Hvem ønsker gruvedrift til havs?

Illustrasjon: T. Vestaas

Den norske staten har gjennom mange år forberedt mineralutvinning til havs. Først i år ga Stortinget endelig klarsignal til å gjøre Norge til det første landet i verden som begynner slik virksomhet. Dette møter en bølge av protester nasjonalt og internasjonalt som stempler Norge som et land som går i spissen for å rasere havbunnen. Hvem står bak dette presset på å åpne enorme sårbare områder for en virksomhet som ingen aner konsekvensene av?

I to artikler vil jeg prøve å besvare dette spørsmålet, først ved å se på de nasjonale aktørene som står bak forberedelsene til mineralleiting og utvinning til havs.

Private selskaper skal drive kartlegging og utvinning

Niende januar  i år stemte flertallet på Stortinget (Ap, Sp, Høyre og Frp) for å åpne for leiting og utvinning av mineraler på havbunnen. Det dreier seg om et område i Grønlandshavet og Barentshavet på 281 000 kvadratkilometer. Olje- og energiminister Terje Aasland mener at mineral-opphenting fra dyphavet kan bli et «industrieventyr». Vi får høre at gruvevirksomheten til havs skal skaffe verdifulle mineraler til «det grønne skiftet».

Regjeringen påstår at det i første omgang dreier seg om kartlegging, men miljøbevegelsen mener at å åpne for dette er identisk med å åpne for utvinning. Slik tolker også FrP vedtaket. Det er da også private selskaper som skal stå for kartlegging med tanke på framtidig utvinningen. Regjeringen overlater altså til private lisenshavere å kartlegge både mineralforekomster og miljøkonsekvenser på et lite område uten å vurdere helheten av påvirkningen på økosystemet i havet. Disse selskapene har selvsagt egeninteresse av å starte utvinningen.

Vedtaket trosser alle faglige råd og protester, ikke bare fra miljøbevegelsen, men fra en rekke land og store multinasjonale selskaper som Google, Samsung, Northwolt, BMW, Volkswagen, Tesla og Volvo. Spørsmålet blir derfor hvorfor Norge likevel ivrer etter å starte opp mineralutvinning på havbunnen som det første landet i verden. Det har uten tvil foregått lobbyvirksomhet i kulissene i lang tid for å få dette til.

 «Det stinker av denne prosessen»

Myndighetene har arbeidet for å få selskaper interessert i gruvedriften til havs. Store aktører som Equinor og Aker vil ikke delta, så mindre aktører er på banen. Nettavisen Filter Nyheter avslørte at i februar 2023, altså nær ett år før vedtaket i Stortinget, inviterte Petroleumstilsynet «sentrale enkeltaktører» til å fortelle om hvordan de ville gå fram for å utvinne havbunnsmineralene. Selskapene fikk blant annet beskrive «teknologi som tenkes brukt» og «sannsynlige produksjonsmetoder». 

Disse «sentrale aktørene» dreide seg om de tre små selskapene: Loke Marine Minerals, Adepth Minerals og Green Minerals. Disse selskapene er i utgangspunktet tomme skallselskaper med en håndfull ansatte uten kompetanse på gruvedrift, men består av personer som har lang fartstid på norsk kontinentalsokkel fra olje- og gassbransjen.

Petroleumstilsynet har myndighetsansvaret for sikkerhet, arbeidsmiljø og beredskap på norsk sokkel og fører tilsyn med selskapene som opererer der.

Leder i Greenpeace Norge, Frode Pleym, har sterke ord å si om Petroleumstilsynets møter med disse selskapene: Til Filter Nyheter sier han at han synes det stinker av hele prosessen.

«Staten har tydeligvis et sett med spilleregler for miljøfaglige myndigheter og sivilsamfunn, og noen helt andre regler for gruveselskapene. Jeg lurer veldig på hvilke ord vi ville brukt om denne åpningsprosessen hvis den hadde funnet sted i land vi ikke liker å sammenligne oss med», sier han til Filter Nyheter.

Pleym mener dette viser at Olje- og energidepartementet og departementets underliggende direktorater på egen hånd har bestemt seg for at Norge skal åpne for gruvedrift på havbunnen: «De regner frekt med å få det som de vil, uten noen hensyn til de demokratiske spillereglene vi har i Norge.»

De tre selskapene har fått forskningsmidler fra Forskningsrådet

De tre selskapene er med på prosjekter som finansieres av Forskningsrådet. Allerede i mai 2021 meldte Oslo Børs at Green Minerals har fått 11 millioner fra Forskningsrådet via ordningen Skattefunn. Det framgår av begrunnelsen at selskapet skal drive mineralutvinning til havs. Dette skjer altså nesten to år før vedtaket i Stortinget om åpningsprosessen.

Både Loke Marine Minerals og Adepth Minerals er prosjektpartnere på et forskningsprosjekt ledet av Senter for dyphavsforskning ved Universitetet i Bergen som skal undersøke om dyphavsgruvedrift på den arktiske midthavsryggen kan foregå bærekraftig, og unngå alvorlig skade på miljøet. Prosjektet har blitt tildelt 13 millioner kroner av Norges forskningsråd.

I august i fjor beskrev Aftenposten hvordan daværende forskningsminster Ola Borten Moe (Sp) hadde møtt ledelsen i Loke Marine Minerals i mai 2022, før han så kjøpte aksjer i Kongsberggruppen i januar 2023. Det fikk Stortingets kontrollkomité til å spørre Moe om han var involvert i Regjeringens senere beslutning om å åpne for mineralutvinning.  Kongsberggruppen eier en stor aksjepost i Loke Marine Minerals.

I neste artikkel vil jeg se på de internasjonale  aktørene som står bak forberedelsene til mineralleiting og utvinning til havs.

Les også:

Norge skal drive gruvedrift på havbunnen etter ordre fra USA