Direktørene i helseforetakene får stadig økt lønn. Styret i Helse Nord har nettopp vedtatt å gi toppsjef Lars Vorland (68) en lønnsøkning på 48 000 kroner. Han vil da tjene 2 082 000. Til sammen koster det 8,6 millioner kroner å lønne de fire lederne i de regionale helseforetakene. I tillegg til Vorland er det seks direktører i Helse Nord som får mellom 1,2 og 1,6 millioner i lønn.
Byråkratiet i Helse-Norge har vokst enormt. Samtidig har lederne vist sin udugelighet, blant annet med krisa i luftambulansetjenesten i Nord-Norge og lekkasjen av data for nær tre millioner pasienter i Helse Sør-Øst.
En lege ved Sørlandet sykehus som snoka i 109 pasientjournaler, ble i fjor med rette sagt opp. Men administrerende direktør for Helse Sør –Øst Cathrine Lofthus som var ansvarlig for lekkasjen av millioner av pasientopplysninger i 2017 , sitter trygt og hever 2 250 000 i år.
I 2002 hadde de fleste sykehusene to eller tre ledernivåer. Ti år senere hadde antallet ledernivåer økt til mellom fire og seks ved flertallet av norske sykehus. Den samlede administrasjonsdelen av landets regionale helseforetak (RHF) har mer enn fordobla sine kostnader fra 2006-2014. Administrasjonen vokste med 75% mellom 2006 og 2016. Fra 2016 til 2017 var veksten aleine på 19 %.
Antallet norske sykehussenger er sterkt redusert de siste åra til tross for økt folkevekst. Helsepartiet skriver at antall sengeplasser er omtrent halvert på 20 år. Stadige kutt i sykehusøkonomi legger et enormt press på fotfolket: legene og pleierne. Krav om kutt i utgiftene og mer dokumentasjon er i ferd med å ødelegge ett i utgangspunktet godt helsevesen.
Dette er et resultat av helseforetaksmodellen, som ble innført under Stoltenberg i 2001, der sykehusene ble underlagt styrings- og regnskapsprinsipper som er tilpassa privat næringsliv – ikke offentlige velferdstjenester. (New Public Management).
Motstanden mot denne negative utviklinga er massiv blant helsepersonell, pasienter og folk flest. Men som sykehuslege og redaktør av YngreLeger.no, Trude Basso, skriver i Klassekampen 31/9:
Det er ikke vi som faktisk behandler pasienter på ulike nivå som er skyldig i at helsevesenet som vi kjenner det, knaker i sammenføyningene. Dette er villet politikk, for tiden ledet av helseminister Høie, forsterket av Pasientens helsetjeneste og utført etter en usedvanlig byråkratisk modell. Det er de folkevalgte som må stilles til ansvar. Vil de ikke forstå at dette er et resultat av en altfor stor haug med velmente oppdrag og gjøre noe med haugen, får vi la det offentlige helsevesenet skure og gå mens det todelte helsevesenet vokser frem.
Kilde: Trude Basso: «Legene i helsekarusellen». Klassekampen 31/8 2018
Les også:
https://steigan.no/2017/10/ingen-peiling-pa-hvor-helsedataene-vare-tar-veien/
