Illustrasjon: Colourbox
Antall inkassosaker var i 2018 nær ti millioner i Norge. De private inkassoselskapene profeterer stort på å utnytte kundene, gi skyhøye salærer på små beløp og sende sakene raskt til namsretten. Dette belaster unødvendig rettsvesenet og politiet. Under det rådende markedsliberalistiske systemet er det liten politisk vilje til å gjøre noe med dette.
Bomregning vokste fra kr. 21 til kr. 7574
Romerrikets Blad skrev 14/10 – 18 om den uheldige bilføreren Rikki Hageberg fra Nannestad som ikke oppdaga at Vegfinans hadde sendt han er regning på 21 kroner for en passering i en bomring. Fakturaen ble sendt i Vipps, en tjeneste Hageberg ikke brukte regelmessig. Til slutt endte saken i namsretten, og kravet var da på 7574 kroner. Han ante ingenting om dette før kravet fra politiet havna i postkassa hans og meldinga om at de hadde tatt pant i bilen hans.
Dette er dessverre ingen enestående historie. Mange regninger blir sendt digitalt og kan lett bli oversett. Finanstilsynets statistikk over inkassosaker viser at antallet har vokst fra fem millioner inkassosaker i 2010 til 9,7 millioner saker i 2018. Å kjøre småbeløp til namsmannen er «big business» for inkassoselskapene. I 2018 mottok namsmenn 447 000 nye utleggsbegjæringer, en fordobling på åtte år. De fem siste årene har Namsfogden gjennomført 800 til 950 tvangsutkastelser per år bare i Oslo, ifølge Dagens Næringsliv 16/3 – 19.
Siden 2011 har nordmenns private gjeld økt fra 2343 milliarder til 3357 milliarder kroner, ifølge SSB. Økende forbrukslån til høye renter har nå passert 112 milliarder. Samtidig er boliglånsrenta og strømregningene på full fart oppover – og vil forsterke problemet. Økt spillegjeld ødelegger også mange familier.
Store profitter
Ifølge Aftenposten 20/1 i år har inkassoselskapene en fortjeneste som er fem-seks ganger høyere enn det som er vanlig i næringslivet. Aftenposten har sett på overskuddene og lønnsomheten til de største inkassoselskapene i Norge i årene 2013 til 2017. Tallene viser at seks av de ni inkassoselskapene har en gjennomsnittlig avkasting på egenkapitalen som er 40 til 75% årlig etter skatt.
Melin Collectors AS krever inn ubetalte regninger fra legekontorene og var det mest lønnsomme selskapet. I Melin steg resultatet etter skatt fra 1,3 millioner kroner i 2013 til 69,3 millioner i 2017.
Ni millioner til inkassosjef
Det er ikke så lett å finne hva toppene i inkassobyråene tjener, men en indikasjon er at daværende Lindorff -sjef Klaus-Anders Nysteen, tok ut ni millioner i lønn og bonuser i 2016, ifølge Dagens Næringsliv 24/2 – 17. Han var for øvrig tidligere direktør for det statlige eiendomsselskapet Entra og hadde hovedansvaret for å forberede og gjennomføre privatisering og børsnotering av selskapet.
Få reguleringer
Reglene er spesielt gunstig for inkassobyråene i Norge. Rett nok bestemte nylig Justisdepartementet å fryse inkassosalærene. Men dette hindrer ikke superprofitten. Innkrevingen er i stor grad digitalisert, og byråene har små utgifter og tar ingen risiko. Det er det offentlige og kundene som må ta hele regninga.
SV la 12. mars fram et forlag for Stortinget for å begrene en del av inkassobyråenes profitt og legge mer ansvar også på långiverne. Men under det rådende markedsliberalistiske systemet, vil forslaget gå en uviss skjebne i møte.
Også publisert som leserinnlegg i Fædrelandsvennen - litt forkorta.
Les også:
Én kommentar til «Inkassoselskapene med superprofitter»