Hogne Hongset gav tidligere i år ut den viktige spenningsromanen «Vindbaroner» – om vindkraftbransjens rasering av norsk natur. Det er befriende å lese en politisk roman med et klart budskap. Hongset bruker krimsjangeren for å forklare hvordan vindkraftbransjen skaffer seg eventyrlige økonomisk gevinster under dekke av å være klimavennlige.
Hovedhandlingen i boka er lagt til Vest-Telemark der et vindkraftprosjekt skaper store konflikter i lokalsamfunnet. De utenlandske investorene bak prosjektet har forbindelse med italiensk mafia. Den fiktive historien er tett knytta opp mot virkelige hendelser og steder. Jeg skal ikke gå nærmere inn på intrigen her. Hongset er fra før en etablert krimforfatter, og når mange flere lesere enn ved å skrive en fagbok.
Grundig etterord
Kraftbransjen sitter på store ressurser og er dyktige til å tåkelegge hvilke interesser som står bak vindkraftbransjen. I et grundig etterord på 20 sider klargjør Hongset sikten. Her er noen sitater fra etterordet som er datert februar 2019:
Det er i grunnen bare en av de ressursene en gavmild natur har gitt oss som er evigvarende, og som det ikke skulle være mulig å «rote bort» verdien av: Vannkraften! Så er det likevel det som nå skjer.
I realiteten utløser nye utenlandskabler at vi raserer store deler av norsk natur, uten at dette bidrar til reduserte klimautslipp!
De vindkraftverkene som kommer i drift innen utgangen av 2021 får subsidier, innbetalt av norske husholdninger, helt fram til 2035. Fra 2012, da de «grønne sertifikatene» ble innført og til 2035, vil norske husholdninger ha betalt inn rundt 20 milliarder kroner for å subsidiere ulønnsom vindkraft.
På toppen av dette blir norske vindkraftverk, subsidiert av norske husholdninger, i stadig økende utstrekning kjøpt opp av utenlandsk kapital.
De øvrige vindkraftverkene som er bygd til nå, og som planlegges, har utenlandske eiere i størrelsen 80-100%. I snitt eies i dag over 90 % av vindkraftverkene som bygges eller skal bygges de neste årene av utenlandsk kapital.
Hongset nevner også eieren av de de tre vindkraftverkene Hennøy, Okla og Bremangerlandet i Sogn og Fjordane. De er kjøpt opp av Falck Renewables Vind AS, et selskap som eies 80 % av den italienske vindkraftgiganten Falck Renewables Spa og 20 % av norske Svelgen Kraft Holding AS. Financial Times hevder i en artikkel at det har vært forbindelser mellom Falck og en siciliansk mafiaboss med kallenavn Lord of the Winds. Han har vært fengslet i saken og sitter kanskje fortsatt inne. Italienske myndigheter har konfiskert enorme verdier fra ham, generert i vindkraftbransjen.
Kraftbransjen anbefaler ikke boka
Hongset har utgitt boka på eget forlag. Denne typen «brukslitteratur» er ikke akseptert i mer høylitterære kretser. Men heller ikke kraftbransjen er særlig begeistra. I sitt eget magasin «Energi» oppsummerer anmelder Haakon Barstad det slik:
Som nevnt, vi gir Hongset honnør for at boken fungerer som en krimroman. Han klarer også på fiffig vis å knytte de to handlingene sammen mot slutten av boken. Som et innspill til ulike kraftdebatter må vi derimot gi terningkast én. Skylappene er for store til at dette er interessant.
Anmelderen skriver også:
Skylappene har blitt så store at det kan stilles spørsmål ved om Hongset er en person det er verdt å lytte til.
Dette siste skulle vel være en god nok oppfordring til å skaffe seg boka!
For øvrig har Hongset også en annen god roman om kraftbransjen Mafiela (2016) der han spesielt tar for seg tidligere Hydro-direktør og olje- og energiminister Eivind Reiten fra Senterpartiet (under navnet Fred Kvarme) og hans sentrale rolle i liberaliseringa av energimarkedet i 1990 som slapp løs både vann- og vindbaronene.
Begge disse bøkene er viktige bidrag til å forstå hva kampen nå står om: Skal vi for all framtid overlate evigvarende naturressurser til utenlandsk storkapital? Skal vi miste den nasjonale kontrollen over den fornybare energien vår og overlate styringa til EUs energibyrå Acer?
Les også:
Dette innlegget er også publisert her: https://steigan.no/2019/08/les-romanen-vindbaroner/