Nyttårsaften for et år siden skjedde det omfattende seksuelle overgrep mot kvinner i Köln – og i andre tyske byer. Over tusen kvinner ble trakassert av mobber av menn, i hovedsak med nordafrikansk bakgrunn. Lignende hendelser ble også rapportert i Sverige.
Dette var bakgrunnen for at Halvor Fjermeros, bystyrerepresentant for Rødt i Kristiansand og jeg som da var fylkesleder for Rødt i Vest -Agder, skrev innlegget «Venstresidas unnfallenhet i Köln-affæren» sammen. Hvordan skal vi oppsummere dette i dag?
I innlegget skrev vi blant annet dette:
Overgrepene i Köln nyttårsaften har resultert i hundrevis av anmeldelser for vold, tjuveri og sextrakassering mot kvinner, hvorav det siste utgjør rundt 40 % av tilfellene. Det har avdekket et bortforklaringssyndrom av dimensjoner blant folk som tilhører «den liberale venstresida».
Reaksjonene har vært forutsigbare. Med en politisk korrekthet av verste sort har mange på venstresida tydd til alle slags strategier for å bortforklare hendelsene, for det meste med generaliseringer: Gjerningspersonene opphavsland- og region har blitt forsøkt uvesentliggjort, det har blitt påstått at dette ikke handler om etnisitet og religion, men om menns dominans over kvinner, og det har blitt satt spørsmålstegn ved med hvilken moralsk rett overgriperne kan anklages når hvite vestlige menn begår den samme type handlinger. Er det mulig å forestille seg en mer effektiv måte å rydde veien for innvandringsfiendtlige populister som utnytter vanlige folks bekymringer på?
En forkorta versjon stod på trykk i Klassekampen 23/1 2016.
Innlegget vårt fikk mye støtte fra mange medlemmer av Rødt, men også andre fra «venstresida» Men de negative reaksjonene var også mange. Etter hvert ble reaksjonene så ubehagelige at jeg valgte å trekke meg ut av Rødt etter at vi hadde hatt årsmøte i fylket.
Selvkritikk på Rødts landsmøte?
Det er med interesse jeg leser følgende avsnitt i Forslag til beretning 2015 – 2017 før det kommende landsmøtet i Rødt:
Den samme debatten [om kvinner har noe ansvar for voldtekter, min anmerkning ] blusset opp i etterkant av at gjenger av menn med utenlandsk opprinnelse bedrev seksuell trakassering av kvinner på åpen gate i Køln og Stockholm vinteren 2015. Høyrepopulistiske miljøer brukte anledninga til å kritisere innvandrings- og asylpolitikken. Venstresida, Rødt inkludert, ble kritisert for bortforklare overgrep av frykt for å framstå fremmedfiendtlige. Vi tok til orde for at det ikke fins noen unnskyldning for seksuell trakassering og overgrep, verken kulturell eller religiøs, heller ikke at man selv føler seg tråkket på eller diskriminert. Samtidig pekte vi på at noe skurrer når høyrepopulister plutselig står fram som feminister, siden det på langt nær er slik at alle som voldtar eller bedriver seksuell trakassering, er asylsøkere eller innvandrere.
Poenget som trolig ikke kom tydelig nok fram fra vår side var at det er forskjell på overgrepene som ble rapportert fra Köln og det som foregår av «vanlig» seksuell trakassering. Det er en vesensforskjell i omfanget og at det foregikk organisert og i full offentlighet. Det er misforstått antirasisme hvis man tier eller dysser ned overgrep av frykt for å bære ved til høyrepopulistenes fremmedfiendtlige bål. Det er feil å dømme en handling ulikt på bakgrunn av hudfargen til gjerningsmannen. Gjør vi det, driver vi forskjellsbehandling.
Jeg håper disse formuleringene vil overleve landsmøteprosessen. Det vil bety en viktig avklaring.
Lest med interesse, både for saken, som stilnet så totalt etter første ramaskriket, men også for å prøve å forstå «stormen i andedammen» hos Rødt i Vestagder. At leder trakk seg pga denne ene saken gir bekymringsfulle signaler om temperaturen og samarbeidsviljen i laget. (Sett fra sidelinja og uten å vite mer om det enn det som står i dette innlegget…)