Lærerprofesjonen har vært under angrep i lang tid
Norsk skole står ved et vendepunkt. Politikere og skolebyråkater har i flere tiår bevisst undergravd lærerprofesjonen, med Utdanningsforbundet som medspiller. Dette er aktualisert med flere eksempler de siste ukene:
På Trosterud barneskole i Oslo har den erfarne lærer Pål Finstad fått refs fra rektor for å ha lagt IPad-ene bort noen måneder for å forbedre elevenes lese- og skriveferdigheter. Som lærer og skolepolitiker Bjørn Revil skriver i Klassekampen 12/3 er Finstad den første læreren i historien som blitt truet med oppsigelse fordi elevenes hans faktisk lærte noe!
I Ytring på NRK forteller lærer og skribent Eric Winther om sine erfaringer fra videregående skole under overskriften «Elevdiktaturet». Han skriver om hvordan bøllene i klasserommet mobber andre elever, men når læreren prøver å stoppe dette, sender mobberne en klage til rektor – og læreren blir kalt inn på teppet på rektors kontor.
Dette får meg til å tenke på Prøysens vise Bakvendtland der «øst er vest og fem og to er ni». I en strofe konkluderer han:
«Når barna første dagen går til skolehusets grindSå starter de i sjuende klasse når de skrives innSå blir de flyttet nedover i klasser pø om pøOg så slutter de i første klasse dumme som et brødJa i Bakvendtland der kan alt gå anDer er de like tøysete og rare alle mann»
Systemkrise
Spøk til side: Norsk skole er i krise. Norsk ungdom vil ikke bli lærere. Og flukten fra yrket er stor. Lønns- og arbeidsvilkårene har blitt dårligere. Lærere og elever utsettes for mer vold. Mange elever nekter å gå på skolen fordi de føler seg utrygge.
Det er en systemkrise som har mange årsaker, men kan summeres opp i at lærerne ikke lenger har noen autoritet, verken i klasserommet eller i samfunnet ellers. Det har vært en bevisst politikk gjennom flere tiår å gradvis nedbygge lærerprofesjonen. Politikere fra skiftende regjeringer og alle partier har ansvaret for dette.
Et typisk eksempel på dette er da Trond Giske var kirke-, utdanning og forskningsminister under Stoltenbergs første regjering 2000 – 2001. Rundt årtusenskiftet ble IKT for alvor lansert i skolen. Han sa i 2000: “IKT ville revolusjonere måten vi lærer og underviser på». Videre mente han: «Lærerne blir i hovedsak en veileder i stedet for en undervisningsforeleser».
Seinere har en allianse mellom politikere, skolebyråkrater, databransjen og lærernes arbeidsgivere i KS i tiår arbeidet for å gjøre lærerne til statister i klasserommet. Virkemidlene har dels vært å gjennomføre en rigid testskole som gradvis har ført til kunnskapsnivået er blitt dårligere år for år.
Høyre og FrP er like ansvarlig for å nedbryte lærerprofesjonen. Høyre har gått i spissen for å gjennomføre en konkurranseskole med et stort byråkrati der omfattende testing skal styre utviklingen av skolen. Fra Frp-hold er det foreslått at elevene skal kunne sette karakter på læreren, og de har gått inn for å svekke lærernes stillingsvern.
Den store lærerstreiken sommeren og høsten 2014 var lærernes opprør for å forsvare sin profesjon. Denne skjedde til tross for at Utdanningsforbundets ledelse enstemmig anbefalte lærerne å stemme ja til et forslag som ville føre til mer bunden arbeidstid som igjen ville styrke ledelsens makt over sine lærere.
Paragraf 9a
Men tilbake til lærer Eric Winter som mener Opplæringslovens paragraf 9a er årsaken til situasjonen i norsk skole. Paragrafen slår fast at det er elevens subjektive erfaring som skal legges til grunn: Om en elev føler seg krenket av medelever eller læreren, så er eleven krenket. Når en lærer må gå imellom for å avverge utagering, kjenner mange på usikkerhet for hva konsekvensene vil bli.
Mange lærere er dermed redde for å gripe inn både når de selv blir angrepet, og i konflikter mellom elever. Konsekvensen av å gripe inn kan føre til at de får en såkalt 9a-sak mot seg der de blir anklaget for å krenke eleven, må unnskylde og blir omplassert eller avskjediget. 9a er en trussel mot lærernes rettsvern. Fra 2017 har paragraf 9a i opplæringsloven gitt foreldre og elever en ny mulighet som har innskrenket lærernes rettigheter – og den ble innført med Utdanningsforbundets velsignelse!
Winter skriver:
«Når læreren ikke lenger våger å være lederen, oppstår det som regel strid om å innta alfarollen i klasserommet. Og siden elevene ennå ikke er voksne, ikke er utdannede pedagoger og enkelte heller følger jungelens lover for maktutøvelse, er det gjerne de mest utagerende elevene som inntar maktrollen.
Makten tas ved å konstant snakke i timene slik at læreren ikke slipper til, gjerne gaming med lyden på, beina på bordet, kasting av gjenstander, seksuelle tilrop eller uthengning av de elever som ennå ikke har klart å gjøre seg helt usynlige i klasserommet. Den fullstendige liste over maktstrategiene blir for lang å nevne her.»
Alt er snudd på hodet. Jeg skreiv i en artikkel i 2015:
«Endringene i skolen rokker ved en eldgammel konvensjon: overlevering av kunnskap skjer fra en generasjon til en annen, legemliggjort i forholdet mellom den erfarne fagpersonen og eleven/ lærlingen. Ved å forrykke dette forholdet utsetter vi våre ungdommer for et pedagogisk eksperiment av uante konsekvenser.»
Så nå er vi endt opp her. Dessverre er situasjonen mye mer alvorlig enn i Prøysens Bakvendtland der de er «like tøysete og rare alle mann».
Denne teksten er også publisert som kronikk i Fædrelandsvennen
Les også:
