Min fars mappe

Jeg har tidligere skrevet om den ulovlige politiske overvåkingen jeg ble utsatt for i 18 år. Min far fikk også sin mappe, men hans erfaringer med overvåking er langt mer oppsiktsvekkende enn mine. 

Min far, bokbinder Per Andresen (bilde)  – født 1922, ble under krigen med i en motstandsgruppe i Oslo som distribuerte illegale aviser og som også planla sabotasjeaksjoner mot okkupantmakten. En angiver førte til at gruppa ble rulla opp. Angiverens navn var Bjarne Nilsen.

I Eirik Weums bok «Nådeløse nordmenn (Gestapo 1940 – 1945)» (2014) finner jeg følgende opplysninger om ham:

Bjarne Nilsen fra Oslo rekrutteres inn som hemmelig agent til det tyske sikkerhetspolitiet i juli 1943 og jobber ved avdelingene både i Oslo, Bergen, Tromsø og Narvik. Han har bakgrunn fra en motstandsgruppe. I noen av de første oppdragene 21-åringen blir involvert i, er å bidra til at hans kamerater blir arrestert. Utover i 1943 leverer han inn opptegninger om personer som er involvert i distribusjon av illegale aviser og kommunistisk motstandsvirksomhet. Flere av dem som blir arrestert må gjennom harde avhør. Noen sendes til tyske konsentrasjonsleirer, mens andre av dem Bjarne Nilsen får arrestert, blir henrettet.

Han ble, i følge boka til Weum, «domfelt  ved Eidsivating lagmannsrett 11. desember 1947 for blant annet ulovlig frihetsberøvelse til tvangsarbeid på livstid. Sonet ved Oslo kretsfengsel fra 28. januar 1948, uklart når han ble løslatt».

Min far ble arrestert og satt ett år på Grini fra 1944 til 1945. Han meldte seg inn i NKP etter krigen og var medlem  fram til partisplittelsen i 1949, deretter sympatiserte han med partiet til han fulgte Reidar T. Larsen-fløyen inn i SV på midten på 1970-tallet. Han hadde flere verv  som fagforeningsmann i Grafisk Forbund og var politisk aktiv langt inn i pensjonsalderen. Han døde 2. mai 2018.

Min far nølte lenge med å søke innsyn i mappa si. Grunnen til det var at han visste at alle kildene til overvåkingspolitiet var sladdet. Men til slutt søkte han. Både han og jeg veit veldig godt hvem som er hovedkilden til politiet i overvåkinga av min far etter krigen. Hans navn er Bjarne Nilsen, angiver i krig og fred. Politiet har bare kopiert det Nilsen fortalte om min far til okkupantene.

Formuleringer i mappeteksten ligner på de ordene slik en stornazist kunne tenke å uttale seg om en motstander han kjente godt: Selv om Per Andresen var en hedersmann og en avholdsmann, var han «en fanatisk kommunist» . Han deltok i en gruppe som planla «drap på biskop Berggrav samt lederen for norsk China-misjon.» (!).

Som gutt husker jeg Bjarne Nilsen. Kanskje slapp han ut allerede i 1951. Jeg kalte ham paraplymannen. Vi bodde på Kalbakken, han på Veitvet. Det hendte vi traff på ham på søndagstur. Han gikk der, med paraplyen, og kikket ned i bakken. Kanskje han skammet seg. Men han var til god hjelp når Lovens Håndhevere skulle skaffe seg oversikt etter krigen over alle de mistenkelige kommunistene som hadde risikert liv og helse for Norges frihet.

Denne artikkelen sendte jeg til Klassekampen under tittelen «Paraplymannen». Jeg fikk aldri et svar.

Se også: Mappa mi

Skrevet av

Øyvind Andresen

Jeg er 66 år, marxist, lektor og fagbokforfatter. Tekstene er oftest skrevet etter samtaler og konsultasjoner med min kloke livsledsager Ingjerd.

6 kommentarer til «Min fars mappe»

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.