Finanskapitalen er ute etter pengene dine. Det skjer på forskjellige måter: De vil prakke på deg dyre forbrukslån. De vil lokke deg til å spille bort pengene dine. De vil få deg til å investere i spekulative eiendomsprosjekter.
Jeg treffer ingen som forsvarer finanssektorens mest spekulative sider. Til og med finansminister Siv Jensen sier hun vil sette grenser for finanssektoren, f.eks. når det gjelder kapitalflukt og skatteunndragelse i skatteparadis og aggressiv markedsføring av forbrukslån.
Hvordan skal vi se på disse stygge sidene ved kapitalismen som til og med besteborgere ser ut til å reagere på? Er det mulig å skjære vekk de verste utvekstene og skape en «kapitalisme med et menneskelig ansikt»?
Lite eller ingenting skjer. Tvert i mot. De reformene som er prøvd innført for å regulere finanssektoren etter finanskrisa for ti år siden, har vært kosmetisk. I USA har president Trump fjernet Dodd-Frank reformene som ble vedtatt i 2010 for å få noe kontroll over spekulasjonsøkonomien. EUs finanstilsyn, som Norge er underlagt takket være regjeringspartiene pluss Arbeiderpartiet, ønsker å liberalisere finanssektoren ytterligere.
UNCTAD, FNs generalforsamlings hovedorgan for handel og utvikling, publiserte i fjor «Trade and Development Report 2017» der de pekte ut finanssektoren som hovedproblemet for den globale økonomien. Ingen norske papiraviser har ifølge Atekst omtalt denne rapporten.
FN-organet peker ut finansbransjens dominans over den økonomiske utviklingen som hovedårsaken til økende ulikhet, gjeldstyngede økonomier, økonomisk usikkerhet og liten vekst. De ber om en ‘new deal’ for hele verden.
I forbindelse med UNCTAD styremøte for handel og utvikling uttalte hovedforfatter av rapporten og leder for avdeling for globalisering og utviklingsstrategier, Richard Kozul-Wright, at det er finansbransjen som har formet den globale økonomiske politikken.
— Finans – ikke handel, ikke teknologi – har vært den dominerende kraften i å utforme den globale økonomien de siste 30 årene, sier han.
FN-organet mener markedsstyringa av økonomi og politikk har tatt overhånd, noe som har kommet til syne gjennom en eskalerende globaliseringsprosess som de kaller hyperglobalisering.
Den italienske mafiaeksperten Robert Savianos bok «ZeroZeroZero» (på norsk i 2014) viser hvordan de store bankene deltar i hvitvasking av narkopenger. Hans konklusjoner er klare: «Hvitvasking lønner seg». «Verdens finanssentra holder seg flytende ved hjelp av kokainpenger.»
Eva Joly kaller skatteparadisene «for hjertet av kapitalismen». Det er her svart og hvit kapital møtes, det er her det skjer hvitvasking av utbytte fra menneskesmugling og narkosalg. En voksende mafia gror fram globalt i allianse med finanssektoren.
Konklusjonen min er at det mange oppfatter som utvekster på en ellers velfungerende kapitalisme, i realiteten er et uttrykk for kapitalismens sjel og framtid. Gravejournalistikk er derfor viktig for å vekke folk fra dvalen og vise hva slags verden vi lever i.
Den mest presise betegnelsen på vår epoke er «finanskapitalens diktatur». Verden må organiseres på en annen måte, men la oss først bli enig om diagnosen. Derfra kan vi diskutere midlene som må til for å kurere pasienten.
Det er en setning her, som jeg ikke er uenig i, men som jeg tror det lett kan overvurderes betydningen av: «Gravejournalistikk er derfor viktig for å vekke folk fra dvalen og vise hva slags verden vi lever i.»
Disse journalistene graver og graver. De kan gi oss et innblikk i mange tilsynelatelsesformer som dagens kapitalisme har. Men jeg tror ikke det fører til noen forandring. det kan føre til at noen håndfull mennesker samler seg og er enig om at tilstanden ikke er ønskelig.
En vei ut av denne makterobringen må være at en innser at nasjonalstatene er det beste grunnlaget for at folket kan gjøre sin vilje gjeldende. På mange måter vil dette imidlertid bli sett på som en tilbakegang, som noe reaksjonært og direkte farlig. Her står høyresosialdemokratiet sammen med liberale borgerlige krefter som de i lang tid har vekslet om å utøve makten sammen med.
Mye av retorikken derfra går på å utmale «høyrepopulismen» som den største trussel i vår tid, gjerne trekke paralleller tilbake til Hitler og co. Restriksjoner mot fri vandring av mennesker, være seg arbeidsvandring, flyktningstrømmer, blir sett på som ettergivenhet i forhold til disse krefter.
Og her biter mye av venstresiden også på og blir pådrivere for et slikt virkelighetsbilde. Venstrepartier er dypt spaltet mellom urbane kosmopolitter og de med en mer nasjonal forståelse av hva løsningen skal gå ut på.
Det mest synlige eksemplet er fra Tyskland, hvor Sahra Wagenknecht blir brennmerket som «AfD-light» fordi hun ikke er for fri migrasjon, men søker en mer balansert og løsningsorientert politikk i slike spørsmål.
Jeg vil gjette at høyresosialdemokratiet, stått overfor sin dype krise, vil kunne komme til å alliere seg med mer eller mindre anarkistiske krefter langt til «venstre». Dette kaller på en årvåkenhet mot dette.
Like sikkert er det at den handelskrig som er under oppseiling kan bidra til at «proteksjonisme» blir den store trussel. Og det er ikke tvil om at disse tingene som kan skje i kjølvannet av Trumps ulike utspill kan føre til en labil tilstand. da vil det være sterke krefter som vil gå inn for en global orden , en superimperialistisk orden, og dyrke den forestilling at frihandel skal sikre verdensfreden.
Min mening blir at Trump sikrer amerikanske interesser slik som alle presidenter før ham har gjort. Han er verken verre eller bedre enn noen før ham.
Hvis det skjer det som enkelte spår, som kjenner til hvordan børsene virker, så kan det føre til stor uro i markedene. Jeg vil mene at den globaliserte kapitalismen har har nådd et punkt hvor den har tappet ut sine utviklingsmuligheter og hvor en kan se for seg at mer regionale, nasjonale og lokale markeder vil få større betydning.
Det kan også gi rom for sosialistiske løsninger. Men jeg vil samtidig mene at noe «verdensrevolusjonært» perspektiv vil være et blindspor på alle mulige måter. Det som eventuelt kunne være «revolusjonært» måtte være om et statshandelsprinsipp kunne ha vunnet innpass, d.v.s. at all handel reguleres gjennom ulike bilaterale avtaler.
Takk for innspill. Jeg tror vi er enig om det meste. Avslørende journalistikk er viktig, men selvsagt ikke tilstrekkelig for å sette en stopper for finanskapitalen. Til det trengs en folkelig mobilisering som krever et enormt arbeid.