Kronikk i Fædrelandsvennen 21/11
Jorunn Aanensen Kalvik, internasjonal leder Vest – Agder SV og styremedlem Kristiansand SV, går imot sitt eget parti som i fylkesstinget i Vest-Agder stemte for at elevers ansikt skal være synlig i klasserommet.
En ting er at hun vil overlate til den enkelte skole og lærer å avgjøre om den enkelte eleven skal kunne dekke til ansiktet i klasserommet eller ikke. Dette vil selvsagt føre til ulik praksis samt legge et utålelig press på den enkelte lærer. Derfor er vedtaket i fylketinget det eneste rette slik at vi får en felles praksis.
Men verre er det at hun framstiller tildekking av kvinners ansikt, kropp og hår som noe som om det skulle være kvinnefrigjøring!
Hun skriver i en kronikk i Fædrelandsvennen:
Ingen skal få meg til å tro at setningen om at «ansiktet skal være synlig» handler om noe annet enn diskriminering på bakgrunn av både religion og kjønn – kjønn fordi det er kvinner som bærer niqab, og fordi det igjen dreier seg om kvinners påkledning, ikke menns.
Dette er å snu verden på hodet. Det er å ta tildekking av kvinner helt ut av den historiske og kulturelle sammenhengen der islam har dyrka fram et undertrykkende syn på kvinner som vi ikke kan akseptere i et moderne, sekulært samfunn.
På norsk har det kommet flere bøker fra radikale arabiske intellektuelle – sosialiser, marxister og feminister – som på en overbevisende måte går til kraftige angrep på en lang patriarkalsk tradisjon med polygami, kjønnslemlestelse og voldelig undertrykking av kvinner.
Hvorfor Midtøsten trenger en kjønnsrevolusjon
Mona Eltahawy
I 2015 utkom f.eks. den amerikansk-egyptiske journalisten Mona Eltahawys bok Jomfruhinner og hijab. Hvorfor Midtøsten trenger en kjønnsrevolusjon på norsk. Hun er selv muslim.
Tildekkingen av kvinner, med hijab og nikab, er etter Eltahawys syn «et hvitt flagg som signaliserer at vi kvinner kapitulerer for islamistene og deres konservativisme». Arabiske kvinner har i mye større omfang enn tidligere dekka seg til, under innflytelse av den voksende islamistiske reaksjon.
Enkelte av mine venner på «venstresida» aksepterer denne utviklinga, ja bifaller den, og tror at dette er et tegn på reaksjon mot vestlig imperialisme.
I realiteten støtter deres syn den mest reaksjonære patriarkalske tradisjon i den arabiske verden. Å framstille disse kvinnes klesvalg som «fritt», er uttrykk for et liberalistisk menneskesyn. Å se bort fra den historiske sammenhengen, er fjernt fra all sosialistisk/marxistisk analyse.
Eltahawys syn er at den arabiske verden er gjennomsyra av kvinnehat, og at skylden er en blanding av kultur og religion. 3/4 av Egypts kvinner er f.eks. kjønnslemlesta, nesten alle har opplevde seksuelle trakassering.
Og hvor har Det muslimske brorskapet stått i den sammenhengen? Ifølge Eltahawy stemte Brorskapet mot loven som forbød kjønnslemlestelse i 2008.
Enkelte av bevegelsens tjenestemenn har fastholdt dette standpunktet ganske nylig. Den kvinnepolitiske rådgiveren til Brorskapets president Morsi (president 2012 – 2013) brukte ordet «forskjønnelse» om kjønnslemlestelse og tok avstand fra praksisen når det var snakk om småjenter. Men foreldrene burde heller vente til døtrene kom i puberteten, sa hun.
– Islam har tatt livet av kvinnen
Adonis og Houria Abdelouahed
Jeg viser også til den syriske verdenskjente lyrikeren Adonis som nettopp kom med boka Vold og islam på norsk i samtale med en marokkansk kvinnelig psykoanalytikeren Houria Abdelouahed.
Adonis sier:
Islam har tatt livet av kvinnen. Det fins ikke kvinner mer, bare et kjønn eller et spøkelse som kaller seg «kvinnen». Av henne har religionen gjort et instrument for mannens begjær og lyst. Og så har den brukt naturen til å befeste hans dominans og makt ytterligere. (side 86)
Nawal-el-Saadawi
Den egyptiske marxisten, legen og feministen Nawal-el-Saadawi ble selv omskåret som barn. Gjennom et langt liv, delvis i fengsel, har hun i ord og handling slåss mot vold og lemlesting av kvinner i sitt hjemland. Flere av hennes romaner og artikler er oversatt til norsk.
Les Adonis. Les Eltahawy. Les el-Saadawi. Dette er troverdig mennesker som gjennom et langt liv har kjempa mot religiøs fanatisme og kvinneundertrykkelse.
Etter å ha lest disse arabiske feministene vil jeg si: Retten til vind i håret og sol på kroppen er universell – og alle som nekter mennesker denne gleden, er mine politiske motstandere.
Les også:
Én kommentar til «Misforstått toleranse»