Mappa mi

I perioden 1968 til 1986 ble jeg ulovlig overvåka av sikkerhetspolitiet i Norge på grunn av politiske aktivitet. Dette skjedde med mange tusen andre, og derfor bør ikke dette gå i glemmeboka. I dag er den digitale overvåkinga mye mer systematisk og gjelder alle. Dette veit vi, ikke minst takket være Edward Snowdens avsløringer i 2013. Den gangen skjedde med overvåkingsmetoder som var svært enkle – og jeg vil si motbydelige – som for eksempel angivervirksomhet. Men her følger min historie: 

Jeg fikk i 2001 oversendt et brev fra det såkalte lnnsynsutvalget etter avgradering av 24 hemmelige dokumenter fra Politiets Overvåkingstjen este (POT) som avslører at jeg ble overvåka fra jeg var 17 år til jeg ble 35. Jeg har scannet inn mappa, og den finnes her. I denne perioden var jeg medlem av den norsk m-l – bevegelsen. Jeg arbeidet også med solidaritetsarbeid, i fagforeninga, i Nei til EU, organiserte demonstrasjoner og skreiv i Klassekampen og lokalavisene.

Jeg hadde bare lokale verv i m-l-bevegelsen, og derfor avslører disse dokumentene omfanget av overvåkinga. Dokumentene består av søknader om standsvirksomhet, avisinnlegg samt notater fra Overvåkningspolitiet  om hvor jeg bodde og arbeidet, min sivile status og om mine foreldre.

På den lokale politistasjonen satt det altså statens tjenestemenn og klippet ut mistenkelige artikler som «Reisebrev fra Mexico» og «Skytøen med diktat i Jern og Metall» og andre ytringer som representerte en stor trussel mot rikets sikkerhet.

I en artikkel siterte jeg Øverland: «Du skal ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer deg selv». Å spre slike  tanker virket tydeligvis nedbrytende på samfunnsmoralen.

Men det var altså lovens håndhevere  som satt der og klippet og klippet  som gjorde noe ulovlig, fordi politisk overvåking er forbudt etter norsk lov.

Lund- kommisjonen, satt ned av Stortinget 1994, avslørte at POT (i dag PST) hadde sine lokale rapportører rundt omkring på forskjellige arbeidsplasser. Jeg veit hvem som rapporterte direkte fra min arbeidsplass på Rafnes i Bamble. Han var ansatt ved personalkontoret, var den gangen aktiv medlem av Arbeiderpartiet og var i slekt med en politimester i en større norsk by.

Selv om jeg bare var en vanlig aktivist, ble opplysningene om min suspekte virksomhet likevel undertegnet av og videresendt  til Gunnar Haarstad, overvåkingssjef 1967 – 1982 og Jostein Erstad, overvåkingssjef 1982-90.

Lund-kommisjonen tok et kraftig oppgjør med den ulovlige overvåkning i Norge under den kalde krigen. Over 4000 personer fikk innsikt i sine hemmelige dokumenter fra arkivene. Over 11 millioner ble utbetalt i erstatninger. Overvåkingen gjaldt alle som stod til venstre for Arbeiderpartiet.

Slike innsyn i de hemmelige tjeneste, er selvsagt et uttrykk for en styrke ved det norske samfunnet. Så langt jeg kjenner til, skjedde dette bare i Sveits og Norge.

Lundkommisjonen avslørte at særlig Arbeiderpartiet bygde opp et nettverk av folk som rapporterte direkte til politiet. Angiveri er noe av det simpleste som finnes. Angiveri bryter med den naturlige tilliten mellom mennesker, det som limer samfunnet sammen.

Men har Arbeiderpartiet noen gang tatt oppgjør med denne stygge historien? Tydeligvis ikke. Sammen med  Høyre vedtok Arbeiderpartiet i Stortinget 2011 å innføre Datalagringsdirektivet som skulle overvåke nordmenns trafikk på nettet og bruk av mobiltelefoner.

I 2014 konkluderte EU-domstolen  i Luxembourg at direktivet strider mot europeisk rett og dermed er ugyldig. Konklusjonen var at «direktivet innebærer et meget omfattende og særlig alvorlig inngrep i den grunnleggende rett til respekt for privatlivet og til beskyttelse av personopplysninger, uten at dette inngrepet er begrenset til det strengt nødvendige». Men våre to største partier var så ivrige at de vedtok dette tre år før det ble kjent ulovlig av EU! Dette har de sluppet altfor billig fra. Det er ikke til å tro.

Nå skjer overvåkingen under dekke av å være kamp mot terrorismen, mens  under den kalde krigen var det under dekke av  å nedkjempe kommunismen. Snowden avslørte at bare en tilfeldig måned ble det overført 33 millioner SMSer fra norsk etterretning til amerikansk etterretning NSA (National Security Agency). Alle er potensielle terrorister!

Min far-  bokbinder Per Andresen, født 1922 i Kristiania –  var motstandsmann under krigen og satt på Grini i 1944 – 45. Han meldt seg inn i NKP etter krigen, ble overvåka og fikk sin mappe. Den er mer oppsiktsvekkende. Men det er en historie jeg skal fortelle en annen gang.