringen at de vil sørge for at det blir avholdt en folkeavstemning i Søgne og Songdalen om velgerne ønsker en oppløsning av storkommunen Kristiansand. Unionstiden kan altså være over for Søgne og Songdalen. Dette hadde aldri skjedd uten stort folkelige engasjementet.
Folkeavstemning i Søgne og Songdalen vil bli avholdt i forbindelse med kommunevalget høsten 2023. «Når utredningen er ferdig og folkeavstemningen gjennomført, vil regjeringen følge opp videre. Dersom over halvparten stemmer for deling i henholdsvis Søgne og Songdalen, vil regjeringen lytte til det,» sier kommunal- og distriktsminister Sigbjørn Gjelsvik (Sp).
Samtidig er dette en stor seier for de som har kjempet for lokaldemokrati, og det er et nederlag for de som har overkjørt befolkninga i Søgne og Songdalen i mange år. Mange vil si at ledelsen i Kristiansand Arbeiderparti nå kaster stein i glasshus når de nå kritiserer sin egen regjering for ikke å ha blitt involvert i avgjørelsen om folkeavstemming.
Dette er ikke minst et nederlag for tidligere Høyre – ordfører i byen, Harald Furre. Sammen med de daværende ordførere Astrid Hilde (Ap) i Søgne og Johnny Greibesland (Sp) i Songdalen kjempet denne trioen fram en tvangsammenslåing til storkommune over hodet på innbyggerne.
Kommunereformen var et prestisjeprosjekt for Solberg-regjeringen, og ikke minst daværende kommunalminister Jan Tore Sanner. Fra 1. januar 2020 ble Søgne, Songdalen og Kristiansand slått sammen til én kommune etter vedtak i Stortinget 8. juni 2017. Kritikerne mener den nye kommunen ble grunnlagt på en serie udemokratiske vedtak, brutte løfter, manipulasjoner og feilinformasjon til Stortinget. Argument Agder har i flere artikler (7. september 2020 og 9. oktober 2020) dokumentert hvor uryddig og udemokratisk prosessen har vært fram mot etablering av storkommunen.
Erfaringene med den nye kommunen har forsterket denne kritikken fordi mange har merket at tjenestetilbudet er blitt dårligere. Samtidig har den uryddige prosessen fortsatt etter sammenslåinga.
Fædrelandsvennen har redaksjonelt støttet opp under denne prosessen mot storkommune, og tidvis drevet en kampanjejournalistikk slik Argument Agder tidligere har skrevet om. Det kan være på sin plass å minne om hva ansvarlig sjefsredaktør Eivind Ljøstad skrev i 2017:
«En fattig trøst for innbyggerne i Søgne er at de til slutt vil bli reddet av regjeringen. Som kjent er det bestemt at Søgne skal slå seg sammen med Kristiansand og Songdalen. Slik det ser ut nå er det først når noen fester en hengelås på rådhuset i Søgne at det vil bli ro i bygda. Først da vil man igjen uforstyrret kunne nyte godlukta fra potetåkrene.»
Ja, sjefsredaktør Ljøstad ser ut til å bli profetisk når han skriver at innbyggerne i Søgne «til slutt vil bli reddet av regjeringen.» Særlig ro i bygda ble det likevel ikke. Bråket fortsatte fordi mange oppfattet at vedtaket om tvangssammenslåing var gjort ved hjelp av uryddigheter som folkelig også kalles for fusk og fanteri. Den politiske konklusjonen er at når et så avgjørende vedtak blir fattet på sviktende grunnlag, vil det straffe seg.
Argument Agders prinsipielle syn har hele tiden vært at feil i saksbehandlingen, hvor resultatet av lokale folkeavstemminger ble feilaktig kommunisert til departement og videre til Storting, må rettes opp. Den beste måten å gjøre det på er gjennom en ny lokal folkeavstemming. Det er betryggende at regjeringen har sett det på samme måte, og det viser at demokratiet vinner til slutt.
Fram mot folkeavstemningen får vi håpe på en mer saklig tone, og at Fædrelandsvennen legger til side sin kampanjejournalistikk. Så får de beste argumenter vinne fram, og alle lojalt respektere resultatet.
Ellers er de historiske erfaringene at Norge klarte seg godt etter unionsoppløsningen.
