Publisert i Argument Agder 9/9 - 22. Illustrasjon: T. Vestaas
En rekke kommuner i Agder velger å bruke Googles billige skoleløsninger i grunnskolen. Det er å slippe overvåkingskapitalismen inn i skolestua. Alle foreldre bør kreve at kommunen kan dokumentere at deres barns persondata ikke blir misbrukt.
Google var rundt århundreskiftet en liten bedrift i Silicon Valley som holdt på å gå konkurs. Da oppdaget de at de digitale sporene brukerne la igjen, kunne brukes kommersielt. Til da hadde det ekstra dataene som ikke ble brukt til å forbedre tjeneste til brukerne, blitt sett på som et avfallsprodukt: «dataeksos».
Google er i dag blant verdens største selskaper på linje med de fire andre teknogigantene: Apple, Amazon, Microsoft og Facebook. Og alle disse lever av å samle personopplysninger om oss alle. De har ett mål: at vi skal legge fra oss så mye digital informasjon som mulig som de via datameglere kan selge videre til forsikringsselskaper, helseaktører, arbeidsgivere, private og offentlige organisasjoner og institusjoner, etterretningsvesen osv.
Den amerikanske dataeksperten Edvard Snowden avslørte i 2013 hvordan amerikansk og britisk etterretning systematisk registrerte og overvåket datatrafikken i verden. Alle ble overvåket. Som mottiltak vedtok EU i 2018 GDPR. (EUs personvernforordning) som slår fast at persondata ikke skal behandles utenfor EØS – området uten helt spesielle grunner.
Google forsikrer at de ikke skal bruke informasjon om elever og ansatte i skolen til kommersielle formål. Men hva betyr det? Det er altså grunn til å være skeptisk. Google lager profiler over enkeltpersoner – og elevene bruker også Google på andre maskiner utenfor skoletida. Det er dette de har lært å bruke på skolen! Og da har de ikke den samme beskyttelsen.
Et kjernespørsmålet er om det er risiko for at persondata blir sendt til usikre tredjeland. I en artikkel i Argument Agder 25/8 med overskrift «Googles skoleløsninger forbudt i Danmark» skriver vi at Det danske datatilsynet har oppretthold forbudet mot bruk av Google Chromebook og programløsningen Google Workspace for Education i Helsingør kommune. I møtet mellom Helsingør kommune og Det danske datatilsynet 19/8 innrømmer nå kommunen at det er høy risiko ved databehandlingen ved bruk av Googles skoletjenester.
Den amerikanske dataeksperten Edvard Snowden avslørte i 2013 hvordan amerikansk og britisk etterretning systematisk registrerte og overvåket datatrafikken i verden. Alle ble overvåket. Som mottiltak vedtok EU i 2018 GDPR. (EUs personvernforordning) som slår fast at persondata ikke skal behandles utenfor EØS – området uten helt spesielle grunner.
Google forsikrer at de ikke skal bruke informasjon om elever og ansatte i skolen til kommersielle formål. Men hva betyr det? Det er altså grunn til å være skeptisk. Google lager profiler over enkeltpersoner – og elevene bruker også Google på andre maskiner utenfor skoletida. Det er dette de har lært å bruke på skolen! Og da har de ikke den samme beskyttelsen.
Et kjernespørsmålet er om det er risiko for at persondata blir sendt til usikre tredjeland. I en artikkel i Argument Agder 25/8 med overskrift «Googles skoleløsninger forbudt i Danmark» skriver vi at Det danske datatilsynet har oppretthold forbudet mot bruk av Google Chromebook og programløsningen Google Workspace for Education i Helsingør kommune. I møtet mellom Helsingør kommune og Det danske datatilsynet 19/8 innrømmer nå kommunen at det er høy risiko ved databehandlingen ved bruk av Googles skoletjenester.
Det danske datatilsynet skrev at det kan ikke utelukkes at følsomme personopplysninger om elever og lærere blir overført til usikre tredjeland uten den nødvendige sikkerheten. Det danske datatilsynet bemerker også at Google i flere tilfeller opptrer som dataansvarlige som behandler personopplysninger til egne formål.
Det danske datatilsynet skrev at det kan ikke utelukkes at følsomme personopplysninger om elever og lærere blir overført til usikre tredjeland uten den nødvendige sikkerheten. Det danske datatilsynet bemerker også at Google i flere tilfeller opptrer som dataansvarlige som behandler personopplysninger til egne formål.
I utgangspunktet er det den enkelte norske kommune og skole som er ansvarlig for å vurdere digitale løsninger som tas i bruk og sørge for at den ivaretar elevens personvern. Men dette er svært krevende. Det trengs en nasjonal strategi for å verne om elevens personvern. Det burde vært bygd opp en nasjonal digital plattform for utdanning som fungerte mest mulig uavhengig av datagigantene, og som hadde som mål å beskytte personvernet for elever og lærere. Norge har jo egne nasjonale løsninger som Helsenorge , NAV, Altinn osv. Hvorfor ikke for skole?
Les også:
